Ni av ti barn går i barnehage, og 40-60 prosent av barnas matinntak skjer nettopp der.
– Fornuftig påvirkning i barnehagen er spesielt viktig for barna med lavere sosioøkonomisk status. De barna som også gjerne har størst risiko for å bli overvektige. Når vi vet hvor vanskelig det kan være å endre spisevaner i voksen alder, skjønner man også betydningen av å få gode vaner som barn.
Det sier klinisk ernæringsfysiolog Runa Spilling i Orkla Foods Norge, som til høsten lanserer konseptet Bare Bra Mat for norske barnehager. Hun har variert arbeidsbakgrunn innen idrett for barn og unge, psykiatri og somatikk og har blant annet holdt kurs for familier med overvektige barn. Nå er hun tildelt en ekspertrolle som retter seg mot riktig ernæring for barn.
Vanskelige kostholdsvalg
Mellom 15 og 17 prosent av alle norske 8-åringer er overvektige, viser tall fra Folkehelseinstituttet.
Undersøkelser gjort i 2013 viser også at andelen barn med overvekt og fedme er 50 prosent høyere på landsbygda enn i byene. Andelen varierer også med foreldrenes utdanningsnivå, og er 30 prosent høyere blant barn av mødre med lav utdanning enn blant barn av mødre med høy utdanning. Skilsmisse hos foreldrene er også en risikofaktor for fedme og overvekt: Andelen barn med fedme og overvekt er 50 prosent høyere blant barn med skilte foreldre sammenlignet med barn av gifte foreldre.
– Hva er årsaken til at risikoen for å bli overvektig som barn er større i de lavere sosioøkonomiske delene av samfunnet?
– Det er et sammensatt, og samtidig betent tema. Det handler om flere faktorer som sammen kan påvirke foreldrenes forutsetninger for å gjøre de riktige kostholdsvalgene for sine små. Dette kan være lavere utdanning, mindre penger, mindre gode kunnskaper om kosthold - og ugunstige matvaner man har med seg fra andre kulturer.
– Vi blir pepret med informasjon om hva som er sunt og ikke, og da skal man holde tunga rett i munnen. Foreldre med lavere sosioøkonomisk status kan ha andre forutsetninger både for å forstå og ta til seg informasjon, og andre muligheter til å handle inn. Det som ligger i ferskvaredisken er jo gjerne dyrere enn fossen mat. Frosne matråvarer kan ofte kreve mer kreativitet og kunnskap på kjøkkenet for å lage gode måltid som barna liker. Har man ikke det, er det ikke sikkert den fornuftige maten blir like god i barnas munn - og da er det lett å havne i en dårlig spiral, sier ernæringsfysiologen.
Hun peker på strømmen av artikler som stadig forteller oss hva som er sunt og ikke. Gjerne det helt motsatte av hva de samme nyhetene sa i forrige uke.
– Er det Klikk, KK, bloggere eller andre som sitter på fasiten? Det er ikke alltid lett å vite i «ernæringskaoset» som ofte fokuserer på detaljer fremfor helheten i kostholdet. Har man høyere sosioøkonomisk status har man gjerne en omgangskrets der man kan ha konstruktive diskusjoner. Kanskje kjenner man fagfolk som vet mer om temaet, sier Spilling.
Når er barna overvektige?
– Hvordan vet man når barna går fra å være litt «gode og runde» til å være i risikogruppen for overvekt?
– Akkurat dette er et tema der det er fort gjort å skape både forvirring og hysteri. For mange babyer er det helt naturlig med Michelin-kropp. Eller hvis treåringen plutselig blir litt rundere før lengdeveksten plutselig kommer. Utviklingen skjer i ulikt tempo, og plutselig skyter de i været. Men; etter at barna har fylt fem, og de i en lang periode bare legger på seg uten å strekke seg i høyden, kan det være grunn til å vurdere om man må se på kostholdet. Vi har også en egen BMI-skala for barn (iso-BMI) som kan bidra til å veilede, sier Spilling.
Hun medgir at det er nærmest umulig å gi noe standardsvar på akkurat dette.
– Du kan ha to tolvåringer, der den ene ser ut som den er seks, og den andre 16. Her er det viktigere å se på balansen. Det er veldig mye hysteri knyttet til akkurat dette, og kanskje særlig blant de foreldrene som har høyere sosioøkonomisk status. Det viktigste er at barna får et sunt forhold til mat og kosthold. De må lære at det er greit å spise en is av og til, men ikke kake hver dag. De må også få trygghet i at kroppen utvikler seg i ulikt tempo og de har sin utviklingskurve.
Stigmatiserende overvekt
Andelen barn med overvekt og fedme i Norge økte over tid fram til begynnelsen av 2000-tallet. Deretter har tallet stabilisert seg. Barn i Sør-Europa er de som har høyest andel barn med overvekt og fedme. Det viser data Verdens helseorganisasjon (WHO) har hentet inn fra 2015 til 2017. Kypros, Hellas, Italia, Spania, Malta og San Marino har den høyeste andelen av overvektige barn i Europa. Mellom 18 og 21 prosent av gutter sliter med fedme i de seks landene, ifølge rapporten fra WHO.
For mye fett, salt og sukker i kostholdet, som gjerne inneholder både snacks, søtsaker og sukkerholdig drikke, og lite frukt og grønnsaker og fysisk aktivitet er de viktigste årsakene til det, ifølge en artikkel i ABC Nyheter.
