PBL om de 100 millionene: - De som har strukket seg langt, er de store taperne

Administrerende direktør Anne Lindboe i PBL (Private barnehagers landsforbund) gir uttrykk for at departementet, med fordelingen av 100 millioner kroner til bemanningsnormen, utøver en forskjellsbehandling som kan få alvorlige konsekvenser for mange barnehager.

Tirsdag skrev barnehage.no om Sylteren barnehage i Brønnøy kommune. Barnehagen har 26 barn, får blant landets laveste tilskudd og holder til i en kommune der de kommunale barnehagene har rapportert at de har sju barn per voksen.

Likevel får de ikke sin andel av pengene som nå er bevilget -  ettersom barnehagen har prioritert grunnbemanning knallhardt og derfor allerede oppfyller bemanningsnormen.

• LES OGSÅ: «Straffet» fordi de har gjort en for god jobb
• LES OGSÅ: Disse 225 barnehagene deler på 100 millioner kroner i høst

De store taperne

Anne Lindboe sier at mange barnehager er i en lignende situasjon.

- Små barnehager, som har prioritert hardt og i noen tilfeller strukket budsjettene svært langt for å styrke bemanningen, er i dag de store taperne. De har fått en konkurransemessig ulempe sammenlignet med barnehager med like forutsetninger og som kanskje ikke i like stor grad har prioritert å bruke midlene på bemanningen i barnehagen, men kanskje andre områder som også er viktig for kvaliteten i barnehagene. De får nå et konkurransemessig mye dårligere utgangspunkt for å klare seg i fortsettelsen. Dermed kan vi risikere nedleggelser blant dem som har strukket seg lengst for å oppfylle normen, og det er en trussel mot mangfoldet i sektoren, sier Anne Lindboe.

- Hjelper mange, men er urettferdig

Hun påpeker at PBL selvfølgelig er veldig glade for at de 100 millionene kom.

- Dette vil gjøre flere barnehager i stand til å innfri det nasjonale kravet om ny bemanningsnorm og samtidig sikre driften i mange små barnehager. Når det er sagt, er det for første altfor lite penger. Og for det andre foretar departementet en forskjellsbehandling som er veldig urettferdig og som får negative konsekvenser for alle barnehager som ikke får del i disse midlene, sier Anne Lindboe.

Krever ny finansieringsordning

Hun mener denne saken synliggjør at PBL må få gjennomslag for sitt mangeårige krav om et nytt finansieringssystem.

- Vi må ha en finansieringsordning basert på kvalitetskrav og som sikrer kvalitet i og likebehandling av alle barnehager i Norge. Vi har i dag fått mange henvendelser fra små barnehager som hadde håpet at de skulle få muligheten til å styrke bemanningen ved hjelp av denne ekstrafinansieringen, men som nå er veldig fortvilte. Jeg forstår deres frustrasjon og uro, og vi i PBL vil jobbe alt vi kan for å få en ny finansiering som er mer rettferdig og sikrer likebehandling av alle barnehager. Dette er høyt prioritert i PBL nå, sier Anne Lindboe.

KD: - Ikke straff eller premie

Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H) i Kunnskapsdepartementet forsvarer måten pengene er fordelt på.

- Er det ikke rimelig at styreren i Sylteren barnehage føler at de blir «straffet» for at de har gjort en god jobb?

- Det er veldig flott at Sylteren og andre barnehager har jobbet hardt for å ha god bemanning. I kommuner der de kommunale barnehagene har lav bemanning eller lavt tilskudd vet vi at det krever stor innsats som de fortjener ros for. I utgangspunktet er bemanningsnormen finansiert fra før, gjennom midlene som barnehagene får via kommunene hvert år. Regjeringspartiene og KrF ble likevel enige om å gi 100 millioner kroner ekstra til små barnehager som ville streve med å oppfylle bemanningsnormen. Pengene er altså ikke en premie for de som har vært dyktige og har høy bemanning, men for å sikre at små barnehager som ville streve med normen skulle få noe mer økonomisk handlingsrom, sier Rikke Høistad Sjøberg.

- Utløser høyere tilskudd

På samme måte vil statssekretæren heller ikke gå med på at ekstra penger til kommuner som aktivt har prioritert ned satsingen på barnehage, framstå som en belønning. 

- Som nevnt er de ekstra midlene bidra til at barnehager som er små og sliter med å oppfylle minstekravet til bemanning klarer dette. Det er hverken en premie eller straff å henholdsvis få eller ikke få en del av disse midlene. Utgangspunktet er at barn i barnehager i hele landet skal ha god voksentetthet som vi vet er viktig for kvaliteten i barnehagehverdagen. En positiv tilleggseffekt er at når kommunene får disse ekstra midlene, vil det også gi et høyere tilskuddsnivå til alle private barnehager i kommunen, sier Sjøberg.

Lik sats uansett rammevilkår

- Hvilke vurderinger lå til grunn for at det ble satt opp et flatt beløp til de private og et flatt beløp til de kommunale barnehagene i ordningen, uavhengig av størrelse og rammevilkår?

- Stortinget hadde tydelige føringer på bruken av midler, blant annet at det skulle fordeles med 40 mill. kroner til kommunale barnehager og 60 mill. kroner til private, i tillegg til at dette skulle komme små barnehager til gode. Basert på dette har vi tildelt midlene til små barnehager som ikke oppfyller bemanningskravet, i kommuner som i snitt ikke oppfyller bemanningsnormen. I disse kommunene er tilskuddsnivået tilpasset en for lav bemanning, og små private barnehager har behov for midler for å oppfylle bemanningsnormen. I tillegg vil tilskudd til de kommunale barnehagene både bidra til raskere økning i voksentettheten i barnehagen, samt økt tilskuddsnivå fremover. Vi så det også som viktig at beløpet utgjorde et substansielt beløp per barnehage, slik at det faktisk setter den aktuelle barnehagen i stand til å øke bemanningen noe, svarer statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H).