Nå har komiteen behandlet normen - her er konklusjonene

Bemanningsnormen for barnehagene blir innført 1. august 2018, men barnehageeiere har fra da ett år seg på å innfri kravene.

Minimumsnormen vil være en voksen per tre barn under 3 år og en voksen per seks barn over 3 år.

Flertallet i komiteen vil ikke gi kommunene mer penger for å innføre normen, men flertallet legger til grunn at regjeringen bidrar til midlertidige beregningsmetoder som medfører at private barnehager så langt som mulig kan motta samme justerte tilskudd som kommunale barnehager ved tilpasninger til nye krav.

Dette kom fram da Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget tirsdag behandlet den foreslåtte lovendringen om bemanning i barnehagene.

• Les også: Enige om normen: Gir regjeringen beskjed om å innfri på seks punkter

Her er komiteens merknader i sin helhet. For oversiktens skyld har barnehage.no uthevet forslagsformuleringer som har fått flertall med fet skrift. Forslagsformuleringer som ikke har fått flertall, er satt i kursiv. Hvem som står bak forslagene er satt i fet skrift, uavhengig av om forslagene har fått flertall eller ikke.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Mani Hussaini og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen, Marianne Synnes og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til proposisjonen. Komiteen avholdt åpen høring i saken 19. april 2018. Komiteen har sendt et brev med spørsmål til statsråd Jan Tore Sanner. Statsrådens svar av 30. april følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen vil understreke at gode barnehager er viktig for barn og foreldre, men også for samfunnet i bred forstand. I 2017 gikk 97 pst. av norske barn i alderen tre til fem år i barnehagen, ifølge SSB. Komiteen mener det gjør barnehagen til en viktig del av utdanningssystemet, selv om barnehage er et valgfritt tilbud. Gode barnehager skal gi barn mulighet til å lære og utvikle seg gjennom lek og nysgjerrighet i trygge rammer. Den sosiale kompetansen, språkforståelsen, andre erfaringer og ferdigheter de får i barnehagen skal gi alle barn et godt grunnlag for et trygt og godt møte med skolen, men utover dette har barnehagen også en svært viktig rolle som arena for integrering og tidlig innsats.
 

Minimumsnorm for grunnbemanning

Komiteen vil understreke at nok ansatte med riktig kompetanse er den viktigste kvalitetsfaktoren i barnehagen, og mener innføringen av bemanningsnorm og pedagognorm er viktig for å sikre alle barnehagebarn et godt tilbud. I NOU 2012:1 «Til barnas beste» understreket Øie-utvalget behovet for krav til grunnbemanning i barnehagene og la fram forslag om bemanningsnorm i barnehagen, og komiteen merker seg at regjeringen nå følger opp utvalgets arbeid i forslaget til bemanningsnorm. Fra Øie-utvalget presenterte sine forslag til bemanningsnorm og pedagognormer det en samlet barnehagesektor som har stilt seg bak kravene. Komiteen merker seg at forslaget fra regjeringen har vakt stort engasjement blant ansatte, foreldre og barnehageeiere, der høringen viser at det er stor enighet om at det er positivt med en norm, men det det også kom en rekke innspill om konsekvenser og bekymringer knyttet til utformingen av regjeringen forslag.

Komiteen merker seg videre at det har blitt løftet en diskusjon om at innføringen av bemanningsnormen vil føre til at noen barnehageeiere vil nedprioritere stedlig leder. Komiteen mener god og tilstedeværende ledelse er avgjørende for en trygg og god barnehage for barna og et godt og utviklende arbeidsmiljø for de ansatte. Komiteen legger til grunn at departementet foretar en gjennomgang av regelverket for krav til stedlig leder og tilser at unntaksbestemmelsen er slik at dette ikke benyttes til å redusere kostnader i sektoren.

