– Vi ønsker å endre de demokratiske spillereglene i PBL

Aksjonsgruppa vil flytte mer makt ut i distriktene, og sørge for at de enkeltstående barnehagenes stemme blir hørt. 

– Vi har lagt fram et forslag om endring av vedtektene i PBL. Det handler om at vi ønsker mer transparens og åpenhet, og at vi ønsker å endre de demokratiske spillereglene i organisasjonen. Vi ønsker at det skal være mulig å mobilisere for ågjøre endringer, blant annet ved å kunne gi ubegrenset fullmakt til andre. 

Det sier Bente Seierstad, daglig leder i Trollsteinen barnehage i Larvik. Hun er en av de seks barnehagelederne som står bak Aksjon for enkeltstående barnehager i forkant av PBLs landsmøte.

I tillegg består aksjonsgruppen av daglig leder Royne Berget i Smedhusåsen barnehage i Rygge, daglig leder Eva Heum i Skattekista barnehage i Larvik, styrer Rune Hoff Johannessen fra Solvang barnehage i Sandefjord, styrer Heidi Simensen fra Liøya barnehage på Støren i Trøndelag, og Bjarne Stenersen, styreleder i Skogstua barnehage og eierrepresentant i nettverket IBID, som består av 27 private, ideelle barnehager i Troms.

I perioden siden forrige landsmøte har gruppa jobbet for å få gjennomslag for flere endringer i organisasjonen. Som Seierstad påpekte til barnehage.no under forrige landsmøte: 

–  36 prosent av de private barnehagene er større virksomheter og i konsern. 64 prosent er enkeltstående. I salen sitter det ti aktører for de største konsernene og representerer over 50 prosent av stemmene. PBL må ha en klarere bevissthet på at det er en sammensatt organisasjon, uttalte hun, og fortsatte:

–  Et større fokus på forretningsdrift vil ha støtte hos mange, men ikke alle. Dersom den mangfoldige medlemsmassen skal støtte opp om PBL, er det nødvendig å sikre mangfoldet innad i PBL, sa Seierstad.

• Les mer: De er helt ulike - men samtidig veldig enige om hva barnehagene må jobbe for.

Vil endre vedtektene

I dag er det ikke mulig å gi fullmakt til å stemme over saker i landsmøtet til representanter fra andre kommuner enn sin egen. 64 av medlemmene ligger i kommuner der PBL kun har én medlemsbarnehage, og i 39 kommuner har organisasjonen to medlemsbarnehager. Med knappe ressurser når det kommer til både tid og penger, vil det for mange av de enkeltstående barnehagene være en utfordring å sette av to dager til å delta på landsmøtet. 

– At mange ikke har anledning til å møte i landsmøtet er også noe styret i PBL har erkjent, og de har også kommet med et forslag til å endre dette i vedtektene, sier Seierstad. 

Les landsmøtepapirene og se de inkomne endringsforslagene her. 

Under sist landsmøte var Seierstad også engasjert i spørsmålet om åpenhet i organisasjonen. 

– Jeg har deltatt på noen landsmøter, og sist var jeg veldig delaktig i spørsmålet om mer transparens i både deltagerlister og hvor mange stemmer hver delegat hadde, slik at det var mulig å få bedre oversikt. Nå er deltagerlisten tilgjengelig, og jeg har skjønt at oversikten over stemmene vil bli presentert under landsmøtet. Det viser at det er mulig å nå fram og bli hørt, sier hun, og legger til: 

– Det er en slik åpenhet jeg hegner om. Det er viktig at vi vet hvem som bestemmer. 

Nå gleder hun seg til to dager med både faglige og politiske meningsutvekslinger. 

– Det andre hovedforslaget i vedtektsendringene handler om at vi ønsker å etablere et uavhengig kontroll- og varslingsutvalg. Under sist landsmøte kom vi med et forslag om etiske retningslinjer, men de ble avvist. Vi mener det er behov for et slikt utvalg. 

– I begrunnelsen for forslaget skriver dere blant annet: PBL som organisasjon er avhengig av transparens, saklig og bredt fundert argumentasjon, samt evne til å perspektivere sine standpunkt, verdier og viktige saker som den totale medlemsmassen kan kjenne seg igjen i, og støtte. På hvilke områder mener dere dette ikke skjer i dag? 

