Barnehagelærerstudenter misfornøyde med undervisningen om vold og overgrep mot barn

Mandag ettermiddag fikk forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) overrakt en fersk rapport utarbeidet av Pedagogstudentene, Stine Sofies Stiftelse og PBL (Private Barnehagers Landsforbund).

Overrekkelsen fant sted på taket til Operahuset i forbindelse med at generalsektretær Ada Sofie Austegard i Stine Sofies Stiftelse og et stort reisefølge, kom i mål etter en to uker lang rotur fra Grimstad til Oslo. Målet med turen har vært å sette fokus på vold og overgrep mot barn.

– Det er veldig godt å få satt søkelys på dette temaet, sa Austegard til barnehage.no etter at hun, lederen for Pedagogstudentene Frank Aleksander Bræin og PBL-direktør Anne Lindboe hadde overlevert rapporten til statsråden.

• Les også: – Vi drar på tokt for en god barndom

Ønsker mer kompetanse

Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse sendt til de av Pedagogstudentenes medlemmer som er registrert som student ved en av landets barnehagelærerutdanninger. 600 studenter besvarte undersøkelsen, hvorav 215 tredjeårsstudenter.

Ifølge undersøkelsen har de fleste studentene hatt undervisning i vold og seksuelle overgrep mot barn, og opplevde det som nyttig. Likevel er over halvparten av respondentene misfornøyde med undervisningen de har fått, både fordi omfanget er for lite, og fordi de mener den i for liten grad har satt dem i stand til å jobbe med tematikken når de kommer ut i barnehagene etter endt utdanning.

Her er noen av resultatene fra undersøkelsen:

• 82 prosent oppgir at de har hatt en eller annen form for undervisning i temaet vold og seksuelle overgrep mot barn. 16,5 prosent oppgir at de ikke har hatt slik undervisning (blant disse er også første- og andreårsstudenter som det er mulighet for vil få undervisningen i temaet senere i studiet).
• 62,6 prosent oppgir svaralternativet «i svært stor grad» på spørsmålet om de har opplevd undervisningen om vold og seksuelle overgrep som nyttig.
• 49,4 prosent har hatt mindre enn 5 timer undervisning i tematikken. (For tredjeårsstudentene isolert er tilsvarende tall 35 prosent). 1 av 4 har hatt mellom 5 og 10 timer, mens de resterende har hatt 11 timer eller mer. (33 prosent av tredjeårsstudentene oppgir å ha hatt 11 timer undervisning eller mer.)
• 40,9 prosent har ikke hatt undervisning i hvordan gjennomføre samtale med et barn om vold og seksuelle overgrep ved bekymring.
• 63,1 prosent opplever at tematikken prioriteres lite, sammenlignet med andre temaer.
• 65,9 prosent svarer at de er misfornøyd med undervisningen om tematikken totalt sett.
• 66,6 prosent mener at de ikke har god nok kompetanse til å identifisere barn som utsettes for vold og overgrep. (69,2 prosent av tredjeårsstudentene mener de ikke har god nok kompetanse.)
• 70,3 prosent føler seg ikke trygg på å gjennomføre samtale med barn om tematikken.
• 59,8 prosent føler seg trygge på å sette i gang tiltak for barnet ved bekymring.
• 84,9 prosent er trygge på hvem de skal kontakte ved bekymring for et barn.
• 95,1 prosent oppgir at de kjenner godt til den lovpålagte meldeplikten barnehagelærere har ved bekymring for et barn, mens 92,8 prosent oppgir at de kjenner godt til den lovpålagte opplysningsplikten de har som barnehagelærer.
• 58 prosent oppgir at de ikke har god nok kompetanse til å jobbe med temaet vold og seksuelle overgrep generelt i barnehagen.
• 65,1 prosent oppgir at de ikke har god nok kompetanse til å veilede kolleger i enkeltsaker.
• 61,2 prosent oppgir at de ikke har blitt involvert i tematikken i praksisperiodene.

– Ikke veldig overrasket

– Hva var bakgrunnen for å gjennomføre denne undersøkelsen?