Flertallet fremmer med denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for krav til stedlig leder i barnehager, og tilse at unntaksbestemmelsen er slik at den ikke benyttes til å redusere kostnader i barnehagesektoren.»

Komiteen legger også til grunn at regjeringen ved gjennomgang av reguleringen av barnehagesektoren også ser på innretninger i finansieringssystemet som ivaretar et mangfold av barnehager og barnehageeiere. Komiteen mener det i denne sammenheng vil være naturlig å se på hvordan finansieringen ivaretar både antall dager og timer barnehagene har åpent.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, fremmer med denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i sitt videre arbeid med regulering av barnehagesektoren se på modeller i finansieringssystemet som så langt som mulig ivaretar et mangfold av barnehager og barnehageeiere, samt reduserer etterslepet i tilskuddsgrunnlaget overfor private barnehager.»

Flertallet mener et nasjonalt minimumskrav til bemanning vil heve kvaliteten i barnehagene og særlig de barnehagene som i dag har lavest bemanning. Det er likevel slik at sykefraværet i sektoren er høyt og vikarbruk er avgjørende for hvilket antall ansatte som til enhver tid er sammen med barna i barnehagen. Flertallet ber derfor departementet tydeliggjøre forventingene til innkalling av vikarer i kommunale barnehager og at alle relevante kostnader til vikarbruk tas med i regnskapet til kommunene.

Flertallet fremmer med denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre forventningene til innkalling av vikarer i kommunale barnehager og at alle relevante kostnader til vikarbruk tas med i regnskapet til kommunene.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlikene de senere årene som har bidratt til å sikre alle familier med ulik økonomi en likere og bedre tilgang til barnehage. Dette flertallet vil trekke frem at utvidet opptaksperiode, innføring av gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling er eksempler på dette. Videre vil dette flertallet trekke frem at rammeplanen for barnehagene, og nå oppfølging av en norm for antall pedagoger, bemanningsnorm og andre kvalitetskrav, vil bidra positivt til at alle barnehager i hele landet vil følge et minimum av rammer som bidrar til kvalitet. Dette flertallet vil understreke at innføringen av normene sikrer en nedre grense for bemanning og pedagogtetthet og at barnehageeier har ansvar for en forsvarlig bemanning gjennom hele åpningstiden. Dette flertallet er kjent med at aktører i barnehagesektoren har ytret behov for noe omstillingstid fra Stortinget fatter vedtak i saken til lovens bestemmelse om bemanningsnorm trer i kraft. Dette flertallet viser til at barnehagelovens § 26 fjerde ledd gir departementet lovhjemmel til å fastsette forskrift med overgangsregler og legger til grunn at denne bestemmelsen gir departementet lovhjemmel til å fastsette overgangsregler ved innføringen. Dette flertallet forutsetter at denne hjemmelen benyttes for å skape en viss fleksibilitet og at barnehageeiere får frem til 1. august 2019 til å følge kravet til minimumsbemanning.

Dette flertallet fremmer med denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette overgangsregler for bemanningsnorm i barnehagen i forskrift, slik at barnehageeiere har frem til 1. august 2019 til å oppfylle kravet til minimumsbemanning.»

Dette flertallet viser videre til at private barnehager mottar tilskudd på bakgrunn av indeksjusterte regnskapstall som skaper et etterslep på endringer som gjøres i kommunal sektor med 2 år. Dette flertallet legger til grunn at regjeringen i sitt videre arbeid med innføring av loven m/forskrifter bidrar til at man i tiden hvor etterslepet eksisterer, har midlertidige beregningsmetoder som medfører at private barnehager så langt som mulig kan motta samme justerte tilskudd som kommunale barnehager ved tilpasninger til nye krav.