– Bakgrunnen for forslaget bunner ikke i konkrete saker, men det er et standpunkt som handler om verdier. Selv om vi kommer med dette forslaget, handler det ikke om at det gjøres mye bra jobb i PBL. Men vi er nødt til å stille spørsmål rundt blant annet styret i PBL: Er det åpent nok? Har vi undersøkelser nok? Brukes pengene riktig? Når man sitter midt inne i noe, er det kanskje vanskelig å selv se om det man gjør er transparent nok. 

Kan bli valgt inn i styret

I neste landsmøteperiode er det en mulighet for at hun kan jobbe for den samme åpenheten fra innsiden: Seierstad er sammen med Kjetil Hopen fra Eventus barnehage i Bergen, som i dag er 1. varamedlem, foreslått av valgkomiteen som nye styremedlemmer.

– Hvis du skulle bli valgt inn i styret: Hva vil bli din viktigste jobb og rolle de neste to årene? 

– Først og fremst er jeg veldig ydmyk for oppfordringen jeg har fått fra veldig mange medlemmer som har ønsket meg inn i styret. At også valgkomitéen har innstilt meg som styremedlem; det er også noe jeg tar på alvor og er ydmyk for, sier hun, og fortsetter:

– Det å sitte i et styre handler om å jobbe etter det landsmøtet vedtar. Vi er en mangfoldig medlemsmasse, og jeg kommer til å representere de som har foreslått meg. Jeg representerer en foreldreeid, ideell barnehage, og er dermed en viktig representant for den delen av medlemmene. 

– Hva tenker du om å stå i spissen for et opprør internt i PBL, samtidig som du kan ende opp som en del av styret selv? 

– Hvilken hatt man har på seg, kan være vanskelig noen ganger. Det må man være veldig bevisst på, og jeg kan ikke sitte i en aksjonsgruppe og samtidig i styret i PBL. Men det er ikke en relevant problemstilling; gruppa har sitt virke fram til landsmøtet. Selve formålet er å få endret vedtektene i PBL, det er vår viktigste prioritet. 

– Dere har det vidtrekkende navnet Aksjonsgruppa for enkeltstående barnehager, samtidig er det flere nettopp enkeltstående barnehager som tar til motmæle og mener at dere ikke representerer deres mening. Hvem består aksjonen av? 

– Aksjonsgruppa er oss seks, men vi har flere bak oss. Vi hadde et leserbrev i Dagbladet, som ble signert av mange barnehager, sier Seierstad, som samtidig er klar på at medlemmene i aksjonsgruppa kun representerer seg selv. 

Debattinnlegget har tittelen De kommersielle barnehagekjedene dikterer, med undertittelen opprør i egne rekker i PBL, og ble publisert i mars. Det er signert av i alt 24 personer i tillegg til aksjonsgruppa. 

Barnehage.no har tidligere omtalt mobiliseringen fra gruppa, og det som av et av styremedlemmene i PBL Bergen ble oppfattet som utidig innblanding fra Utdanningsforbundet i med tanke på å nå ut til flere.  

– Jeg reagerer på det jeg oppfatter som utidig innblanding fra Utdanningsforbundet før landsmøtet i PBL, og en innblanding i en demokratisk prosess, sa Børge Lindkvist, som var en av flere som mottok epost fra Utdanningsforbundet - med spørsmål om å signere en kronikk fra gruppa for enkeltstående barnehager.

I mailen skrev pådriver Royne Berget blant annet dette: 

Gruppa for enkeltstående barnehager forsøker nå å mobilisere før Landsmøtet i PBL, der vi om relativt kort tid kommer til å sende ut en felles mail til samtlige enkeltstående private barnehager i hele landet, med oppfordring om å møte opp eller sende med fullmakter til andre barnehager som skal på landsmøtet. I den forbindelse har vi skrevet en kronikk som vi skal få på trykk forhåpentligvis til uka. Vi ønsker å få på plass så mange underskrifter som mulig på kronikken, sånn at omverdenen ser at det bygges opp til et lite opprør innad i PBL for å bevare mangfoldet og sikre demokratiet i organisasjonen. Vi anser det som siste mulighet til å endre organisasjonen før de store aktørene sitter med fullstendig makt over framtidas sektor.

Det budskapet er forsøkt kommunisert til PBL i et titalls møter med ledelsen i PBL i løpet av de siste drøye to årene, ifølge Berget. 

