Trygghetssirkelen som verktøy i tilvenningsperioden

Lille Jonas er ett år gammel og har i dag sin fjerde dag i barnehagen. Han ser ut til å trives i barnehagen, smiler til både ansatte og barn når de tuller og tøyser med han. En sosial og utforskende gutt. Til nå har han vært aktiv og prøvd ut de ulike lekene på avdelingen, og har også begynt å vise interesse for de andre barna på avdelingen. I dag er første dagen da Jonas skal være i barnehagen hele dagen, uten mamma eller pappa.

Personalet på avdelingen og foreldrene til Jonas har i forkant snakket om hvordan de skal gjøre avskjeden fin for Jonas. Personalet har tidligere erfart at barn gråter mindre ved raske avskjeder, og anbefaler en slik avskjed. Mamma setter Jonas på fanget til Sigrid som jobber på avdelingen. Mammas ansikt skifter mellom å være glad og trist. Sigrid og Jonas har fått en fin kontakt, og Jonas virker trygg på Sigrid.

Mamma prøver å smile til Jonas, mens hun vinker «ha-de». Jonas sitt ansikt får en ny grimase når han innser at mamma ikke kommer tilbake og tårene presser på. Sigrid holder rundt Jonas og sier at dette skal gå fint. Sigrid tar med seg Jonas bort til kulerammen han vist interessert for dagene i forveien. Jonas strigråter nå, og han er verken interessert i kulerammen eller Sigrid.

Barna i barnehagen er avhengig av gode og trygge tilknytninger til de voksne i barnehagen. Foreldre/foresatte vil som regel alltid være barnets primære omsorgspersoner, men barnehagepersonalet kommer på en god andreplass i barnas liv. Personalet i barnehagen er derfor barnets sekundære omsorgspersoner. De aller fleste norske barn går i dag i barnehagen. Derfor er det svært viktig at de voksne mestrer å etablere gode og trygge relasjoner til barna.

Trygge relasjoner viser seg å ha stor innvirkning på barna psykiske helse og legger grunnlaget for videre emosjonell, sosial og kognitiv utvikling. For at de voksne i barnehagen skal kunne etablere trygg tilknytning til barna, er de avhengig av å kunne forstå barnet innenifra (Brantzæg, Torsteinson, Øiestad, 2015).

Et verktøy vi kan bruke for å forstå og møte barnas behov er trygghetssirkelen. Trygghetssirkelen er en visuell sirkel, der den voksne er den trygge og sikre havnen. Når barnet er utforskende, beveger det seg ut fra den trygge havnen, barnet er da oppe i sirkelen. Barnet er fremdeles avhengig av voksne i form av støtte, hjelp ved behov og glede med barnet. Når barnet er nede i sirkelen har barnet behov for beskyttelse, trøst, godhet og organisering av følelsene sine (Powell, Cooper, Hoffman, Marvin, 2015).

Tilknytning og utforsking henger sammen og står i et avhengighetsforhold til hverandre. Tilknytning kan forklares ut i fra barnets avhengighet og behov for beskyttelse, mens utforskning kan forklares ut i fra barnets selvstendighet og behov for å undersøke og mestre verden (Brantzæg, Torsteinson, Øiestad, 2015).

Kronikken fortsetter under bildet.

For å eksemplifisere trygghetssirkelen i praksis, kan vi se på Jonas sine første dager i barnehagen. Når Jonas er i barnehagen sammen med mamma, er han aktiv og ønsker å prøve ut nye leker. Mamma er da hele tiden i nærheten av Jonas, og opererer som hans trygge base og sikre havn. Jonas er da oppe i sirkelen og på utforskning. Jonas er fremdeles avhengig av støtte, glede og motivasjon fra mamma, den sikre havnen. Skulle det oppstå noe i utforskningen som gjør at Jonas trenger beskyttelse og trøst, så vet han at mamma er i nærheten og at han kan få den ladetiden han trenger, før han begir seg ut på en ny runde i sirkelen.