Dette flertallet viser til at kommunene i dag fører tilsyn med både offentlige og private barnehager. Tilsyn er et viktig virkemiddel for å bidra til at alle barn får et barnehagetilbud i tråd med loven og tilhørende forskrifter, og skal bidra til at barnet får et tilbud av god kvalitet, uavhengig av hvilken barnehage barnet går i og hvor i landet barnet bor. Dette flertallet er kjent med at kvaliteten på tilsyn kan variere mellom kommunene og at dagens tilsynsorganisering har medført eksempler hvor man ser ulik tilsynspraksis mellom tilsynsmyndighetens egne barnehager og de privatdrevne. Dette flertallet mener det er behov for å gjennomgå tilsynsordningen for barnehagesektoren som ivaretar et uavhengig tilsynssystem, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ved evalueringen av kommunens tilsynsansvar sikre at det etableres et uavhengig tilsynssystem for barnehagesektoren.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i intensjonen i forslaget, men ønsker en grundigere behandling av saken og ber derfor om at regjeringen legger fram en sak om tilsyn i barnehagesektoren for Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser videre til at barnehageeiere har påpekt at de nye kravene vil skape økonomiske utfordringer. I denne forbindelse legger flertallet til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med informasjon om status for gjennomføring av bemanningsnormen og de merkostnader for både offentlige og private barnehageeiere som sikrer at normen oppfylles i alle barnehager. Flertallet vil særlig peke på behovet for en bærekraftig økonomi i de små private barnehagene ved innføring av normen. Flertallet vil følge innføringen av normer i barnehagesektoren tett, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2019 og våren 2020 med informasjon om hvordan innføringen av bemanningsnormen og skjerpet pedagognorm har påvirket pedagogtettheten og voksentettheten i barnehagene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bemanningsnormen har skapt stort engasjement blant både foreldre og ansatte gjennom foreldreopprøret og barnehageopprøret, og har merket seg innspillene som har kommet. Disse medlemmer vil understreke at norske barnehager i hovedsak gir barn et trygt, godt og forsvarlig tilbud, men er enig i at en god bemanningsnorm er viktig for å sikre alle barn et godt barnehagetilbud. Disse medlemmer viser til at regjeringen på nåværende tidspunkt ikke har sørget for at det foreligger et nødvendig kunnskapsgrunnlag for å behandle flere av problemstillingene foreldre og ansatte reiser.

Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende at normen evalueres for å etterse at kommuner og private eiere tar normen i bruk etter intensjonen, og for å sikre et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til å avgjøre hva slags endringer som eventuelt bør gjøres for å sikre at normen blir et godt kvalitetsverktøy. Disse medlemmer mener en slik evaluering gjerne kan skje gjennom en følgegruppe eller tilsvarende evaluering av partene, foreldre og barnehageeier.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en evaluering av normen, som ferdigstilles senest innen to år etter ikrafttredelse, som skal bidra til at kommuner og private eiere tar normen i bruk etter intensjonen og gir et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til å avgjøre hva slags endringer som eventuelt bør gjøres for å sikre at normen blir et godt kvalitetsverktøy.»

Disse medlemmer viser til tydelige tilbakemeldinger fra KS og mange kommuner om at de korte tidsfristene, manglende finansiering og at normen innføres midt i et budsjettår uten mulighet til å planlegge kommunebudsjetter på en god måte, gjør gjennomføringen i hver enkelt barnehage krevende. Situasjonen er særlig utfordrende for de private barnehagene som ligger i de til sammen 141 kommunene som ikke oppfylte normen i 2016 og/eller 2017. Dette er fordi private barnehager mottar sine tilskudd basert på det tilskuddet kommunens egne barnehager mottok to år tidligere. Disse medlemmer er særlig bekymret for de minste og ideelle barnehagene som har aller dårligst forutsetninger for å gjennomføre de nye kravene uten finansiering, og frykter konsekvensen kan bli at mange små og ideelle barnehager må legge ned, selge til kommersielle barnehagekjeder eller ty til utstrakt bruk av dispensasjoner. Disse medlemmer mener at barn bør ha lik rett til økt voksentetthet uavhengig av barnehagens eierform

