Rapporten, som er bestilt av Kunnskapsdepartementet, bygger på data for rundt 1850 private barnehager, skriver Aftenposten (krever abonnement).
Telemarksforskning har analysert sammenhengene mellom inntekter, kostnader, overskudd og eierskap for ulike typer private barnehager.
Konklusjonen er at barnehager som inngår i kjeder og er organisert som aksjeselskap har større overskudd enn andre barnehager. De har også i snitt lavest bemanning av de private barnehagene.
Høyt kommunalt tilskuddsnivå gir høyere overskudd på kort sikt. For kjedebarnehager gjelder dette også på lengre sikt.
Barnehager eid av kjeder har høyere overskudd enn andre barnehager.
Kjedebarnehagene har flere barn per voksne enn de andre private barnehagene.
Nyere barnehager har høyere overskudd enn eldre barnehager.
Høyere andel barn 0-2 år gir i gjennomsnitt høyere overskudd.
Kommunalt tilskudd er høyere i kommuner med høy inntekt, høy andel kommunal barnehager, små kommunale barnehager og høy bemanning i kommunale barnehager.
Store deler av variasjonen i økonomiske resultater er ikke forklart av analysene i denne rapporten.
- Norm vil jevne ut
- Det er lite som tyder på at det høye overskuddet skyldes at kjedene har en mer effektiv administrasjon. En del av de høye overskuddene skyldes heller lavere bemanning enn i andre private barnehager, sier seniorforsker Trond Erik Lunder i Telemarksforskning til Aftenposten.
Trond Erik Lunder er seniorforsker og samfunnsøkonom ved Telemarksforskning.Telemarksforskning
Han tror bemanningsnormen som etter planen skal behandles i Stortinget 31. mai vil utjevne forskjellene mellom de ulike typene private barnehager. Det samme tror kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).
"I debatten om bemanningsnormen har det vært bekymring for at det er de minste og enkeltstående barnehager som vil få problemer, men analysene fra Telemarksforskning viser tvert imot at de små barnehagene har den høyeste bemanningen," skriver Sanner i en e-post til Aftenposten.
Mangler godt mål for kvalitet
Rapporten viser at forskjeller i kommunalt tilskudd har betydning for årsresultatet i barnehagene, men da i all hovedsak for kjedebarnehager.
"Mer presist så finner vi at når tilskuddsnivået er høyt, så tilpasser de enkeltstående barnehagene dette ved å ha høyere kostnader, mens kjedebarnehagene i større grad øker overskuddet. Når inntektene er lave, presses alle barnehagetypene til et lavere kostnadsnivå og forskjellene som følge av eierskap blir mindre i både kostnader og årsresultat", heter det i rapporten.
Annonse
Der heter det også:
"Et aktuelt spørsmål er om kjedenes lavere utgifter først og fremst er et resultat av at disse har stordriftsfordeler, og at de dermed kan tilby de samme barnehagetjenestene med samme kvalitet til en lavere kostnad enn enkeltstående barnehager. For å si noe sikkert om dette måtte vi hatt et godt mål på barnehagenes kvalitet, noe vi ikke har. En forenklet tilnærming kan være å måle bemanningsgraden."
Forskerne har funnet at kjedebarnehagene i snitt har 0,2-0,3 flere barn per voksen enn de andre barnehagene.
"Resultatet for bemanningen peker i retning av at forskjellene mellom kjeder og andre barnehager i liten grad kan nyttes til administrative stordriftsfordeler. Et ubesvart spørsmål blir om kjedene kan ha andre fordeler i driften, for eksempel en mer profesjonell ledelse, som gjør at bemanningen kan holdes lavere, eller om det er høyere profittmotivasjon og reelt dårligere bemanningsgrad som gir grunnlag for høyere overskudd", skriver Telemarksforskning.
- Ingen forskjell på kommersielle og ideelle
Et annet funn i rapporten er at det er små forskjeller i overskudd og bemanning mellom enkeltstående aksjeselskaper (kommersielle) og foreldredrevne barnehager (ideelle).
- Dette viser at det blir svært krevende hvis reguleringen skal skille mellom kommersielle og ideelle barnehagedrivere. Det er ingen systematiske forskjeller mellom disse, sier Trond Erik Lunder til Aftenposten.
