Stipendiat Erik Eliassen i Goban-prosjektet har forsket på tidlig start i barnehagen. 31. august skal han forsvare doktorgradsavhandlingen sin.
Gettyimages/Privat
– Tidlig barnehagestart betyr ikke det vi trodde det skulle gjøre
Blir barna smartere, får bedre språk og utvikler bedre sosiale ferdigheter hvis de starter tidlig i barnehagen? Og har kvaliteten på barnehagen betydning?
Det har Erik Eliassen forsket på. Han er stipendiat i GoBaN-prosjektet (Gode barnehager for barn i Norge). Nå disputerer han fra doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Eliassen har undersøkt betydningen av tidlig barnehagestart for nærmere 800 barn som begynte i barnehage før fylte to år, og finner at det er både fordeler og ulemper ved å starte tidlig når det kommer til barnas kognitive og sosiale ferdigheter ved treårsalder.
Men resultatene overrasker.
– Når barna begynner i barnehagen har noe å si. Men kanskje ikke på den måten vi trodde, sier han, og oppsummerer funnene slik:
– Tidlig barnehagestart gjør at barna får vesentlig bedre non-verbale kognitive ferdigheter. Men når det kommer til den språklige utviklingen, har ikke tidspunktet barnet begynner i barnehagen noe å si. Og interessant nok viser det seg at når det kommer til barnas sosiale ferdigheter, er tidlig barnehagestart negativt. Jo tidligere barna begynte i barnehage, jo lavere sosial kompetanse hadde de ved treårsalder, sier forskeren.
– Hvorfor er det slik?
– Det er vanskelig å si, men det at barna gjør det bedre kognitivt ved å starte tidlig i barnehagen viser at det å gå i barnehage gir noen erfaringer som man ikke får i samme grad hjemme og som barna drar nytte av. Samtidig ser vi at ikke alt ved tidlig barnehagestart er positivt, ettersom det også bidrar til dårligere sosiale kompetanse. En mulig forklaring til det kan være at barna som startet tidligst – og derfor har gått i barnehage lengst – finner enkelte strategier og teknikker som fungerer i barnehagesettingen, men som ikke nødvendigvis er ønsket atferd. For eksempel så kan det å ikke ville dele leker med andre være en hensiktsmessig strategi fra barnets perspektiv for å kunne beholde lekene selv, men som likevel går på bekostning av det sosiale samspillet.
– Og dermed må de lære seg å bli smartere tidligere?
– Ja, du kan kanskje si det på den måten. Det å starte tidlig gjør at barna tilegner seg visse ferdigheter tidligere. Samtidig er det vanskelig å slå fast nøyaktig hvilke aspekter ved barnehagen som skaper disse forskjellene.
Konklusjonen er derfor at barnehage for de yngste både er positivt og negativt for barns utvikling på kort sikt dersom de starter i barnehage før de er to år.
– Man kan kalle det et kompromiss mellom kognitive ferdigheter (non-verbale) og sosial kompetanse.
Ingen forskjeller i språkutviklingen
Når det gjelder den språklige utviklingen hos barna fant de ingen effekter av tidlig barnehagestart.
– Språk er jo noe mange barnehager jobber mye med. Men vi fant altså ingen forskjeller i språkutvikling knyttet til når barna begynte i barnehage, sier Eliassen.
Utvalget besto av 700-800 barn født i 2011 og 2012 som deltok i GoBaN-prosjektet. Barna ble rekruttert fra 80 tilfeldig valgte barnehager i syv ulike urbane regioner i Norge. Flesteparten av barna kom fra høyt utdannede middelklassefamilier, og fikk kartlagt kognitive og sosiale ferdigheter. Kognitive ferdigheter ble målt ved bruk av British Ability Scales III, og sosial kompetanse ble målt ved bruk av the Lamer Social Competence in Preschool scale.
– Disse resultatene er basert på barnas utvikling ved 3-årsalder. I tillegg har vi testet barna på nytt ved 5-årsalder, men resultatene fra 5-års-oppfølgingen er ikke klare enda. Vi skal fortsette å jobbe videre med dette, for å kartlegge hvordan barnas utvikling utarter seg over tid. Vi vil også søke midler til å fortsette følge disse barna inn i skolen. Det vil være helt vesentlig, sier han, og legger til:
– Hvis forskjellene som forårsakes av tidlig barnehagestart ikke jevnes ut over tid, vil det kunne få betydning for barnas skoleresultater. Dette er også et politisk spørsmål. Ettersom dagens lovregulerte rett til barnehageplass er knyttet til når på året barna er født får det konsekvenser for når barna får begynne i barnehagen.