Disse medlemmer viser videre til at statsråden ikke har tatt initiativ til å skaffe oppdaterte tall om barns oppholdstid i barnehagen, og i svaret til komiteen viser til en undersøkelse fra 2011. Disse medlemmer mener det er behov for oppdaterte tall om barns faktiske oppholdstid for å kunne tilpasse normen best mulig til faktisk oppholdstid. Det bør også vurderes om en ny Barnetilsynsundersøkelse også skal se på når på dagen barna oppholder seg i barnehagen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ny Barnetilsynsundersøkelse for å få oppdatert informasjon om barnas oppholdstid i barnehagen og når i løpet av barnehagedagen barna oppholder seg i barnehagen, og vurdere behovet for endringer i bemanningsnormen knyttet til dette.»

Barne- og ungdomsarbeidernes kompetanse er viktig i barnehagene, og for disse medlemmer er det et mål å øke andelen dyktige fagarbeidere i barnehagene. Forskere fra FAFO påpekte i rapportene «Kompetanse for kvalitet i arbeid med barn og unge» fra 2015 og «Gjør fagbrevet en forskjell» fra 2017, at barne- og ungdomsarbeideres kompetanse kan brukes bedre i barnehagene og at det mangler en strategi for bruk av deres fagkompetanse.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om opptrapping til krav om at 50 pst. av de ansatte skal være barnehagelærer og minimum 25 pst. skal være fagarbeidere.»

Disse medlemmer viser til proposisjonen der regjeringen foreslår at lærlinger ikke telles med i grunnbemanningen når bemanningsnormen skal oppfylles. Disse medlemmer vil understreke at med den pressede økonomiske situasjonen regjeringens forslag til bemanningsnorm setter mange barnehager i på kort sikt, er det regjeringens ansvar å sørge for at dette ikke går ut over antallet læreplasser i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kravet om at lærlinger ikke skal kunne brukes i grunnbemanningen i barnehagene, ikke fører til redusert inntak av lærlinger i sektoren.»

Finansieringssystemene er nasjonale myndigheters viktigste verktøy for å legge til rette for god kvalitet for barna og gode arbeidsvilkår i alle barnehager. Disse medlemmer mener innføringen av de nye kravene i bemanningsnorm og pedagognorm gir grunnlag for å gjennomgå finansieringssystemene for barnehager, både finansieringen til kommunene og for private barnehager. Disse medlemmer vil også peke på at det den siste tiden har vært stor oppmerksomhet rundt at kommersielle private barnehageeiere henter ut stor profitt og tar stor økonomisk risiko i offentlig finansiert barnehagedrift. Disse medlemmer viser til behandlingen av Dokument 8:18 S (2017–2018) og mener en gjennomgang av finansieringssystemet også bør omfatte problemstillingene opposisjonen løftet i behandlingen av saken. Disse medlemmermener finansieringssystem og tilsyn må sees i sammenheng, og mener derfor en gjennomgang også bør omfatte tilsyn.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringssystemet for private og kommunale barnehager.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av flere sanksjonsmuligheter ved brudd på barnehageloven og bemanningsnormen, utover midlertidig eller varig stenging av barnehagen.»

Disse medlemmer viser til at disse partiene lenge har jobbet for innføring av en bemanningsnorm i barnehagen som sikrer at barna møter mange nok kompetente ansatte, og som bidrar til at barna møter de samme kjente og trygge voksne i barnehagen hver dag. Nok ansatte med riktig kompetanse er den viktigste faktoren for god kvalitet i barnehagen. Derfor er det bred støtte for bemanningsnorm og pedagognorm i barnehagesektoren. Disse medlemmer registrerer at regjeringens utforming av bemanningsnorm og manglende svar på innspillene som kom i høringsrunden høsten 2017, har skapt unødvendig uro blant foreldre, ansatte, kommunene og private barnehageeiere.

