Slik kan vi hjelpe barn som mangler talespråk

Logopedi betyr opprinnelig å hjelpe barn med språk. Det stammer fra det greske ordet logos, som betyr språk, og pedi som betyr barn.

Logopeder hjelper blant annet barn som av ulike grunner helt eller delvis mangler talespråk. De må bruke andre former for kommunikasjon.

Det å kommunisere på andre måter enn tale kalles på fagspråket alternativ og supplerende kommunikasjon og forkortes ASK.

Kari-Anne Bottegaard Næss er professor i logopedi ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo. Hun er spesielt opptatt av disse barna og hvordan vi kan hjelpe dem å kommunisere bedre. Hun er en av forfatterne bak en bok som tar for seg hvordan vi kan hjelpe ASK-brukere kommunisere i barnehage og skole.

Hun mener at barn som bruker ASK, ofte blir undervurdert og språklig understimulert.

Er det mulig å kommunisere uten tale?

Vi er kanskje vant med å tenke at kommunikasjon handler om å snakke sammen. Og det å snakke, avhenger av talespråket vårt.
Men kommunikasjon er så mye mer enn tale.

Selv vi som har talespråk, bruker såkalt non-verbal kommunikasjon, som kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Vi bruker også hjelpemidler eller støtte til vårt muntlige språk når vi for eksempel viser lysbilder eller illustrasjoner for å få fram et tydelig budskap.

– På fagspråket definerer vi kommunikasjon som et samspill mellom kommunikasjonspartnere som deler oppmerksomhet og tilpasser seg hverandre. Man skaper forståelse sammen, sier Næss.

Kommunikasjon er viktig for selvbestemmelse, sosial deltakelse, læring og utvikling, utdanning og arbeidsliv, samt inkludering.

– For å si det enkelt: Kommunikasjon påvirker alle sider ved livet og er dermed uhyre viktig for hva slags liv vi får, presiserer Næss.

• Denne artikkelen er først publisert på www.forskning.no.

Legger listen for lavt

Næss mener at barn med kommunikasjonsvansker ofte blir undervurdert:

– Det er dessverre altfor vanlig at personer rundt dem, selv nærpersoner, og de som jobber og kommuniserer med ASK-brukere, legger listen for lavt. Vi vet at mange med kommunikasjonsvansker har liten tro på egen evne, og hvis de i tillegg speiler seg i andres lave forventninger, er det ikke rart hvis det påvirker selvbildet, sier Næss.

– Forskning viser at kommunikasjonsvansker gir økt risiko for vansker knyttet til mental helse, engstelse og/eller depresjon. Så her må vi være i forkant, og forebygge alt vi kan. Vi må starte med å vise at «dette tror jeg at du får til», ikke bare i ord, men i handling, ved å gi dem utfordringer, oppfordrer Næss.

Likevel presiserer hun viktigheten av at man ikke skal ha for store ambisjoner på barnas vegne. For å finne den rette balansen mellom støtte og forventninger er det behov for oppfølging av logoped, påpeker forskeren.

Hvordan kommuniserer barna?

Barn som bruker ASK er veldig ulike. For noen er kommunikasjonsvanskene hovedutfordringen. For andre er det vansker som er kommet som følge av en annen diagnose, som for eksempel autisme eller Cerebral Parese. Noen har utviklingshemming, mens andre har vanlig funksjonsnivå.

Næss presiserer at disse barna har forskjellige behov, akkurat som oss andre.

– Noen har god nytte av ikke-hjulpet kommunikasjon som «tegn til tale», det vil si norsk med tegnstøtte, mens andre har behov for hjulpet kommunikasjon der man benytter ulike hjelpemidler.

Det finnes en rekke hjelpemidler for mennesker med behov for ASK. For eksempel kan de bruke talemaskiner, bilder og symboler på lesebrett eller leker og andre gjenstander.

Rikt ordforråd er en døråpner

Næss mener det er viktig å tenke på at det å kunne visse ord er en døråpner til lek med andre barn. Når man er med i leken, blir ordforrådet ytterligere styrket. Det å delta i lek sammen med de andre barna i friminuttet eller på lekeplassen gir ikke bare tilgang til språket, men også mulighet til å observere hvordan andre kommuniserer i leken og øve på egen kommunikasjon.

