– Tidlig barnehagestart betyr ikke det vi trodde det skulle gjøre

Det har Erik Eliassen forsket på. Han er stipendiat i GoBaN-prosjektet (Gode barnehager for barn i Norge). Nå disputerer han fra doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Eliassen har undersøkt betydningen av tidlig barnehagestart for nærmere 800 barn som begynte i barnehage før fylte to år, og finner at det er både fordeler og ulemper ved å starte tidlig når det kommer til barnas kognitive og sosiale ferdigheter ved treårsalder. 

Men resultatene overrasker. 

– Når barna begynner i barnehagen har noe å si. Men kanskje ikke på den måten vi trodde, sier han, og oppsummerer funnene slik: 

– Tidlig barnehagestart gjør at barna får vesentlig bedre non-verbale kognitive ferdigheter. Men når det kommer til den språklige utviklingen, har ikke tidspunktet barnet begynner i barnehagen noe å si. Og interessant nok viser det seg at når det kommer til barnas sosiale ferdigheter, er tidlig barnehagestart negativt. Jo tidligere barna begynte i barnehage, jo lavere sosial kompetanse hadde de ved treårsalder, sier forskeren.  

– Hvorfor er det slik? 

– Det er vanskelig å si, men det at barna gjør det bedre kognitivt ved å starte tidlig i barnehagen viser at det å gå i barnehage gir noen erfaringer som man ikke får i samme grad hjemme og som barna drar nytte av. Samtidig ser vi at ikke alt ved tidlig barnehagestart er positivt, ettersom det også bidrar til dårligere sosiale kompetanse. En mulig forklaring til det kan være at barna som startet tidligst – og derfor har gått i barnehage lengst – finner enkelte strategier og teknikker som fungerer i barnehagesettingen, men som ikke nødvendigvis er ønsket atferd. For eksempel så kan det å ikke ville dele leker med andre være en hensiktsmessig strategi fra barnets perspektiv for å kunne beholde lekene selv, men som likevel går på bekostning av det sosiale samspillet.

– Og dermed må de lære seg å bli smartere tidligere? 

– Ja, du kan kanskje si det på den måten. Det å starte tidlig gjør at barna tilegner seg visse ferdigheter tidligere. Samtidig er det vanskelig å slå fast nøyaktig hvilke aspekter ved barnehagen som skaper disse forskjellene. 

Konklusjonen er derfor at barnehage for de yngste både er positivt og negativt for barns utvikling på kort sikt dersom de starter i barnehage før de er to år.

– Man kan kalle det et kompromiss mellom kognitive ferdigheter (non-verbale) og sosial kompetanse.

Ingen forskjeller i språkutviklingen

Når det gjelder den språklige utviklingen hos barna fant de ingen effekter av tidlig barnehagestart. 

– Språk er jo noe mange barnehager jobber mye med. Men vi fant altså ingen forskjeller i språkutvikling knyttet til når barna begynte i barnehage, sier Eliassen. 

Utvalget besto av 700-800 barn født i 2011 og 2012 som deltok i GoBaN-prosjektet. Barna ble rekruttert fra 80 tilfeldig valgte barnehager i syv ulike urbane regioner i Norge. Flesteparten av barna kom fra høyt utdannede middelklassefamilier, og fikk kartlagt kognitive og sosiale ferdigheter. Kognitive ferdigheter ble målt ved bruk av British Ability Scales III, og sosial kompetanse ble målt ved bruk av the Lamer Social Competence in Preschool scale.

– Disse resultatene er basert på barnas utvikling ved 3-årsalder. I tillegg har vi testet barna på nytt ved 5-årsalder, men resultatene fra 5-års-oppfølgingen er ikke klare enda. Vi skal fortsette å jobbe videre med dette, for å kartlegge hvordan barnas utvikling utarter seg over tid. Vi vil også søke midler til å fortsette følge disse barna inn i skolen. Det vil være helt vesentlig, sier han, og legger til: 

– Hvis forskjellene som forårsakes av tidlig barnehagestart ikke jevnes ut over tid, vil det kunne få betydning for barnas skoleresultater. Dette er også et politisk spørsmål. Ettersom dagens lovregulerte rett til barnehageplass er knyttet til når på året barna er født får det konsekvenser for når barna får begynne i barnehagen.

Kvaliteten på barnehagene

Eliassen har også sett på hva kvaliteten til barnehagene har å si for barnas kognitive utvikling. 

Og resultatet? 

– Noe overraskende fant vi at kvaliteten på barnehagen ikke ser ut for å ha noe å si. Vi fant ingen systematiske forskjeller i hvordan barna utviklet seg ut fra hvor god kvalitet det var på barnehagene, sier han, men legger samtidig til at det er vanskelig å forske på nettopp barnehagekvalitet. 

– Vi har brukt et internasjonalt kartleggingsverktøy som heter Infant/Toddler Environment Rating Scale. Bruken av dette som kvalitetsmål på norske barnehager har potensielle begrensninger og svakheter. Ettersom det er utviklet internasjonalt, vet vi ikke helt om det klarer å fange essensen i det norske barnehagesystemet til tross for at det er et svært omfattende kartleggingsverktøy, sier han. 

Kommer flere resultater

Eliassen er den andre som disputerer med forskning tilknyttet forskningsprosjektet GoBaN.

Den første var Rasmus Kleppe, som forsker på barns risikolek. 

– Det kommer mye spennende nå i tiden framover. GoBaN er et prosjekt bestående av ulike samarbeidspartnere og stipendiater. Både Ingrid Midteide Løkken ved Universitetet i Sørøst-Norge, og Joakim Evensen Hansen ved Universitetet i Stavanger leverer sine avhandlinger i år. GoBaN-prosjektet er et omfattende forskningsprosjekt som har gått over fem år, og nå begynner vi å se resultatene, sier Erik Eliassen.