Disse medlemmer mener likevel bemanningsnorm bør vedtas nå. Disse medlemmer vil understreke at innføringen av normen er et viktig første steg som det er regjeringens ansvar å følge opp med ressurser, regelverk og andre nødvendige endringer for at normen skal bli en realitet for barn i alle barnehager.

Disse medlemmer har merket seg at mange av spørsmålene som ble reist da regjeringens forslag ble sendt på høring før lovforslaget ble fremmet, ikke ble tilstrekkelig besvart, og derfor ble stilt på nytt da utdannings- og forskningskomiteen hadde høring om forslaget til endringer i barnehageloven. Disse medlemmer viser til at kunnskapsministeren bare delvis svarte på utdannings- og forskningskomiteens 32 spørsmål om forslaget til bemanningsnorm. Dette gir Stortinget et mer krevende utgangspunkt for å finne konkrete og gode løsninger på mange av bekymringene og utfordringene som reises.

Disse medlemmer viser til at Stortinget den 24. november 2015 vedtok følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for innfasingen av en bemanningsnorm, der det vurderes om krav om 50 pst. barnehagelærere bør være en del av planen.», jf. Innst. 47 S (2015–2016).
Her fremmet også Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fjerne kommunens mulighet til å gi varige dispensasjoner fra dagens krav om barnehagelærerutdanning for pedagogiske ledere.»

Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket om å legge fram en plan som kunne sikret kommuner og private barnehager mer forutsigbarhet og handlingsrom til å innføre normen på en god måte, og i stedet gir barnehageeierne svært kort tid på å innføre normen.

Disse medlemmer vil understreke at det er regjeringens ansvar å sikre at bemanningsnormen gjennomføres på en forsvarlig måte, og fremmer forslag om at regjeringen må sørge for at det kommer på plass en overgangsordning for private barnehager, særlig rettet inn mot de små og ideelle barnehagene, til og med 2020, samt at kommunene kompenseres slik at de er bedre i stand til å gjennomføre endringene allerede fra høsten 2018.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en overgangsordning for private barnehager, særlig rettet inn mot de små og ideelle barnehagene, til og med 2020, samt at kommunene kompenseres slik at de er bedre i stand til å gjennomføre endringene allerede fra høsten 2018.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at bemanningsnormen i barnehagene skal oppfylles med prosentvise stillingsbrøker og er bekymret for at dette vil kunne føre til økt bruk av deltid i barnehagesektoren. Disse medlemmer har merket seg statsrådens presisering om at prosentvis oppfylling av normen ikke skal føre til økt bruk av deltid, og forventer at regjeringen følger utviklingen tett. En av de viktigste begrunnelsene for å innføre en bemanningsnorm er at barna skal møte kjente, trygge voksne i barnehagen gjennom uka, derfor vil økt bruk av deltid i barnehagesektoren være en negativ utvikling både for barn og ansatte. Disse medlemmer mener bemanningsnormen fortrinnsvis må oppfylles ved å øke eksisterende stillingsbrøker i barnehager, og mener regjeringen må utrykke en tydelig forventning om dette overfor kommunene og private barnehager.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen presisere ovenfor kommunene at normen fortrinnsvis skal oppfylles gjennom å øke allerede eksisterende stillinger, og iverksette tiltak for å øke andelen heltidsstillinger i barnehagesektoren.»

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre barnehagelovens definisjon av hva som regnes som «tilstrekkelig bemanning for pedagogisk virksomhet» slik at det sikres reell effekt av normen, og gjøre tilsyn enklere for kommuner og fylkesmann.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som strammer inn på manglende vikarbruk ved fravær.»