Det er en god spiral som starter med å kunne de ordene som brukes i sosiale settinger og som kan bygges til en samtale sammen med andre, forklarer Næss:

– Gjennom å kunne de sosiale ordene så får du lettere innpass. Du kan lettere ta initiativ til å bli med, du kan lettere ta initiativ i leken, og du vil lettere få respons fra andre barn, selv om du nødvendigvis ikke kan uttrykke deg med hele setninger. Å bruke enkeltord kan være godt nok, siden det lett kan oppklares hva du egentlig mener i en samtale med andre.

Hindrer ikke utvikling av talespråk

Noen foreldre og barnehageansatte er redde for å bruke ASK fordi de tenker det vil være å avskrive muligheten for å utvikle talespråket.

– Forskning finner imidlertid ingen motsetning mellom å kunne benytte ASK her og nå og senere utvikling av taleferdigheter, understreker Næss.

Forskning viser at barn som regel reduserer bruken av ASK etter hvert som deres språklige ferdigheter øker. En stor kunnskapsoversikt fra Sverige viser at barn kommuniserer bedre når de har tilgang på flere ulike former for kommunikasjons- eller ASK-hjelpemidler.

Må være tilpasset omgivelsene

Barna trenger tilgang til ulike hjelpemidler tilpasset ulike settinger. Er de i svømmehallen, så må de ha ting som tåler vann og som kan brukes der. Så da er ikke iPaden det rette hjelpemiddelet. Mens hvis de er ute i friminuttet, vil en mobiltelefon eller et annet mindre teknisk hjelpemiddel være mer aktuelt.

Det er viktig å huske på at barnet bør ha med seg «sin mulighet for kommunikasjon» overalt.

– På samme måte som vi minner på elevene på å huske å ta med leksebøkene hjem, må vi minne disse elevene på å ikke sette kommunikasjonshjelpemiddelet igjen i skapet på skolen. Når de kommer hjem, må de også ha noe å kommunisere med. Noen tenker at dette bare et tiltak på skolen. Mens andre er veldig opptatt av at de bare skal lære tegn.

For mye er styrt av andre

Det er en vanlig misoppfatning hos både lærere og foreldre at barn ikke kan få tilgang til tegn og symboler før det er gjennomgått i undervisningen.

– Men vi vet jo det at barn som utvikler talespråk, bruker mange ord som de ikke forstår. Hele tiden. Sånt er det jo gj

ennom hele utviklingen. Barn får gradvis en dypere forståelse av ord og forstår mer hva de betyr, forklarer Næss.

Barn med behov for ASK blir dessverre ofte frarøvet en naturlig språkutvikling fordi alt er så styrt utenfra, forteller forskeren. Voksne med gode hensikter kan skrelle bort ord for barnet, fordi de tror at det skal hjelpe barnets språkutvikling, men i virkeligheten kan de gjøre det vanskeligere for barnet å kommunisere.

Trenger gode rollemodeller

Barn med kommunikasjonsvansker har i likhet med alle andre barn også behov for gode rollemodeller.

– Barn ser hva andre gjør og hører hva andre sier, og imiterer etter dem, forklarer Næss.

Det er viktig at også ASK-brukere har noen å herme etter, noen gode rollemodeller som bruker samme kommunikasjonsform som de selv gjør.

– Våre studier viser at kommunikasjonspartnere til barn med behov for ASK ofte ikke bruker ASK tilbake til dem. Det er viktig at personer som deltar i barnets hverdag, både søsken, foreldre og besteforeldre, og selvsagt barnehageansatte og lærere, også bruker ASK, poengterer Næss.

– Og når medelever får mulighet til å benytte ASK, er det klart at døren til fellesskapet er mer åpen.

Kari-Anne Bottegaard Næss minner oss på at ingen tar skade av å lære om god kommunikasjon.

– Gjennom å kommunisere med personer som har kommunikasjonsvansker blir vi selv dyktigere i å observere deres behov og til å uttrykke det vi har på hjertet. Vi trenger alle trening i å kommunisere med forskjellige mennesker, og når vi misforstår hverandre lærer vi noe om vår egen kommunikasjon. Mennesker som er ulik oss selv, utfordrer oss rett og slett til å kommunisere bedre. Og jo bedre vi kommuniserer med hverandre, desto bedre mellommenneskelige relasjoner bygger vi.

I videoen nedenfor, forklarer Næss hvordan ASK fungerer: