Det er store forskjeller i mattilbudet i norske barnehager. Bildet er hentet fra Soria Moria steinerbarnehage som har fokus på økologisk og vegetarisk mat laget fra bunn av, og som barna er med på å tilberede.
Ny undersøkelse: Mange foreldre misfornøyde med maten i barnehagen
– Her er det ikke snakk om at foreldrene er kravstore eller urealistiske. Barna har faktisk rett til å få sunn mat. Her har vi nemlig gode, nasjonale retningslinjer, men de praktiseres for dårlig, sier fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet.
Her kommer det også fram at hver fjerde barnehage serverer grønnsaker én dag i uka eller sjeldnere.
- Soleklare forventninger
Anne Kristin Vie er fagdirektør i Forbrukerrådet.Forbrukerrådet
Forbrukerrådet sier at funnene er alvorlig både for barnas helse og for samfunnet.
- Foreldrene er soleklare i sin forventning. 97 prosent mener at barna skal få servert sunn mat i barnehagen. Flere enn hver fjerde opplever imidlertid at det ikke skjer, påpeker Anne Kristin Vie, som er fagdirektør i Forbrukerrådet, til forbrukerradet.no.
Sammen med Kost- og ernæringsforbundet har Forbrukerrådet undersøkt hva foreldre mener om den maten barna blir servert i barnehagen. I en fersk rapporthar de to organisasjonene også identifisert hva som gjør at noen barnehager lykkes, og hva politikerne bør sørge for.
–Feil kosthold over tid kan påvirke barnas helse og utvikling, og når vi vet hvor stor andel av dagens måltider som inntas i barnehagen må vi forvente et sunt og variert mattilbud, sier Anne Kristin Vie.
- God investering
Annonse
I arbeidet med rapporten har Forbrukerrådet og Kost- og ernæringsforbundet besøkt fem barnehager som jobber systematisk med et godt mat- og måltidstilbud. En av disse er Espira Grefsen stasjon barnehage, hvor dette bildet er tatt.Guro Kulset Merakerås
Det skriver Arnt Steffensen, som er leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta under på.
– Et sunt kosthold er en investering i morgendagens folkehelse. Dersom barna får ernæringsriktig mat, og lærer seg sunne kostvaner i barnehagen, kan flere unngå barnefedme, samt livsstilssykdommer i voksen alder. Da er det verdt innsatsen. Bonusen i en slik satsing er fornøyde og friske barn, fulle av energi, sier Steffensen til forbrukerradet.no.
91 prosent av alle norske barn går i barnehage. Hver av dem setter seg til bords rundt 3000 ganger i løpet av de årene de går der.
– Det gir 3000 anledninger til å bidra til et sunt og variert kosthold. Det viser med hvilket alvor vi bør servere de små, sier Anne Kristin Vie.
Rammeplanen: Utvikle gode vaner
Både barnehageloven (paragraf 2), rammeplanen, Forsikrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v og Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen gir barnehagene en plikt til å ta arbeidet med mat på alvor.
Ifølge Rammeplan for barnehagen skal måltider og matlaging i barnehagen gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne matvaner:
«Gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.»
Barna skal ifølge rammeplanen bli kjent med egne behov, få kjennskap til menneskekroppen og utvikle gode vaner for hygiene og et variert kosthold.
– Barnehagene har et ansvar for at den maten som tilbys er i tråd med hva barna trenger, og det de nasjonale retningslinjene faktisk krever. Derfor må kommunepolitikerne få på plass en mat- og måltidspolitikk som sørger for det, sier fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet.
Sju krav fra Forbrukerrådet og Kost- og ernæringsforbundet:
Alle kommuner må ha en mat- og måltidspolitikk som sikrer barna sunn mat og gode måltidsrammer, i både private og kommunale barnehager.
Arbeidet med mat og måltider må forankres i barnehagens årsplan.
Barnehagene må følge Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, slik at barna sikres et velsmakende, trygt og sunt mattilbud.
Barnehageeier må sørge for at barnehagene har tilgang til tilfredsstillende kjøkkenutstyr, og at kjøkkenet møter myndighetenes krav til lokaler for matproduksjon.
Barnehageeier må sørge for at personalet har kompetanse om barns mat- og ernæringsbehov, og kunnskap til å omgjøre teori til praksis.
Det må gjennomføres regelmessige foreldreundersøkelser, med åpenhet om resultatene.
Barnehagen må legge til rette for god dialog med foreldre om mat og måltider.
Funn fra Forbrukerrådets befolkningsundersøkelse (2018):
78 prosent er helt enige i at foreldre må kunne forvente at barnehagen serverer sunn mat.
33 prosent synes ikke at maten er variert nok.
25 prosent synes ikke at barnehagen tilbyr et tilstrekkelig antall måltider.
27 prosent støtter ikke påstanden om at barnehagen tilbyr et godt utvalg av sunn mat.
36 prosent kan ikke si seg enig i at de er fornøyd med maten, med tanke på prisen de betaler.
85 prosent mener rammen rundt måltidene er like viktig som at maten er sunn og god.
37 prosent serverer varm mat to ganger i uken eller oftere.
60 prosent svarer at det serveres grønnsaker to ganger i uken eller oftere.
Fakta:
Det er 5876 barnehager i Norge. Andelen kommunale barnehager er 47 prosent.
Dagens makspris for foreldrebetaling er 2910 kroner per måned. Kostpenger kommer i tillegg.
Snittet for kostpenger i norske barnehager er 302 kroner per måned. I kommunale barnehager er snittet på 264 kroner, mens private har et snitt på 335 kroner, ifølge SSB.
Det framgår ikke av det publiserte materialet fra Forbrukerrådets undersøkelse om det er noen forskjeller i fornøydhet med mattilbudet i kommunale og private barnehager. I Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse fra i fjor høst fikk private barnehager en score på 4,2 på en skala fra 1 til 5 på spørsmålet om fornøydhet med mattilbudet. Kommunale fikk scoren 3,7 på dette spørsmålet.