Disse medlemmer vil understreke at åpningstider som samsvarer med foreldres deltakelse i arbeidslivet og ulike behov, også er viktig. Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet er det store variasjoner i åpningstider mellom barnehager, og disse medlemmer mener at lovens krav om tilstrekkelig bemanning for pedagogisk virksomhet er for utydelig til å håndheves på en god måte, og at dette bør presiseres i regelverket. Videre er disse medlemmer særlig bekymret for barnehager der bemanningen spres utover særlig lange åpningstider. Disse medlemmer mener det bør innføres særskilt krav til bemanning for barnehager med lange åpningstider, eksempelvis over 10,5 timer.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et særskilt krav til bemanning for barnehager med særlig lange åpningstider, eksempelvis åpningstider på over 10,5 timer per dag.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at spørsmålet om innføring av en bemanningsnorm i barnehagene lenge har vært etterspurt fra foreldre og ansatte i barnehagen, og etterlyst fra opposisjonen på Stortinget. Det er derfor etter disse medlemmers oppfatning overraskende at regjeringen har fremmet en proposisjon som er lite forberedt og mangelfullt utredet. Til tross for sterke innvendinger i høringsrunden, har regjeringen allikevel valgt å overse vektige innspill og behov for justeringer for å sikre en vellykket innføring. Disse medlemmer viser til at selv om de fleste kommunene har uttalt seg positivt til innføring av bemanningsnorm, så har de aller fleste gjort dette under klar forutsetning om statlig fullfinansiering. Det samme gjelder de private barnehageeierne. Barnehageeierne har i sine høringsuttalelser også pekt på behovet for tid til tilpassing. Disse medlemmer vil understreke at debatten ikke dreier seg om for eller imot en bemanningsnorm, men å foreta de nødvendige justeringer som sikrer at en bemanningsnorm vil fungere etter intensjonen og at en ikke risikerer å svekke barnehagetilbudet.

Disse medlemmer viser til proposisjonen og merker seg at regjeringen mener at bemanningsnormen er finansiert og at det ikke er behov for økte bevilgninger. Dette står i skarp kontrast til rekken av innspill fra barnehagesektoren som er formidlet til departementet gjennom høringsrunden, og til komiteen i det påfølgende komitéarbeidet. Disse medlemmer har merket seg at KS i brev datert allerede 10. november 2017, har dokumentert at pedagog- og bemanningsnormene vil være underfinansiert med omtrent 1 mrd. kroner i 2020/2021 om ikke finansieringen økes. Slik Disse medlemmer oppfatter det, har ikke Kunnskapsdepartementet tatt høyde for den samlede effekten av pedagog- og bemanningsnormen når det gjelder behovet for nye årsverk i barnehagene, verken i kommunale eller private barnehager. Gjennom å stille en rekke oppfølgingsspørsmål til Kunnskapsdepartementet har komiteen forsøkt å bringe klarhet i de samlede økonomiske konsekvensene av forslagene i proposisjonen. Disse medlemmer er ikke beroliget av de svarene som er kommet, og registrerer at det fortsatt er et stort sprik mellom departementets beregninger og beregningene som kommune og de private barnehageaktørene legger til grunn.

Disse medlemmer mener det er feil å kompensere barnehageeierne ut fra nasjonale gjennomsnitt i kommunale barnehager, og mener bemanningsnormen må kompenseres ut fra kostnadsbehovet på kommunenivå.

Dersom intensjonen av bemanningsnormen og pedagognormen skal kunne realiseres, mener disse medlemmer det vil være avgjørende å sikre kommunene og de private barnehagene full finansiering av merkostnadene fra den dagen en ny bemanningsnorm skal gjelde fra. Dersom normene underfinansieres, vil barnehageeierne tvinges til å dekke merbehovet ved å redusere utgifter i sektoren som ikke er lovregulert. Dette vil kunne føre til lavere kvalitet i barnehagetilbudet, dårligere arbeidsforhold for ansatte, og i ytterste konsekvens nedleggelse av barnehager – stikk i strid med intensjonen bak bemanningsnormen.

Med en uavklart situasjon kun tre måneder før foreslått ikrafttredelse, mener komiteens medlemmer fra Senterpartiet det vil være uansvarlig å presse fram en iverksettelse.

