– Tidlig innsats må prioriteres

– Mange vil nok si at frasen «vente og se» hører fortiden til og at vi er mye bedre på tidlig innsats nå enn for bare noen år siden, men vår erfaring er dessverre en annen. Vi hører fortsatt; «ta det med ro, de vokser det nok av seg», noe som fører til at ungdomsskoleelever slettes ikke vokser noe av seg, men tvert imot vokser på seg både lav selvtillit, liten tro på egne evner og et intenst ønske om å komme seg ut av skolen så fort som mulig, sa Grete Helle da hun ønsket en fullsatt sal med barnehagefolk velkommen til konferansen «Alt henger sammen med alt» i Oslo, i regi av Ringer i vann.

– Norge har en stor opphopning av elever som først på ungdomsskolen får vedtak om spesialpedagogisk hjelp og da er det som regel altfor sent, fortsetter Helle.

Sammen med sin ektemann Tom Rune Fløgstad utgjør hun Ringer i vann, som driver virksomhetsutvikling i barnehager, barneskoler og ungdomsskoler.

– Må være oppmerksom

For Helle, som er utdannet pedagog og har skrevet flere bøker om kvalitet i barnehage og skole, handler ikke tidlig innsats om å bruke mye tid på lesing, regning, skriving og IKT i barnehagen.

– For meg handler tidlig innsats om å komme så tidlig som mulig i gang med å se hva barna faktisk trenger å utvikle, for så å gjøre noe med det uten at det er noen form for dramatikk i det. Ikke noe spesialopplegg, sier hun.

– Det handler om å være oppmerksom, om å vite noe om hva som er normal utvikling for et barn. Hvis du ser noe så kan det være et tegn på noe annet, så det handler både om å vite, om å ha evnen til å observere og om å ha evnen til å gjøre ting slik at du kan hjelpe barnet på en måte som bare er morsom, forklarer Helle.

Barn som henger etter i utviklingen når det gjelder reflekser, sanser, motorikk, hørsel/språkforståelse og visuelle ferdigheter/syn, vil kunne komme til å slite når de begynner på skolen og skal lære å lese, regne og skrive. Et barn med lite utviklet finmotorikk vil for eksempel kunne ha vanskeligheter med å utforme bokstaver.

– Tidlig innsats handler ikke om å tette alle hull, for vi har alle noen hull. Det handler om å vite om de barna som virkelig vil komme til å slite dersom det er alvorlige mangler som det ikke blir gjort noe med, sier Helle.

• LES OGSÅ: Kan barnehager forebygge frafall i videregående skole?
• LES OGSÅ: – Språksvake barn faller utenfor i lek

Ulike faser

Helle påpeker at barn skal igjennom ulike faser i utviklingen.

– Det er veldig viktig å ha en bevissthet rundt dette med at det er visse faser man skal igjennom. Hvis et barn reiser seg rett opp og går uten at det krabber så sier man selvfølgelig ikke at det skal ned på gulvet igjen og krabbe, men vi skal legge til rette for at barnet gjennom lek kan lære seg å krabbe fordi det er vitalt for resten av utviklingen, sier hun.

Helle mener derfor at de ansatte i barnehagen bør spørre foreldrene, for eksempel under førstegangssamtalen, om barnet krabbet før det begynte å gå.

– Det er et viktig spørsmål fordi at et barn som har reist seg rett opp og gått eller som har aket seg frem på rumpa og ikke har hatt den krabbefasen, de har hoppet over noe de trenger å øve på fordi dette henger sammen med utviklingen av hjernen og hvordan du lærer, forklarer Helle.

– Når du vet disse tingene så skal du være oppmerksom, du skal leke dette med ungen og se hvordan den klarer det. Noen barn kan jo krabbe og har ikke noe behov for å øve på det i det hele tatt, men noen kan det ikke og da må du optimalisere for den ungen slik at den kan bli den beste utgaven av seg selv, fortsetter hun.

Pedagogisk HMS

Ifølge Helle bør alle barnehager ha det hun kaller en «pedagogisk HMS».

Med pedagogisk HMS menes det minimumet som alle ansatte i barnehagen skal kunne, uavhengig av om de er pedagogiske ledere eller assistenter.

– Skal barnehagen sikre at det de lover til foreldrene gjennom årsplanen også videre blir gjennomført, må de sørge for at alle de ansatte har en basiskunnskap. Og denne må repeteres minst en gang i året, slik at det fester seg mellom ørene, forklarer hun.

Kunnskap om barns utvikling bør være en del av denne basiskunnskapen, mener Helle.

– Det å vite noe om normal utvikling og å kunne observere hvis noen barn trenger ekstra oppfølging, bør være med i den pedagogiske HMS-en, sier hun.

– Mister troen på seg selv

Gjennom sitt arbeid i Ringer i vann har Helle sett mange ungdomsskoleelever som sliter.

– Vi jobber med hele løpet fra barnehagen til ungdomsskolen og ser de ungene på ungdomsskolen som ikke har fått den hjelpen de trenger. De kan for eksempel ikke hoppe med jamsides ben, de sliter med å balansere, de kan ikke slå kollbøtte, men det er det ingen som har sett. Du kan ikke sette i gang med små, morsomme øvelser og opplegg for dem, da må du inn med tyngde, med spesialopplegg. Det koster masse penger og ungene er stigmatiserte og har mistet troen på seg selv, sier hun.

– Ofte er det veldig enkle ting som skal til, men da må vi vite og vi må begynne veldig tidlig, avslutter hun.