– Oppgaver for politikerne, ikke PBL

– Enkelte mener at opprøret deres skaper splid i sektoren, og at de eneste som vinner på det er den delen av venstresida i politikken som ønsker en rekommunalisering av barnehagesektoren. Er det noe dere har reflektert over? 

– Nå er det sånn at i den offentlige debatten er det behov for å ytre meninger, og vi står for alt vi har skrevet og sagt. Det kan hende at det har skapt uro, men samtidig er det uheldig om budskapet ikke kommer ut. Da stopper man debatten. 

I et tidligere publisert debattinnlegg får aksjonen motbør fra Dag Olav Stølan, daglig leder i Granstubben Barnehage og Kringla Friluftsbarnehage. Han skriver blant annet dette om spørsmålene som reises fra aksjonsgruppa: 

Dette er politiske diskusjoner. Diskusjoner som avgjør om du politisk sett, er plassert i skalaen fra ytterst venstre til ytterst høyre. Dette er oppgaver for politikerne. Ikke PBL som organisasjon.

Les hele innlegget her. 

– Det er også uheldig, for det skaper splid og avstand. Da stopper man debatten. Man kan ikke skjære alle over en kam, det er uheldig for sektoren. Det kan være at enkelte av utspillene der vi har forsøkt å belyse utfordringene i sektoren, har vært uheldig for organisasjonen. Uten at jeg mener det nødvendigvis er slik, sier Seierstad.

Store kjeder har høyere avkastning

I løpet av tiden aksjonsgruppa har eksistert, har de hatt en rekke møter, og jobbet hardt for å nå fram til politikerne. Utfordringene knyttet til finansiering av bemanningsnormen er noe også aksjonsgruppa har jobbet for å belyse. De bestilte blant annet en rapport fra Telemarksforskning om utvikling av sektoren, som ble gjenstand for et seminar i Stortinget. 

Noen av resultatene fra rapporten viser at: 

• Barnehager som ikke er en del av en kjede, er redusert fra 2330 barnehager i 2013 til 1996 barnehager i 2017.
• Kjeder med over 20 barnehager har dobbelt så høy avkastning per barn som de barnehagene som ikke er i kjeder.
• De enkeltstående barnehagene har et gjennomsnittlig årsresultat per barn i heltidsplass på 2394 kroner, mens de største kjedene har et overskudd på 5427 kroner.

– Slik det fungerer i dag, er finansieringsordningen en trussel mot de enkeltstående barnehagene, sier Seierstad.

I kjølvannet av rapporten gikk aksjonsgruppa hardt ut mot de store kjedene. I en artikkel i Dagbladet uttalte hun blant annet: 

– Når du er en stor eier er det mulig å redusere kvaliteten uten å bli utkonkurrert. Ofte vises det til foreldreundersøkelser, men det er bare en status på hvordan foreldrene opplever barnehagene, ikke om det er i tråd med samfunnsoppdraget. Det behøver ikke være samsvar. En barnehage kan gjøre mye, som ikke henger sammen med samfunnsmandatet, men så lenge foreldrene er fornøyd, er dette det viktigste, sier Seierstad, som peker på dette som et av de interessante funnene.

Har fått spørsmål

– Samtidig har dere selv fått kritiske spørsmål om hvem som har finansiert rapporten. Hvem er det? 

– Rapporten har vi finansiert selv, sammen med Trond Erik Lunder ved Telemarksforsking, sier Seierstad, som samtidig ikke vil oppgi hvor mye undersøkelsen kostet de seks i aksjonsgruppa. 

– Er ikke det et lite paradoks, all den tid dere selv er så tydelige på at dere ønsker åpenhet? 

– Nå er det slik at det er forskjell på åpenhet i en organisasjon der en er medlem, og vi som bare representerer våre egne barnehager. Jeg kan bare snakke for meg selv, men for min del er det nok at jeg rapporterer til mitt eget styre. Selv om vi taler på vegne av de enkeltstående barnehagene, representerer vi bare oss selv, understreker hun. 

– Har aksjonsgruppa økonomisk støtte fra utenforstående; i form av organisasjoner eller politiske partier? 

– Nei, vi mottar ikke økonomisk støtte. Det er barnehageeierne som betaler, i tillegg til arbeidsinnsatsen vi selv legger ned. Et arbeid vi gjerne skulle vært foruten. Men vi ønsker oss en sektor som har et likeverdig finansieringssystem, og da er man nødt til å legge ned en innsats. Da kan vi ikke sitte på hver vår tue, avslutter Bente Seierstad.