Tilbake til normalen? Nei takk!

Da barnehagen åpnet igjen etter koronastengingen endret arbeidsplassen vår seg radikalt. Vi fikk innstrammede rammer og måtte drive barnehagen under strenge smittevernregler i små kohorter.

I ukene som fulgte var det mye snakk om alt det negative ekstraarbeidet dette medførte for oss barnehageansatte. Det ble løftet frem i media, publikasjoner i sosiale medier og snakket om i barnehagemiljøet om hvor fælt alt var. Vi måtte stort sett være ute, vi måtte vaske alt av apparater og leker, og til og med spesialpedagogisk arbeid måtte utføres på tur og da fikk ikke barna det de trengte. Mange følte de ikke fikk gjort jobben sin.

Disse beskrivelsene av denne tiden kjenner jeg meg ikke igjen i. Tvert imot tenker jeg at den har gitt oss noe utrolig positivt og skapt en del mindre arbeid og stress. Den har også gitt oss utrolige muligheter for å øke kvaliteten i jobben vi gjør.

Det handler om å se mulighetene ikke utfordringene.

Små grupper

For det første har det vært utelukkende positivt at barna har vært i faste smågrupper, populært kalt kohorter. Det har gitt en helt egen ro i gruppa. Det har skapt mindre konflikter og mer inkludering. Alle barna er medregnet som en i gruppa.

Felles og kortere åpningstid

For det andre, kjernetiden til barn og voksne har vært 7- 7,5 timer, og det har vært de samme 7,5 timene slik at ingen vakter kommer før, eller går hjem tidligere. Det gjør at de ansatte kan være tett på i hele åpningstiden og tur og at andre aktiviteter kan starte umiddelbart. Ei heller trenger man å dra tidligere tilbake fra tur fordi den ene vakten slutter tidlig.

Ute

For det tredje har vi vært mye utendørs og på tur. Det har skapt mindre støy og mer ro for både barn og ansatte. Det er en forbedring av arbeidsmiljøet.

Tid

For det fjerde har vi hatt all verdens med tid, tid til å hoppe fra stein til stein, utforske småkryp, nye ukjente stier og ha felles fokus alle sammen i gruppa. Å være sammen om ett felles tredje styrker relasjonene, uten tvil. Vi har hatt tid til å drive «den døde mus-pedagogikken» og latt barnas interesser, utforskertrang og impulser styre hvor dagen skal bringe oss hen.

For en selvtillitsboost når man tør å renne ned en litt for bratt skråning eller klatre på et litt vanskelig fjell. For en mestring å gå en tur man synes er litt lang, eller å tørre å holde en liten slange.

Lek

For det femte har denne måten å drive barnehage på gitt meg den unike muligheten til å starte, videreutvikle og verne den gode leken. Det har gitt meg tid til å sitte helt stille og verne om barnas lek, samtidig som jeg da har observert leken for å kunne vite hva som kan videreutvikle den. Det har gitt meg en mulighet til å følge opp barna fordi de er få og jeg kan være tett på.

Nå vet jeg hva som er årsaken når leken går i stå og hva jeg kan bidra med, fordi jeg har hatt tid til å observere det. Når gruppene er atskilte og små har den etablerte leken fått utvikle seg, og det gir barna sosial mestring. Det er lavere konfliktnivå i leken.

Matpakke

Den sjette grunnen til at denne tiden er positiv, er matpakka. Jeg arbeider i en barnehage som til vanlig ikke har eget kjøkkenpersonale, men vi ansatte ordner smøre- og varmmåltider selv. Det gjør at vi til vanlig bruker cirka to timer daglig av tiden som kunne gått til barna på kjøkkenoppgaver (noen ganger med barna, men ofte uten). Nå har denne tiden gått til å være med barna fordi de har hatt med matpakker. Det har vært positivt for bruken av personalressursene og roen rundt måltidet. Jeg vil våge å påstå at det også har vært positivt for barnas sosiale kompetanse og robusthet. De tåler at naboen har fristelser uten at verden raser. Gjennom matboksen erfarer de at vi er forskjellige og noen ganger er innholdet urettferdig, slik som livet ellers også er.

«Barna som trenger noe ekstra»

Den syvende grunnen er at smågruppene gjør at jeg har hatt mulighet til å se og jobbe med de barna som trenger det ekstra. Jeg ser at det er store muligheter for at det spesialpedagogiske arbeidet og allmennpedagogiske arbeidet kan forenes mer når barna er i mindre grupper. Kanskje det ville vært behov for færre kostbare spesialpedagogiske vedtak om det hadde blitt bevilget penger fra regjeringen slik at man kunne drive barnehager etter kohort-prinsippet.

Overbevist om at kvaliteten har økt

Jeg ser på det aller meste med «koronabarnehagen» som positivt. Jeg kunne ramset opp enda flere grunner, men poenget ligger i det at vi har hatt bemanning nok hele åpningstiden, som har gitt oss muligheten til å bruke tiden på det vi er ansatt til å gjøre.

Jeg er overbevist om at kvaliteten i barnehagen har økt. Nå som vi er på vei tilbake til normalen, med ordinære åpningstider og personalet spredd utover i vakter, synes jeg at vi skal sette på bremsene og takke fint nei til å gå tilbake til slik det var før.

Det skaper arbeidsglede å kunne gå hjem fra jobb med god samvittighet, vel vitende om at man har strukket til og levert kvalitet.