– Vi må tørre å se

Panelet som besto av representanter fra barnehage, skole og politikken, fikk dele sine tanker om hvilke forhold de tror kan bidra til å gjøre det vanskelig for ansatte i skoler og barnehager å melde fra til barnevernet.

– Jeg tror først og fremst at det handler om tre ting; mot, tid og kunnskap. Vi må ha mot og tørre å se etter det som er litt annerledes enn det normale. Jeg tror at i mange tilfeller er vi så vant til å tenke at barnet har sikkert en diagnose eller at det sikkert bare er noe annet, vi tør ikke tro, sa Therese Michelet som er virksomhetsleder ved Haukeliveien Barnehage, under panelsamtalen som foregikk på Kulturhuset i Oslo.

– Jeg tror at det er viktig å snakke om ting i fredstid. Snakke med foreldrene om at det faktisk er en del av jobben vår å se etter tegn på vold og overgrep, og at vi kommer til å melde når vi er bekymret. I barnehagen skal vi ikke vite at det har skjedd, vi skal melde fra hvis vi har en bekymring. Vi må stole på magefølelsen vår og vi må tørre å stå i den situasjonen.

Michelet mener det også er viktig å øve seg på barnesamtaler.

– Og da må vi være ordentlig til stede i samtalen, for barn fanger opp veldig raskt om man er en voksen som er ordentlig til stede, sa hun.

– Må samarbeide

På spørsmål om hva barnevernet kan gjøre for å senke terskelen og gjøre det lettere for skoler og barnehager å melde fra til barnevernet, svarte Lars Due-Tønnesen som er seniorrådgiver ved barnevernsavdelingen ved Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) følgende:

– Her er samarbeid helt sentralt. Det er nesten sånn at alle barnevernstjenester bør være til stede jevnlig i alle barnehager. Dette er et hårete mål, men det er viktig fordi det er en del uvitenhet om hva barnevernet faktisk er. Jeg mener at man på systemnivå i barnehagen bør ha beredskapsplaner som også innebærer at man har jevnlig kontakt med barnevernstjenesten.

– Hvilket råd ville du gitt til en barnehage som har meldt fra til barnevernet to-tre ganger, men som føler at ingenting har skjedd og fortsatt er bekymret? spurte ordstyrer.

– Det beste rådet er å ha dialog med barneverntjenesten. At barneverntjenesten får delta på et personalmøte og fortelle om hvordan de håndterer slike saker. Da kan de sannsynligvis ikke gå inn i den konkrete saken, men de kan snakke om hvordan ting egentlig foregår. Jeg mener det er helt avgjørende at man i barnehagen har en direkte link inn mot én saksbehandler i barneverntjenesten, slik at terskelen for å drøfte en sak med barneverntjenesten blir lav, sa han.

• LES OGSÅ: "En dyktig og oppmerksom barnehagelærer kan være avgjørende for et barns liv"
• LES OGSÅ: – Vi må gjøre det vanskeligere å være overgriper, og lettere å være barn

– Et kollektivt ansvar

På spørsmål fra ordstyrer om hva som skal til for å styrke kompetansen i barnehager og skoler om hvordan avdekke og forebygge vold og overgrep mot barn, svarte rådgiver Silje Marie Bentzen i Utdanningsforbundet:

– Det er viktig å våge å se og faktisk erkjenne at dette foregår overalt i barnehager og skoler. Det er helt klart at vi må våge å ta ansvar og der er nok mange ikke gode nok. Det er mange ulike ting man kan gjøre med det. Veldig mye handler om kompetanse, og jeg mener det er viktig å trekke inn dette med det individuelle versus det kollektive ansvaret man har. Skal man la dette være opp til hver enkelt lærer og barnehageansatt blir det et litt snevert perspektiv. Det er et lederansvar. Det er et kollektivt ansvar innad i kollegiet for en felles kompetanseheving. Det er også et ansvar på kommunenivå. Dette må prioriteres hele veien og man må tørre å snakke om det.

– Vi har et ansvar for å forebygge og avdekke. Jeg tror mange mangler et begrepsapparat – altså ikke vet helt hvordan man skal snakke med barn om disse tingene. Det handler ikke bare om å avdekke seksuelle overgrep og vold. Det handler også om seksualundervisning og den daglige samtalen med barn. Jeg er veldig opptatt av at avdekking av vold og seksuelle overgrep det skjer ikke i naturfagtimen i femteklasse. Det kan skje i leken, under matstunden i barnehagen, i tredjeklasse i norsktimen og det kan skje gjennom en norskstil i tredjeklasse på videregående. Derfor kan man ikke ha en individuell tilnærming til det, man er nødt til å ha en kollektiv tilnærming. Og man er nødt til å ha kompetanseheving gjennom utdanningen, noe som heldigvis nå har kommet inn i rammeplanene for lærerutdanningene. Man må også bygge opp kompetanse i lærerutdanningene til å kunne håndtere dette. Og så må man se på etter- og videreutdanningen, sa hun under panelsamtalen.

– Må lytte til barns stemmer

Også byråd for Oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), deltok i panelsamtalen fredag. Hun understreket at det er viktig å lytte til barna som har erfaring med å være i slike saker.

– Hvis vi skal ivareta en dimensjon som er ekstremt viktig for barn, nemlig at de skal ha tillit til voksne videre i livet, må vi passe på å samarbeide med dem hele veien, sa hun.

– Det jeg er mest opptatt av i Oslo er at vi skal få inn erfaringskunnskapen til barn, også de voksnes, men barna er i en avmaktsposisjon hele veien og derfor er deres stemme ekstra viktig. Det innebærer at vi må passe på å kvalitetssikre det vi har av standarder. Passe på at vi kvalitetssikrer anbud slik at vi vet at det vi etterspør er det barn vil ha og trenger. Og passe på å samarbeide med barn i hver enkelt sak, sa byråden under panelsamtalen.

Lanserte bok

Under Barnerettsfrokosten ble også boka «Kva ser vi – kva gjer vi» av Inge Nordhaug, lansert.

Boken som er utgitt på Fagbokforlaget, gir en innføring i barnehagens og skolens plikter ifølge lovverket, og er ment å gi både faglig innføring og praktisk handlingskompetanse i hvordan man går fram for å avdekke og varsle om omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep.

Les Ingeborg Tveter Thoresen sin omtale av boka her.

Forfatter Inge Nordhaug er klinisk sosionom i barne- og ungdomspsykiatri og ansatt ved RVTS Vest, Ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging.

– Målet med boka er å skriftliggjøre det budskapet vi underviser i og gir råd om. Jeg håper boka kan bli et verktøy som kan brukes, sa Nordhaug under Barnerettsfrokosten.