– Nyere forskning viser blant annet at prosessene som tetter blodårene kan begynne å utvikle seg fra veldig ung alder, og vesentlig tidligere enn man trodde før. Jeg har selv vært borti tenåringer i Norge som har utviklet livsstilssykdommer på grunn av ugunstig livsstil. Det er noe jeg virkelig ikke håper blir vanlig i Norge, sier Spilling.
– Hva er de mest alvorlige konsekvensene av overvekt i ung alder?
– Alle de prosessene som er en konsekvens av overvekt hos voksne starter tidligere. Jo tidligere man blir overvektig, jo større er risikoen for å få blant annet diabetes type to, hjerte- og karsykdommer, ulike former for kreft, og generell redusert livskvalitet. Det er det helsemessige, sier hun, og legger til at de sosiale og psykiske konsekvensene kan være vel så alvorlige.
– Overvekt er voldsomt stigmatiserende. Det å få kommentarer eller bli mobbet på grunn av overvekt, opplevelsen av ikke å passe inn i moten, ikke være god i idrett.. Det er banale ting, men for barn og unge betyr det veldig mye i «finne seg selv-fasen». Her er risikoen stor for at man havner i en ond sirkel og føler at man ikke passer inn, noen kan bli deprimert, isolerer seg, og blir kanskje sittende inne og spille spill heller enn å være ute og røre på seg.
– Fort gjort å bli forvirret
For mange småbarnsforeldre er gjerne morgenen den travleste tiden på dagen. De dagene det er ekstra travelt, rekker man kanskje ikke frokost verken til store eller små.
– Mange barn spiser frokost og lunsj i barnehagen, og blir kanskje hentet så sent at det er behov for enda et måltid. Da blir det gjerne bare ett eller to måltid hjemme, og resten i barnehagen. Da blir det den maten som setter referanser for vanene seinere i livet, de matopplevelsene som skaper assosiasjonene man tar med seg inn i voksenlivet. Man kan ikke undervurdere de barnehageansatte og deres rolle i å legge de grunnleggende matvanene, sier Spilling.
I dag er nesten halvparten voksne nordmenn overvektige.
– Har man dårlige kostvaner fra man er små, er det vanskelig å snu på de og få på plass gode vaner. Jeg har selv prøvd. Selv med min bakgrunn synes jeg det er vanskelig, med alle de fristelsene vi utsettes for.
Spilling synes ikke det er rart at kostholdet varierer mye i barnehagene.
– De ansatte er jo vanlige folk som lever i et samfunn som flommer over av informasjon om mat og kosthold. Det er fort gjort å bli forvirret.
Råd til de ansatte
– Hvilke råd har du til de ansatte i barnehagene for å gi barna best mulig matvaner?
– Det samme som jeg sier til alle som jobber med mat og helse: Det første man må gjøre, er å legge bort alle subjektive oppfatninger om kosthold, helse og hva som er rett og galt. Vi må ta på oss de objektive øynene. Hva er det barna trenger? Hva sier egentlig anbefalingene, sier hun, og peker på de offisielle kostholdsrådene fra Helsedirektoratet.
– Det er en forsvinnende liten del av befolkningen som faktisk klarer å leve etter disse rådene. Under 20 prosent. Da har vi ikke noe reelt grunnlag for å si at de ikke fungerer. Helsedirektoratet ønsker jo ikke at befolkningen skal være overvektig, og rådene er basert på nøye overveielser. Langt bedre enn det du finner på Klikk og KK, sier Spilling, og legger til:
– Setter man seg inn i anbefalingene, har man et veldig godt utgangspunkt. Hva er riktig brød, pålegg, og hva er de beste matvarene for barna? Videre er det et godt utgangspunkt for å vurdere om man skal servere varm mat eller kald mat, og hvordan kan man kombinere slik at barna får i seg et godt sammensatt kosthold, sier hun.
Spilling mener det ikke bør være så vanskelig å sette sammen et både sunt og godt måltid. Det trenger ikke være så komplisert.
– Brødmåltid er både enkelt og greit, eller grøt kombinert med frukt, grønnsaker og protein. Det kan være både fullverdig og bra, samtidig som det er noe alle kan servere. Man kan ikke gjøre feil.
Enklere manøvrering
Samtidig advarer ernæringsfysiologen mot å dra det alt for langt. Det er viktigere å skape et fellesskap rundt måltidene, at barna skal oppleve glede i samværet og det sosiale rundt måltidet, enn at barnehagen for eksempel er helt sukkerfri.
– Mange har begynt å innføre regler, og noen kan bli for paniske. Vi vet at barn ikke skal ha for mye sukker, men å ha nulltoleranse blir litt for ekstremt. Gode eksempler på det er blant annet yoghurt og makrell i tomat; matvarer som inneholder litt sukker, men der det positive næringsinnholdet oppveier for det.
I prosjektet Bare bra mat er hensikten å hjelpe barnehageansatte å manøvrere i et vanskelig landskap.
– Det er en nettside der man både kan finne gode råd, oppskrifter, kunnskap og informasjon - basert på de offentlige anbefalingene.
Dermed kan de barnehageansatte indirekte påvirke kostholdet til flere enn barna de har ansvar for.
– Hvis barna kommer hjem med gode matvaner, kan det også påvirke resten av familien. De barnehageansatte er en stjernebrikke i dette. Da er det også viktig at man legger kravene på et fornuftig nivå. Det skal ikke de store endringene til for å gjøre det litt bedre, avslutter hun.
