I den nye rammeplanen for barnehager, som ble innført 1. august i fjor, er bærekraftig utvikling lagt mye større vekt på enn tidligere. Det er førsteamanuensis Tuula Skarstein ved barnehagelærerutdanningen ved universitetet i Stavanger glad for.
– Da jeg begynte på barnehagelærerutdanningen, tenkte jeg: Det er så viktig at alle kan noe om natur og bærekraft. Men jeg oppdaget ganske fort at det ikke var alle som mente det samme, sier hun.
Nå slipper hun å argumentere for hvorfor det er viktig.
– Nå har dette temaet fått sin egen plass i rammeplanen. Det er et veldig godt utgangspunkt.
Forsker på egne studenter
Skarstein underviser blant annet studentene i emnet Natur, helse og bevegelse og fordypningsemnet Aktiv i naturen.
Samtidig har hun forsket på dem.
– Det er forsket mye på faktorer som pådrar til at man utvikler en vilje til å verne naturen. Felles for det meste er at man har hatt gode naturopplevelser i barndommen. Dessuten er det slik at jo mer man kan om naturen, jo mer har man lyst til å ta vare på den. I dette inngår kunnskap om artene, sier Skarstein, før hun legger til at forskningen også viser at artskunnskapen er ganske dårlig hos elever i både grunnskole og videregående, blant lærerstudenter og lærere.
– Men det finnes ikke forskning på hvordan artskunnskapen er blant barnehagelærerstudenter. Derfor begynte jeg å forske på det selv, sier hun.
Da studentene startet, viste det seg at over halvparten ikke kunne noe særlig mer enn å kjenne igjen gran og blåskjell.
– Det handler nok blant annet om at de fleste tilbringer mindre tid ute i naturen. I tillegg bruker vi naturen på en annen måte enn tidligere. Vi er ikke avhengige av å sanke som før - nå for tiden er blåbærturen til rekreasjon, ikke fordi vi er avhengige av den.
Språk, kulturarv og rikere naturopplevelser
Men hvorfor er det så viktig at barnehagelærerne kan noe om naturen rundt oss? Det er det mange årsaker til, ifølge Skarstein.
Ikke bare fordi barn er nysgjerrige.
– Det handler blant annet om å oppdage mangfoldet, noe som gjør naturopplevelsene rikere. Det gjør at man lærer å observere og kjenne igjen. Det man ikke kjenner til, ser man kanskje ikke når man er ute, sier hun.
I tillegg mener Skarstein det handler om både språk og kulturarv.
– Tenk på «selja står saftgrøn og sevjemjuk, kvistfri og ferdig til fløytebruk...», sier hun, og siterer et av Jakob Sandes mest kjente dikt.
– Mange av oss har hatt en seljefløyte. Men ikke like mange kan lage en. For å klare det, må du ha artskunnskap. For det første må du klare å kjenne igjen ei selje, sier hun og smiler.
Før hun legger til:
– For barnehagelærere blir det et poeng å bruke artsnavn aktivt i talen. At et ekorn har spist en grankongle, i stedet for bare en kongle. At man ser noen fine blåklokker, i stedet for blomster. Og det er jo ikke bare en liten fugl som flyr forbi - opplevelsen er noe ganske annet når man ser og hører vipen som forteller oss at våren er her.
Det vanskelige begrepet
Skarstein favner om begrepet bærekraftig utvikling, et begrep de fleste av oss har hatt et forhold til siden barneskolen.
– Men har man egentlig skjønt hva det betyr og inneholder? Begrepet har ikke den samme betydningen når man tenker barnehagen i forhold til verdenssamfunnet. I det store perspektivet handler det om miljø, sosiale forhold og økonomi. Jeg synes rammeplanen har formulert det veldig fint når det kommer til barnehagen. Der står det: Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Mye går inn i den første setningen, sier Skarstein.
Hun mener barn har de beste forutsetninger både for å lære seg kunnskap om de ulike artene, og å forstå hva som ligger i bærekraftig utvikling.
– I barnehagene tenker man gjerne at barn har forutsetning for de tre første trinnene i den såkalte miljøtrappen, som handler om å bli glad i naturen, undre seg over og oppdage mangfoldet, og få en begynnende forståelse for bærekraftig utvikling. Men barn har også forutsetning for det neste trinnet, som handler om å påvirke og medvirke. Tenk på de mange barnehagene som engasjerer seg i å plukke søppel: Det er ikke sånn at vi skal gi barna ansvar, men vi kan jobbe på en måte som gir dem lyst til å ta ansvar for miljøet og naturen når de blir eldre, slår hun fast.
Utviklet mobilapper
En av nøklene til å lykkes med å jobbe med bærekraftig utvikling i barnehagen, er når de voksne er engasjert i temaet.
Skarstein har selv lagt ned en innsats for å gi barnehagelærerstudentene bedre artskunnskap: Sammen med kollega Irene Stranden Løvdal har hun utviklet tre ulike mobilapper som gjør det enkelt for studentene å identifisere arter når de er på tur. Med disse håper hun det kan bli både morsommere og enklere for de vordende barnehagelærerne å lære artskunnskap.
Appene er kan lastes ned gratis og heter Strandkanten – på fjæretur, Treslag – på tur i skogen og Fugler i nærmiljøet.
– Vi måtte finne hjelpemidler for de studentene som kunne veldig lite, så i appene tok vi utgangspunkt i at man ikke trenger å kunne noe fra før, sier hun.
Men hjalp det? Med utgangspunkt i at flesteparten av studentene kunne veldig lite da de startet, var det spennende å se hvordan de klarte seg da studiene var over.
FAKTA: Dette sier rammeplanen om bærekraftig utvikling
- Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det. Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn.
- Bærekraftig utvikling handler om at mennesker som lever i dag, får dekket sine grunnleggende behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Det handler om å tenke og handle lokalt, nasjonalt og globalt. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden.
- Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Barna skal gjøre erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen. For samiske barn betyr dette å leve i samklang med, nyttiggjøre seg av og høste av naturen.
- Barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, og barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen.
– Det viste seg at de hadde lært ganske mye. Da studiene nærmet seg slutten, viste det seg at de fleste, nesten 80 prosent av studentene, kjente igjen godt over halvparten av artene de fikk spørsmål om, sier hun.
De fleste studentene mente også at artskunnskap er viktig for en barnehagelærer, og de hadde hatt bruk for kunnskapen under praksisperiodene i barnehagen.
– På turer ut i naturen fant barna mye spennende som de ville vite mer om. Da var studentene glade for at de kunne gi dem svar, og ha gode samtaler med barna om det de hadde funnet. Jeg tror disse studentene kommer til å lære enda mer når de begynner å jobbe. Ungene synes naturen er veldig spennende. Da må vi klare å følge opp, sier hun.