Disse medlemmer fremmer denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en fullstendig kostnadsanalyse og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 med forslag som sikrer at pedagog- og bemanningsnormene fullfinansieres på kommunenivå ved ikrafttredelse.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at tilskudd til private barnehager fastsettes på bakgrunn av to år gamle regnskapstall fra kommunene. Som følge av en toårs forsinkelse fra kostnadene økes i de kommunale barnehagene til dette gir seg utslag i høyere tilskuddssatser i private barnehager, pålegges de private barnehagene å finansiere mellomliggende selv i en toårsperiode. De private barnehagene, særlig de små, viser til at dette er krevende. Disse medlemmer viser til at dersom dette videreføres ved innføringen av bemanningsnormen slik regjeringen har forutsatt, så vil eventuell differanse i tilskuddene forsinkes i inntil 2,5 år. Dette utgjør en stor usikkerhet og belastning for nær alle private barnehager. Små privateide barnehager er spesielt utsatt.

Med innføring av ny pedagognorm og bemanningsnorm er disse medlemmer bekymret for at effektene av dette forsterkes. Derfor mener disse medlemmer at det må lages overgangsordning på samme måte som for pedagognormen som sikrer at private barnehager i gjennomsnitt er finansiert frem til de kommunale regnskapene inkluderer kostnadene ved innføringen av nye normer.

Disse medlemmer har merket seg at en rekke høringsinstanser, herunder KS og PBL, har stilt spørsmålstegn ved den foreslåtte dispensasjonsadgangen som regjeringen foreslår. Siden det ikke er satt krav til utdanning til stillinger utover pedagognormen, og at barnehageeierne opplyser at de ikke opplever utfordringer med å rekruttere egnede ansatte til denne type stillinger, så synes det ikke behov for en slik dispensasjonsadgang. Disse medlemmer mener en konsekvens ved iverksettelse fra 1. august 2018 vil være et utbredt behov for dispensasjon, noe som verken gagner barn, barnefamilier eller kommunenes samlede forvaltning av barnehagene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Barnehageloven § 18 skal lyde:

Ǥ 18 Grunnbemanning:

Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.

Barnehagen skal minst ha én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Barn skal regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det er en rekke uavklarte spørsmål knyttet til finansiering, som gjør det vanskelig for barnehagene å foreta de nødvendige disposisjoner innen 1. august 2018. Disse medlemmer mener det vil være uansvarlig å iverksette innføringen av en bemanningsnorm allerede 1. august 2018 før finansieringen er klar. Disse medlemmer mener at ikrafttredelsen må utsettes, slik at kommuner og private barnehageeiere gis tilstrekkelig tid til å foreta nødvendige tilpasninger og ansettelser.

Disse medlemmer foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen utsette iverksettelsen av bemanningsnormen til 1. august 2019. Det innføres en overgangsordning for private barnehager til og med 2020.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at den rødgrønne regjeringen i 2013 foreslo innføringen av et minimumskrav til grunnbemanning i tråd med Barnehagelovutvalgets anbefalinger, og med utgangspunkt i bemanningen i barnehagene i 2011 viste beregninger at kostnadene anslagsvis ville være på 830 mill. kroner. Ifølge Utdanningsdirektoratet (Utdanningsspeilet 2016) har personaltettheten økt svakt siden 2011, men det vises til relativt store variasjoner mellom kommunene. Der den rødgrønne regjeringen var innforstått med at innføringen av en nasjonal norm skulle kompensere barnehagene for økte utgifter, så har de borgerlige partiene ikke lagt en eneste krone på bordet.

