Tre av ti små, enkelstående barnehager har ikke grunnlag for videre drift

Mange private barnehager går inn i et svært utfordrende økonomisk år i 2020, blant annet på grunn av manglende finansiering av bemanningsnormen og den generelle utviklingen i tilskuddssatsene.

I alt 649 barnehager har svart på undersøkelsen, som gikk ut til de rundt 1100 enkeltstående barnehager blant medlemsbarnehagene til PBL (Private barnehagers landsforbund) i perioden 17. - 27. januar. Undersøkelsen tar for seg den økonomiske situasjonen i barnehagene. 

Samtidig venter sektoren på at regjeringen skal legge fram lovforslaget om nye reguleringer av private barnehager. Et av forslagene som har vakt størst bekymring, er å kutte pensjonstilskuddet til private barnehager med flere hundre millioner kroner.

Mange små barnehager sliter

Dette er noen av resultatene fra undersøkelsen: 

* På spørsmålet «Vurder konsekvensene av ny nasjonal bemanningsnorm. Er det grunnlag for videre drift av barnehagen etter innføringen av bemanningsnormen og gitt dagens tilskuddsnivå?», svarer under halvparten - 48,1 prosent - ja. 16, 2 prosent svarer nei, mens 35,7 prosent svarer «vet ikke». 

* Blant de minste barnehagene (med ett til fem årsverk) oppgir tre av ti at det ikke er grunnlag for videre drift, mens ytterligere fire av ti er usikre på om de har grunnlag for videre drift. 

De barnehagene som har svart at de ikke mener de har grunnlag for videre drift, har også blitt spurt om hva de mener er årsaken til at det ikke er grunnlag for videre drift. 

Blant svarene peker svært mange på at tilskuddene ikke står i samsvar med de økte utgiftene:

– Vi får tilskudd basert på to år gamle tall. Reelle tilskudd kommer i 2022. 

– Vi må bruke oppsparte midler for å dekke underskuddet barnehagen har budsjettert med i 2020. Det er grenser for hvor lenge vi kan drive med underskudd. 

– Kommunen driver sine barnehager på smertegrensen slik at de private barnehagene skal få minst mulig, i tillegg følger vi to år gamle regnskap. 

– Vi kan ikke klare å innfri alle krav til bemanning og drift med kommunens svært lave tilskuddsatser. Vi ville gått med overskudd med nasjonal sats eller med nabokommunens satser.

I tillegg peker mange på ansatte med høy ansiennitet, høye pensjonskostnader, nedgang i barnetall/overskudd av barnehageplasser samt etterslep på vedlikehold som årsaker til at 2020 blir et tøft økonomisk år. 

Vet ikke hva de skal gjøre

På spørsmål om hva barnehagen planlegger å gjøre, svarer hele 47,6 prosent «vet ikke».

6,7 prosent svarer at de har planer om å avvikle driften, mens 7,6 prosent har planer om å selge barnehagen. 

Blant løsningen de resterende barnehagene skisserer, svarer flere at de er i dialog enten med kommunen eller andre barnehageaktører om å overta driften. Flere andre svarer at de driver så lenge det går - og avventer enten høyere tilskudd, svar på søknader om skjønnsmidler eller økte lån. Alternativet for mange synes å være at man driver videre til kassa er tom. 

I undersøkelsen kommer det også fram at 98 prosent av de spurte barnehagene hadde innfridd bemanningsnormen 15. desember i fjor. Samtidig oppgir 9,5 prosent av de spurte at de har søkt eller vil søke om dispensasjon fra normen. 

På spørsmål om hvordan barnehagen har finansiert innføringen av bemanningsnormen, svarer 38,5 prosent at de får finansiert normen ved hjelp av de ordinære tilskuddene, og 12,6 prosent har fått øremerkede midler. Blant de resterende, svarer over halvparten at de tar av oppsparte midler. Kutt i leker og utstyr, vedlikehold og kompetanseheving er også av de tiltakene som er hyppigst tatt i bruk. 

Nær halvparten budsjetterer med minus

Videre kommer det fram i undersøkelsen at: 

* 42,1 prosent av barnehagene har budsjettert med overskudd i 2020. 47,5 prosent har budsjettert med underskudd. 

* 9,7 prosent av de spurte barnehagene har budsjettert med et underskudd på mer enn 400 000 kroner.