Hva skal en miljøbarnehage som resirkulerer alt og nesten aldri kjøper noe nytt, bruke 50 000 kroner til? Møt den verdige vinneren av Utdanningsforbundets Klimapris, Ytteren miljøbarnehage.
– Tusen takk! sier styrer i Ytteren miljøbarnehage i Rana kommune, Bjørg Forseng på telefonen.
Hun er ikke rent lite stolt på barnehagen sine vegne og avslører at det ligger mange år med kompromissløs kildesortering bak.
Sjøuhyre på turné
– Det var slik det begynte, med kildesortering. Så ballet det på seg og vi begynte å se nytten i det vi vanligvis kastet. Det ene tok det andre og nå har vi et eget bygg- og konstruksjonsrom, vi komposterer maten og bruker gjenbruksmateriell i alt vi gjør fra møbler til barnekunst, sier Forseng.
Nå har Ytteren barnehage sørget for utsmykking flere steder i kommunen. Et eksempel er arbeidet med maritim forurensning og rydding av søppel som endte opp som kunstutstilling på Rana museum og utsmykning hos Helgeland avfallsforedling.
– Vi tok med oss mye av det vi fant i fjæra og slik ble sjøuhyret fra Ranafjorden skapt. Uhyret har turnert rundt og til og med vært i Canada, men nå har vi fått det hjem igjen.
Ungenes iboende ressurser
– Mange barnehager er gode på miljøarbeid. Hvorfor vant akkurat deres barnehage?
– Det er nok fordi vi ikke holder på med et spesielt prosjekt, men at miljøarbeidet gjennomsyrer alt vi gjør. Allerede i 2005 fikk vi Miljøprisen fra Rana kommune, og ble sertifisert med Grønt Flagg fire år etter. Det har vært en jevn progresjon hele veien, også i pedagogikken, sier Forseng.
Annonse
For det er barna det handler om. Deres medvirkning og iboende kompetanse. De er med på alt og har tilgang til gjenbruksmateriell og møbler laget av paller.
– Ungene har ressursene i seg. Det er vår jobb å legge til rette for å la dem bruke seg selv.
Integrert i hverdagen
Begrunnelsen fra juryen var klar; Ytteren miljøbarnehage har klart å integrere miljøarbeidet i barnas hverdag på en ypperlig måte.
– Ytteren miljøbarnehage har jobbet aktivt med klima- og miljøspørsmål over mange år, og klart å integrere miljøarbeidet i det pedagogiske arbeidet i hverdagen, sier Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, i en pressemelding.
Videre heter det i begrunnelsen at:
«Ytteren miljøbarnehage vil at barn skal få kunnskap, erfaringer og holdninger som kan sette dem i stand til å kunne ta vare på jordkloden, både nå og senere i livet. Prisvinneren sier at en bærekraftig bruk av ressurser er «mer enn en pedagogisk idé, og mer enn et metodisk opplegg. Det er en måte å leve på, og et oppdrag som alltid vil være der».
Deler på kunnskapen
For å dele sine erfaringer med gjenbruk som pedagogisk verktøy, har barnehagen arrangert flere fagkvelder, der ansatte i andre barnehager og skoler, samt lokale politikere, har vært invitert.
Styreren mener det er spesielt viktig at estetikken går igjen i alt de gjør. Det skal ikke være bare søppel som flyter rundt, men sortert i bokser og presentert på en tiltalende måte.
– Det har utviklet seg fra å bli ren søppelsortering til å bli kunstnerisk. Vi begynner med grønnsøppel for de yngste, for eksempel kompostering. De legger noe oppi en gjennomsiktig kompostboks, og observerer hvordan det endrer seg etter bare et par dager. Dette forstår de, selv om de er små, sier Forseng.
– Har du tips til andre som har lyst til å jobbe mer med miljø?
– Velg ett område å fokusere på, for eksempel estetiske uttrykk eller bygg og konstruksjon. I stedet for å jobbe litt med hele feltet, gjør litt på ett område. Så utvider dere etter hvert. Og bruk pedagogikken i gjenbruken. Her er alt barnehagen trenger, som antall, rom og form. Og det kommer ikke fra dyre kataloger, men det som omgir barna til daglig.
– Hva tenker foreldrene om det dere gjør?
– For ti år siden syntes de kanskje at vi bare drev og plukket søppel. Men etter hvert skjønte de pedagogikken i det vi gjør. På brukerundersøkelsen vår har vi et eget spørsmål om gjenbruk, og der skårer vi alltid full pott. Det handler om bærekraft og økonomi, samt ruste ungene for framtiden. Det er visjonen. Praksisen vår preger ungene på den måten at de alltid tenger på hvordan de skal løse en situasjon, hva de skal bruke og på hvilken måte de kan ta vare på det resirkulerte materiellet til senere bruk, sier Forseng.
Gode ambassadører
Hun og resten av personalet motsetter seg overflodssamfunnet vi lever i og liker ikke kjøp- og kastmentaliteten som preger oss.
– Det gjelder mat også. Bruk restene, skjær brødskivene i to så du slipper å kaste halve skiva. Ungene er også veldig gode miljøambassadører hjemme og arresterer ofte foreldrene sine i kildesorteringen. De ser muligheten i alt de finner det være seg en eske, et rør eller annet. Kreativiteten settes umiddelbart i sving, sier styreren med dårlig skjult stolthet.
Det er flere enn Klimaprisen og Rana kommune som har fått med seg jobben den kommunale barnehagen gjør. Nylig ble de invitert til Forskerfrøkonferansen i Oslo i februar til neste år for å fortelle hvordan de integrerer miljøarbeidet i det pedagogiske arbeidet hver eneste dag i Ytteren miljøbarnehage.
– Prisen består blant annet av 50 000 kroner. Hvordan skal dere bruke dem?
– Det har jeg ikke tenkt på. For oss er anerkjennelsen ved å bli tildelt prisen, godt nok. Pengene er bare et artig tillegg. Og det meste av det vi har kommer fra gjenbruk, ja selv møbler, så hva skal vi bruke 50 000 kroner på? ler Forseng.
– Nei, det får vi tenke på senere.
Øverst i saken kan du se de fine bildeserie fra barnehagehverdagne og la deg inspirere.
Om Klimaprisen:
Prisen ble delt ut på et klimaseminar i Lærernes hus i Oslo mandag 31. oktober.
Det er forsikringsselskapet Tryg, Naturvernforbundet og Utdanningsforbundet som samarbeider om prisen.