Dette medlem vil påpeke at det i flere år har vært stor tverrpolitisk enighet om å innføre en nasjonal bemanningsnorm, noe foreldre og ansatte har ventet på i flere år. Da er det, etter dette medlems syn, oppsiktsvekkende at når forslaget omsider blir fremmet for Stortinget, så blir det møtt med massiv kritikk fra alle hold. Dette vitner om dårlig politisk håndverk fra regjeringens side. Dette medlem mener det er på høy tid at det innføres en bemanningsnorm, og vil også vise til at dette har vært en varslet reform som både kommunene og de private barnehageeierne over lang tid har kunnet forberede seg til. Likevel mener dette medlem at regjeringen ikke har gjort nok for å legge til rette for en god implementering i barnehagesektoren, og at det er kritikkverdig at regjeringen ikke er villige til å finansiere det en slik reform koster. Dette medlem er dessuten enige med ansatte og foreldre i at regjeringens forslag er et absolutt minimum, og derfor vil Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2019 foreslå ytterligere styrking, blant annet ved å:

Stille krav om at minimum 50 pst. av de ansatte skal være barnehagelærere og minimum 25 pst. skal være fagarbeidere.
At forholdstallet mellom barn og ansatt ikke skal beregnes prosentvis, men ved å runde oppover til nærmeste hele årsverk.
Stille krav om ekstra årsverk ved lang åpningstid.
Dette medlem ser ingen gode grunner til at det skal gis dispensasjonsadgang til grunnbemanningsnormen. At det kan gis dispensasjon dersom det foreligger «særlige hensyn» og at kommunen skal vurdere hva særlige hensyn kan være, åpner for høy grad av skjønnsmessige vurderinger. Slike vurderinger vil kunne medføre ulikheter i barnehagetilbudet mellom kommuner og bydeler. På denne bakgrunn vil dette medlem fremme forslag om at denne formuleringen tas ut av lovteksten slik den nå er fremmet fra regjeringens side.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at både Kommunenes Sentralforbund (KS) og de Private Barnehagenes landsforbund (PBL) gir tilbakemelding om at bemanningsnormen ikke er fullfinansiert for alle barnehager i landet. Dette medlem merker seg at undersøkelse gjort av PBL viser at 25 pst. av barnehagene med mindre enn fem årsverk sier at de ikke har økonomiske forutsetninger for videre drift ved innføring av denne normen. Dette medlem viser til at etterslepet i finansieringssystemet gir de private barnehagene en særlig utfordring.

Dette medlem mener det er behov for en plan for hvordan kostnadene til bemanningsnorm skal dekkes i alle landets barnehager. En slik plan bør gå over inneværende budsjettår og de kommende to årene for å sikre at de private barnehagene ikke rammes uforholdsmessig hardt på grunn av etterslepet i finansieringssystemet. Dette medlem mener at denne planen dermed må inneholde en overgangsordning for de private barnehagene, som særlig tar hensyn til de minste barnehagene.

Dette medlem vil videre peke på at en plan for å dekke merkostnadene ved innføring av bemanningsnorm må innrettes slik at den ikke belønner kommuner som fram til nå ikke har prioritert å bruke tildelte midler til økt bemanning, men sikrer at normen kan innføres i overgangsperioden fram til 1. august 2019 over hele landet. Dette medlem mener at midlene som kommunene tildeles gjennom denne planen skal fordeles mellom kommuner ut fra antall barn kommunen har i barnehagen i overgangsperioden for så å legges inn i rammen.

Dette medlem forutsetter at regjeringen går i dialog med KS og PBL for gjennomføring av bemanningsnormen og utforming av detaljene i overgangsordning for de private barnehagene og dekking av merkostnadene for sektoren.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2019 med en plan for gjennomføring av bemanningsnormen som inneholder dekning av merkostnader for både offentlige og private barnehageeiere som sikrer at normen oppfylles i alle barnehager i løpet av overgangsordningen med varighet fram til 1. august 2019. Planen skal innrettes med sikte på en rettferdig fordeling mellom kommunene og bærekraftig økonomi i de små private barnehagene ved innføring av normen.»