Kvaliteten på barnehagene
Eliassen har også sett på hva kvaliteten til barnehagene har å si for barnas kognitive utvikling.
Og resultatet?
– Noe overraskende fant vi at kvaliteten på barnehagen ikke ser ut for å ha noe å si. Vi fant ingen systematiske forskjeller i hvordan barna utviklet seg ut fra hvor god kvalitet det var på barnehagene, sier han, men legger samtidig til at det er vanskelig å forske på nettopp barnehagekvalitet.
– Vi har brukt et internasjonalt kartleggingsverktøy som heter Infant/Toddler Environment Rating Scale. Bruken av dette som kvalitetsmål på norske barnehager har potensielle begrensninger og svakheter. Ettersom det er utviklet internasjonalt, vet vi ikke helt om det klarer å fange essensen i det norske barnehagesystemet til tross for at det er et svært omfattende kartleggingsverktøy, sier han.
Kommer flere resultater
Eliassen er den andre som disputerer med forskning tilknyttet forskningsprosjektet GoBaN.
FAKTA OM GOBAN - Gode barnehager for barn i Norge
GoBaNer største forskningsprosjektet innen barnehagefeltet noensinne og er det første i sitt slag til å ta for seg kvaliteten i norske barnehager og dens innvirkning på barn i barnehagen. Prosjektet vil undersøke hva som karakteriserer en god barnehage, og hvilke faktorer som påvirker barnas trivsel, måloppnåelse og utvikling.
GoBaN er et resultat av Kunnskapsdepartementets ønske om å produsere forskningsbasert kunnskap innen barnehagefeltet. Barn begynner stadig tidligere i barnehage, og for mange barn er barnehagedagen lang. Kunnskapsdepartementet etterlyser derfor forskning om hvordan psykologiske mekanismer og læringsprosesser påvirkes av strukturelle faktorer i barnehagen. Det vil være et særlig fokus på forholdet mellom barn og ansatte, men også på barns egne relasjoner seg imellom. GoBaN bygger videre på metodologisk kunnskap fra anerkjente internasjonale studier som EPPE (Early Provision of Preschool Education) i England, og NCKO (Dutch Child Research Consortium, Netherlands) i Nederland, og prosjektet har knyttet til seg samarbeidspartnere fra disse studiene.
GoBaN er finansiert med 20 millioner kroner fra Forskningsrådet (NFR) under programmet UTDANNING2020, et tiårig forskningsprogram om utdanningssektoren. Programmet skal styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling, forvaltning, profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse og fremme forskning på et høyt vitenskapelig nivå. Programmet er finansiert av Kunnskapsdepartementet.
Prosjektet har som mål å undersøke sammenhengen mellom ulike faktorerer som struktur, organisering, pedagogiske prosesser, trivsel, utvikling og læring.
Prosjektet vil undersøke:
- 1200 barns liv i barnehagen i 90 ulike barnehager med ulik organisering og med en rekke ulike sosiale og kulturelle bakgrunner, innen hele aldersspekteret (0-5 år).
- Hvordan barnehagekvalitet fostrer læring; sosial, emosjonell, og kognitiv utvikling; og trivsel. Disse vil sees i relasjon til Rammeplanen fokusområder som lek og hverdagsaktiviteter, matematikk, språk, naturfag, og estetiske fag (kunst, musikk, dans og drama).
- Hvordan pedagogisk virksomhet differensieres i ulike barnehager med høy og lav kvalitet, og hvilken innvirkning forandring i gruppestørrelse og barn/voksen-forhold har på barna.
- Barns utvikling og læringsprosesser
- Utvikle et nasjonalt kvalitetssikringsverktøy som er spesielt tilpasset norske barnehageforhold, med utgangspunkt i eksisterende internasjonale verktøy som ITERS, ECERS-R/E og NCKO.
Den første var Rasmus Kleppe, som forsker på barns risikolek.
– Det kommer mye spennende nå i tiden framover. GoBaN er et prosjekt bestående av ulike samarbeidspartnere og stipendiater. Både Ingrid Midteide Løkken ved Universitetet i Sørøst-Norge, og Joakim Evensen Hansen ved Universitetet i Stavanger leverer sine avhandlinger i år. GoBaN-prosjektet er et omfattende forskningsprosjekt som har gått over fem år, og nå begynner vi å se resultatene, sier Erik Eliassen.
