Stolt over å åpne nytt forskningssenter med skyhøye ambisjoner

- Jeg er ydmyk, men ikke mindre glad og stolt over at BARNkunne nå får anledning til å sette denne dagsorden i barnehagekunnskapsfeltet, for det gir oss en unik mulighet til å drøfte innhold og praksis knyttet til begrepet, sa leder for senteret, Elin Eriksen Ødegaard under sin åpningstale.

Det var feststemning på Høgskulen på Vestlandet (HVL) i Bergen onsdag. Ikke bare kan skolen markere at det er 70 siden den første barnehagelærerutdanningen startet i Bergen. I tillegg åpner HVL BARNkunne – senter for barnehagerelevant forskning.

Anerkjennelse av forskningsmiljø

Senteret har sammen med søstersenteret Filiorum ved Universitetet i Stavanger – fått til sammen 50 millioner kroner av Kunnskapsdepartementet til barnehagerelevant forskning.

- Vi opplever at tildelingen av som en anerkjennelse av vårt forskningsmiljø. Noe av det Forskningsrådet trekker fram i tildelingen er at vi driver langsiktig, temarelevant forskning på et høyt internasjonalt nivå. Vi har bidratt til at ny kunnskap er blitt kjent og kommet ut i praksisfeltet, sa rektor Berit Rokne da hun ønsket velkommen til åpningen.

Diversitet og bærekraft

BARNkunne har diversitet (mangfold) og bærekraft som sine hovedsatsninger i forskningsarbeidet. Og flere av dem som fikk taletid under åpningskonferansen trakk fram satsingen på bærekraft.

Byråd for barnehage, skole og idrett i Bergen, Roger Valhammer (Ap) vektla at vi lever i en tid med økende forskjeller, både knyttet til inntekter, formue og utdanningsmuligheter, og at barnehagen har en helt sentral rolle med å utjevne forskjeller.

I tillegg lever vi, som han påpekte, i en tid der det skjer store endringer veldig raskt.

- Vi skal forberede barna i barnehagen på en framtid som vi ikke helt ser konturene av, sa Valhammer.

Statssekretær for forskningsminister Iselin Nybø, Rebekka Borsch (V), trakk fram de store miljøspørsmålene.

- En viktig oppgave for barnehagen er å formidle bærekraftige verdier, holdninger og praksis. Vi skal tenke både lokalt, nasjonalt og globalt. Og vi skal utdanne barna til å rette opp noen av de feilene som vår generasjon ikke får til, sa Borsch.

Fylle med innhold

Elin Eriksen Ødegaard problematiserte selv at bærekraft er et stort ord som i mange sammenhenger ikke i tilstrekkelig grad blir fylt med innhold.

- Ti år etter komiteen, ledet av Gro Harlem Brundtland; Our common Future, fant kritiske forskere mer enn 300 definisjoner for bærekraft og bærekraftig utvikling og mange av definisjonene tok faktisk ikke inn perspektivet fremtidig liv, sa Ødegaard under åpningen.

- Jeg vil likevel argumentere for behovet for at så viktig felt som barnehageforskning faktisk setter dette høyt på sin tematiske og verdimessige dagsorden og tar begrepet og legger barnehagerelevant og generasjonsrelevant innhold idet, la hun til.

På spørsmål fra barnehage.no om ikke BARNkunne risikerer å gå i samme fella som andre brukere av ordet bærekraft, er svaret hennes nei.

- Nei, for vi har allerede konkretisert det i de arbeidene vi har satt i gang, sier Elin Eriksen Ødegaard.

Noen av overskriftene for forskningsarbeidet ved senteret er: «Å være og bli en øko-borger», «Understandig sustainability, developing values», «Conditioning children as explorers» og «Hvorfor spiser vi ikke mer grønnsaker? – bærekraftige og helsefremmende måltider i barnehagen».

- Men er det ikke allerede sånn at barnehager allerede jobber godt med spørsmål om bærekraft?

- Jo, det kan du si, men – jeg vil legge til – mer eller mindre. Det er ikke all barnehagepraksis som er bærekraftig. Og så er det sånn at alle de spørsmålene vi tar opp, heller ikke nødvendigvis er helt nye. Vi skal jo også se på hva som er gjort historisk sett og løfte fram det arbeidet som har vært bra, sier Elin Eriksen Ødegaard.

Klare utfordringer

I mellom all rosen og gratulasjonene kom det også flere utfordringer. Aller tydeligst var professor Ingrid Pramling Samuelsson fra Universitetet i Gøteborg.

- Jeg håper at dette senteret kan bidra med hvordan kan man sette seg over denne dikotomi: Lek eller læring, barnsentrert eller lærerstyrt, barnet her og nå eller barnets framtid, sa hun i salen.

- Vi kan ikke holde på sånn, sier Samuelsson til barnehage.no.

Hun sier at det må være en grunnleggende forståelse for at det skal være et både óg, ikke et enten/eller.

- Selvfølgelig skal barnehagen være skoleforberedende. Det må heller være et spørsmål om HVORDAN den er det, sier Samuelsson og legger til:

- Bare det at barnet er i barnehage, er i seg selv skoleforberedende. Da jeg begynte på skolen, var det ganske vanlig at barn starten tisset på seg fordi det var så skremmende å være borte fra foreldrene. Sånn er det ikke nå, sier Ingrid Pramling Samuelsson.

På samme måten problematiserer hun begrepene fri lek og voksenstyrt lek.

- Jeg tror det er et uutnyttet potensial i at barnehagelærere kan være mer aktive i barnas lek, sier Ingrid Pramling Samuelsson.

Endelig komplett

I løpet av to uker har to nye sentere for barnehagerelevant forskning sett dagens lys i Norge. Dekan Elaine Munthe ved Universitetet i Stavanger, hvor Filiorum åpnet for to uker siden, synes det er grunn for Norge til å være stolt av dette.

- Jeg tror Norge er det eneste landet som har etablert slike sentere. Så gratulerer til departementet! sa Munthe under åpningen.

Statssekretær Rebekka Borsch ga i sin tale uttrykk for at hun var veldig glad for å få være med på denne åpningen.

- La meg si det så tydelig som dette: Med de senterne som vi nå får på plass, først nå blir utdanningsforskningen i Norge komplett, sa Rebekka Borsch før hun hilset fra statsråden og gratulerte med dagen.