Mette Bakken er daglig leder i Samvirkebarnehagene SA.
Alexander Kjønsø Karlsen
Saksøkte kommunen: – Dette er en kjedelig, men nødvendig sak
Mette Bakken leder Samvirkebarnehagene i Fredrikstad. Hun håper nå på å endelig få en avklaring i spørsmålet om økonomisk tilskudd for 2014 og 2015.
– Dette er en kjedelig, men nødvendig, sak for de private barnehagene. Dette er noe som har pågått over mange år, og det har vært stor usikkerhet.
Det sier Mette Bakken til barnehage.no. Hun er daglig leder i Samvirkebarnehagene SA, som består av seks barnehager. Sammen med 14 andre barnehager har de gått til sak mot Fredrikstad kommune for å få kjent tilskuddsberegningen for 2014 og 2015 ugyldig. Aldri før har medlemsbarnehager i PBL gått til sak der det hevdes at kommunens vedtak er ugyldig på grunn av manglende dokumentasjon.
Hun ser fram til å få en avgjørelse i saken.
– Det som hele tiden har vært viktig for oss, er at ting skal være riktig.
Spesielt
Tirsdag vitnet hun i saken mot kommunen.
– Det er klart at det er spesielt å sitte her. Selv om man ikke får så mye ny informasjon, er det to forskjellige versjoner av samme sak som presenterer. Man kjenner på at det er en spesiell situasjon. Dette er jo ikke noe man ønsker, sier hun.
I retten forklarte Bakken at hun vurderte muligheten for barnehagene til å kontrollere tallene som lå bak kommunens beregninger av tilskudd som vanskelig.
– Vi har ikke mulighet til å kontrollere det. Materialet som ligger til grunn er vanskelig for oss å gå inn i, sa hun i retten.
Et sentralt tema i saken, er kommunens føringer av lønnsmidlene som er knyttet til barn med spesielle behov. Saksøkerne er av den oppfatningen at det her kan ligge en feilføring, at det er ført for mye lønnsmidler på posten som dermed fører til at beregningsgrunnlaget for økonomisk tilskudd til barnehagene er for lavt. PBL har, på vegne av medlemsbarnehagene, beregnet at enkeltvedtakene til barn med spesielle behov tilsier en personalkostnad på 24,6 millioner kroner. Imidlertid fremkommer det av kommunens KOSTRA-rapportering (kommunenes rapporteringssystem) at summen er på 47 millioner kroner. Altså en differanse på 22,4 millioner kroner. Kommunen anfører på sin side at det er feil å regne på den måten PBL har gjort, og at det i summen også er tatt med tid til planlegging, virksomhetsleder, transport og lignende.
Det er satt av fire dager til saken.
LES OGSÅ: 21 barnehager har saksøkt kommunen
Fremtiden
Bakken ser fram til å få en avgjørelse i saken. Uansett utfall vil rettens avgjørelse kunne være med på å bidra til at den usikkerheten som saksøkerne har hatt over veldig mange år forsvinner.
– Det aller viktigste er at det blir riktig. Noen ganger kan man håpe på en økonomisk oppside, men for oss er det aller viktigste at resultatet blir riktig – også for fremtiden. For avgjørelsen her kan ha virkninger for fremtiden også.
– Dere er avhengig av å ha et godt forhold til Fredrikstad kommune, også i fremtiden. Hvordan tror du en slik sak som dette kan påvirke det?
Dette er saken
26. august 2015 tok PBL kontakt med Fredrikstad kommune med ønske om en detaljert gjennomgang av kommunens barnehageregnskap.
Bakgrunnen var at PBL mente kommunen skilte seg ut når det gjaldt driftsutgifter ført på funksjon 201 (ordinær drift) og 211 (styrket tilbud) i Kostra (Kommune-stat-rapportering). Mens 201 tas med i beregningen av tilskudd til de private barnehagene, gjør ikke 211 det.
11. september 2015 ble det gjennomført et møte mellom Fredrikstad kommune og PBL, der sistnevnte kom med en detaljert bestilling på hvilke opplysninger de ønsket. Ingen av opplysningene ble levert, og en skriftlig anmodning om utlevering ble deretter sendt 9. oktober samme høst.
13. november 2015 ble en formell innsynsbegjæring sendt. Deretter fulgte en rekke purringer.
Av stevningen kommer det fram at PBL mener enkeltvedtakene til barn med spesielle behov tilsier at personalkostnadene innenfor styrket tilbud til førskolebarn (funksjon 211) bør være om lag 24 - 25 millioner kroner, i tillegg til noen kostnader knyttet til administrasjon og andre, mindre driftsutgifter. Fredrikstad kommune har imidlertid utgiftsført over 47 millioner kroner innenfor styrket tilbud.
PBL ba om en redegjørelse på avviket de mente å ha funnet, men fikk beskjed om at det ikke kom til å bli prioritert av kommunen. Svaret ble påklaget til Fylkesmannen i Østfold 27. oktober 2016. 31. oktober fikk Fredrikstad kommune beskjed fra Fylkesmannen om raskt å ta stilling til klagen.
19. mai 2017 ble Fredrikstad kommune varslet om søksmål, med bakgrunn i at PBL ikke hadde fått god nok dokumentasjon eller redegjørelse for spriket i vedtak.
12. september 2017 svarer kommunen på spørsmål vedrørende kostnader og årsverk på funksjon 211 for året 2014. PBL mener svaret verken er fullestgjørende eller forståelig, og etterspør forklaring og dokumentasjon.
I senere svar hevder Fredrikstad kommune for eksempel at lønnsmassen knyttet til enkelte spesialavdelinger er regnskapsført på funksjon 211, men at årsverkene er registrert som grunnbemanning, funksjon 201, etter pålegg fra Fylkesmannen i Østfold. PBL ber om dokumentasjon på dette. Fylkesmannen opplyser at et slikt pålegg ikke er gitt.
PBL har også stilt spørsmål ved flere andre punkter i kommunens barnehageregnskap, blant annet knyttet til lærlingelønn, premieavvik og kostnader knyttet til skyss.
14. oktober møtes Fredrikstad kommune og 20 private barnehager i retten. Barnehagene legger ned påstand om at kommunens vedtak om tilskudd for tilskuddsårene 2014 og 2015 kjennes ugyldige. Der vil barnehagene blant annet anføre at kommunens beregningsgrunnlag for utmålingen av tilskuddene er altfor lavt.
Fredrikstad kommune på sin side bestrider at det er feil i beregningsgrunnlaget, og vil be om å bli frifunnet.
Fredrikstad kommune representeres av advokat Alex Borch fra advokatfirmaet Hjort han har med seg advokatfullmektig Kajsa Louise Tafjord Normannseth som rettslig medhjelper. De 19 barnehagene representeres av advokat Hans-Are Nyheim fra Private barnehagers landsforbund, mens advokat Einar Brunes er rettslig medhjelper.
– Her må man være profesjonelle, og det har jeg et inntrykk av at begge parter er. Dette er jo ikke noe kommunen ønsker heller. Og vi er helt avhengig av et godt samarbeid, og vi samarbeider på mange områder. Vi har et felles mål om å skape gode barnehager i fellesskap, og at vi i fellesskap skal finne gode løsninger på utfordringene i sektoren, sier hun.