Et barn med en trygg tilknytning vil naturlig bevege seg rundt og rundt i denne sirkelen. Når Jonas innser at han skal være alene i barnehagen mister han den sikre havnen som han er avhengig av for å utforske. Jonas har virket trygg på Sigrid når mamma har vært i nærheten, men overgangen til å være alene uten mamma kan være stor. Jonas er nå nede i sirkelen, og han trenger beskyttelse, trøst og godhet, samtidig som han trenger at den voksne organiserer følelsene hans. Sigrid forstår at Jonas er lei seg og ønsker å møte hans behov ved å vise omsorg og beskyttelse med å holde ham på fanget. Hun forteller også Jonas at dette skal gå bra og prøver å avlede med kulerammen han tidligere har vist interesse for.

• LES OGSÅ: Mislykket tilvenning? 
• LES OGSÅ: Tilvenning: Her startet de allerede i januar. 

Som omsorgsfulle mennesker ønsker vi ikke at barn skal være lei seg, og vi gjør alt vi kan for at barna skal ha det bra igjen fortest mulig. Ut fra trygghetssirkelen trenger Jonas hjelp til å organisere følelsene ved at den voksne setter ord på det han føler og opplever. En avledning vil ikke hjelpe Jonas med å organisere følelsene hans. Han trenger at Sigrid ser på Jonas, forteller ham at hun forstår at det er trist og vanskelig at mamma går.

Hun kan også trøste Jonas med at hun skal passe veldig godt på ham, og at han skal få sitte på fanget hennes akkurat så lenge han ønsker. Videre kan hun fortelle at han trolig vil føle seg litt bedre etter hvert, og at de da kan se om kulerammen er like gøy å leke med i dag. Sigrid må huske på at Jonas kun er ett år gammel, og må derfor formidle trøst, omsorg og organisering gjennom hele kroppsspråket sitt, ikke kun gjennom ord.

Brantzæg, Torsteinson og Øiestad bruker metaforen "barnet som en lampe". Når barnet er godt tilknyttet foreldrene, så har foreldrene satt kontakten i hjemmets vegger slik at «barnet kan lyse». Når foreldrene leverer i barnehagen og så går, trekker de ut lampekontakten. Da er personalets oppgave å sette kontakten inn igjen, for å gjøre barna trygge i barnehagen, slik at barna kan fortsette å lyse (Brantzæg, Torsteinson, Øiestad, 2015).

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Støtter vi oss på denne metaforen, kan vi stille spørsmål om en rask avskjed alltid vil være det beste for barnet. Hvis vi røsker ut kontakten, blir barnets lampe mørk med en gang. I Jonas sitt tilfelle hadde personalet oppfordret til en rask avskjed, basert på personalets tidligere erfaringer med andre barn. Alle barn er forskjellige og de har alle ulike behov. Det er de voksne sitt ansvar å lese hvert enkelt barns behov.

Et viktig spørsmål er hva som hadde skjedd hvis personalet og mor hadde prøvd en roligere avskjed med Jonas, en avskjed hvor hun var litt sammen med Jonas i barnehagen og forberedte ham på hun snart skulle dra. Mor kunne forsikret Jonas på en god måte om at Sigrid skulle passe på ham når hun dro. Kanskje kunne Sigrid da, sakte men sikkert, satt inn igjen kontakten før mor dro. Kanskje ville det tatt kortere tid før Jonas kom opp igjen i sirkelen, og at han raskere ville begitt seg ut på ny utforskning?

Kanskje det kunne forhindret en tur ned i sirkelen i det hele tatt. Dette er hypotetiske spørsmål som det er vanskelig å gi et korrekt svar på. Uansett er det viktig at den voksne prøver å forstå barnets behov der og da, og ikke kun basere det på tidligere erfaringer med andre barn. Barn er forskjellige og ved hjelp av trygghetssirkelen blir vi bevisste og kan prøve å forstå dem innenifra. Det vil for noen barn kunne gjøre avskjeden lettere og dermed gjøre barnehagen til et tryggere sted å være.

Har du tips til en god tilvenning? Del i kommentarfeltet eller send oss tips eller en tekst til red@barnehage.no.