– Vi har fått noen signaler om at det ikke er nok undervisning om vold og overgrep i barnehagelærerutdanningen. Samtidig har vi vært nysgjerrige på om studentene synes at undervisningen på dette området er god nok, sier leder for Pedagogstudentene, Frank Aleksander Bræin til barnehage.no.

– Er du overrasket over resultatene?

– Jeg er ikke veldig overrasket, men jeg skulle ønske at svarene var mer positive, for eksempel når det gjelder spørsmålet om å føle seg trygg på å samtale med barn om tematikken, sier Bræin.

– Jeg er samtidig veldig glad for at mange svarer at de er informert om opplysningsplikten og meldeplikten man har som barnehagelærer, fortsetter han.

– Hva mener dere må til for at alle studenter skal føle at de går ut av studiet med nok kompetanse på dette området?

– Først og fremst at utdanningsinstitusjonene får de ressursene som må til for å kunne gjennomføre en god nok utdanning. Vi tror det handler om å gi institusjonene mulighet til å bruke mer tid på dette, og da må vi nok se på de økonomiske rammene for barnehagelærerutdanningen i sin helhet, sier Bræin.

• Les også: Storsatsing fra Stine Sofies Stiftelse og PBL: Vil hjelpe de sårbare barna
• Les også: Skal lære om vold og seksuelle overgrep

– God undervisning er avgjørende

Administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe, mener det er alvorlig at så mange som 67 prosent av studentene i undersøkelsen mener at de ikke har god nok kompetanse til å identifisere barn som utsettes for vold og overgrep.

– Når vi vet at så mange som 10 prosent av alle barn utsettes for en eller annen form for vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt, og at veldig mange av disse barna går i barnehage, er det helt avgjørende at de ansatte i barnehagene vet hvordan de skal handle for å kunne beskytte, forebygge og å få slutt på pågående mishandling, sier hun.

– God undervisning innen denne tematikken er helt vesentlig for å kunne beskytte barn. Hvis man skal kunne utnytte barnehagen som den fantastiske arenaen den er til å kunne gi alle barn en god og trygg oppvekst og en god start på livet, må de ansatte vite hva de skal se etter og kunne handle. Den kunnskapen begynner på studiene, fortsetter Lindboe.

Statsråden: Har tro på tverrfaglig samarbeid

– Ifølge rapporten ønsker barnehagelærerstudentene seg mer og bedre undervisning om vold og seksuelle overgrep. Hva tenker du om at mange studenter mener de ikke har god nok kompetanse til å identifisere barn som utsettes for vold og overgrep?

– For det første tenker jeg at det er et viktig signal å ta med seg. Det viser at studentene er opptatt av å ha denne kunnskapen og kunne føle den tryggheten. Samtidig er dette et felt som man nok aldri blir helt utlært på. Vi må alltid ha fokus på disse vanskelige temaene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) til barnehage.no.

Hun har tro på at mer fokus på tverrfaglig samarbeid kan bidra til å øke kompetansen til studentene.

– Hvis man setter barnehagelærerstudenter sammen med politistudenter, sykepleierstudenter eller helsesykepleierstudenter, så får man allerede under studiet en samhandling mellom flere yrkesgrupper som alle er viktige for å hjelpe barn som er utsatt for vold og overgrep, sier Nybø.

– På Universitetet i Sørøst-Norge jobber man nå med å utvikle tverrfaglige undervisningsopplegg om vold og overgrep mot barn og unge. Det har jeg stor tro på, fortsetter statsråden.

I rapporten ber Pedagogstudentene, Stine Sofies Stiftelse og PBL statsråden om å sørge for at utdanningsinstitusjonene som tilbyr barnehagelærerutdanning blir gitt et rammeverk for omfang og innhold i opplæringen.

– Hva tenker du om dette forslaget?

– I rammeplanen for barnehagelærerutdanningen står det tydelig at studentene skal ha kunnskap om vold og overgrep mot barn, men under der er det retningslinjer og de er det Universitets- og høgskolerådet (UHR) som utarbeider. Her mener jeg det er potensial for å være mer detaljert på hvordan undervisningen skal være på dette området. Vi har tidligere vært i kontakt med UHR og har fått bekreftet at dette er noe de vil jobbe videre med når det gjelder barnehagelærerutdanningen, sier