Må fortsatt vente i måneder på barnehageplass

Politikerne i Asker har vært nærmest samstemte i ambisjonen om løpende barnehageopptak i kommunen, noe barnehage.no har omtalt i denne artikkelen i fjor sommer.

Før jul ba de kommunedirektøren om å legge fram en sak om hvordan Asker kommune kan øke frekvensen på barnehageopptak i kommunen, med målsetting om løpende opptak i løpet av perioden.

Nå har saken kommet. Den politiske behandlingen er godt i gang, og utfallet synes klart: Askers folkevalgte følger kommunedirektørens innstilling om å fortsette med dagens opptaksordning.

200 plasser, 55 millioner

Administrasjonens saksutredning viser nemlig at en utvidet ordning med løpende opptak i barnehagene, vil kreve 200 ekstra plasser og at driftskostnadene dermed øker med 55 millioner kroner per år. Dette er uten at kostnader til tilpasning av eksisterende bygg og nybygg er tatt med.

For kostbart i en vond og vanskelig økonomisk situasjon for kommunen, mener Turid Veland (H), som sitter i Utvalg for oppvekst.

Hun sikter til endringene som kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) nylig bebudet for kommunenes inntektssystem. Endringer som ser ut til å frata Asker 256 millioner kroner i året.

– Dette er en sak som mange er opptatt av, men når vi har fått saken har regjeringen bestemt seg for å ta fra Asker kommune mange penger i mellomtiden, siteres Velund på i Budstikka (krever abonnement).

– På bakgrunn av dette støtter vi kommunedirektørens syn, men vi gjør det med tungt hjerte.

– En nasjonal oppgave

I Asker kommune er det 33 kommunale barnehager og 64 private barnehager, hvor det per mai 2024 går om lag 5350 barn, ifølge saksframlegget. I tillegg venter altså over 200 barn på plass.

Kommunedirektør Lars Bjerke er enig i at dagens regler skaper ekstra utfordringer for barnefamilier, og at rett til barnehageplass vil ha positive ringvirkninger - som tidligere deltakelse i arbeidslivet etter endt permisjon, og økte skatteinntekter.

Samtidig er det kostbart både å øke kapasiteten og gå med ledig kapasitet i barnehagene, konkluderer han. Full finansiering av løpende opptak bør etter kommunedirektørens oppfatning være en nasjonal oppgave.

Blant dem som nå er skuffet, er Jeanett Sandmo. Hun har førstehåndskunnskap om utfordringene, har tidligere frontet saken fra foreldreperspektiv i lokalmedia.

Nå synes hun det er synd at kommunen ikke tør være en foregangskommune og legge til rette for rullerende opptak, skriver Røyken og Hurums Avis.

Utvider regnestykket

Overfor lokalavisa har Sandmoe dessuten satt opp sitt eget regnestykke, som illustrerer kostnader ved kontantstøtte og tap av skatteinntekter fra foreldre:

– Legges 216 barn til grunn vil kostnaden av å utbetale kontantstøtte (7500 kr per måned) til 216 foreldre i åtte måneder utgjøre cirka 13 millioner.

– Dersom tapet av skatteinntekter per foreldre utgjorde 15000 kroner per måned ville dette over åtte måneder summert seg til cirka 26 millioner kroner.

Blant politikerne er det nå kun Fremskrittspartiets representanter i oppvekstutvalget og formannskapet som har tatt til motmæle mot kommunedirektørens forslag, og bedt om at det sendes tilbake til administrasjonen for videre utredning.

– Vi er skuffet. Over at et forslag som vil gjøre hverdagen enklere for mange småbarnsfamilier er så kort utredet, sa Rikke Sjølander i Frp - ifølge Budstikka.

Men Høyre, Venstre, FrP og KrF samlet seg siden om et tilleggsforslag, som ble enstemmig vedtatt.

 Formannskapets innstilling

Innstillingen til kommunestyret som formelt avgjør saken 11. juni, ble dermed som følger:

1. Gjeldende regler for barnehageopptak i Asker kommune videreføres uendret.
2. Kommunestyret ber om at ordfører og kommunedirektør følger opp temaet overfor nasjonale myndigheter for å gjøre det økonomisk mulig for kommuner å innføre rullerende barnehageopptak.

– Vi skulle gjerne sett at vi kunne fått til dette lokalt, men sånn situasjonen var, så var det omtrent et enstemmig utvalg bortsett fra én, som var enig i at dette kan vi ikke gå videre med nå. Og vi understreker nå, for det er mulig vi kan ta dette opp og se på det senere, men ideelt sett er dette en nasjonal sak som vi må jobbe videre for i alle våre partier på Stortinget, sa oppvekstutvalgets leder Elisabeth Holter-Schøyen (V) under behandlingen av saken.

Hun nevnte også at hennes eget parti har fremmet forslag for Stortinget om innføring av av barnehagegaranti etter endt foreldrepermisjon - som ledd i et representantforslag om å løfte flere barn ut av fattigdom.

Nasjonalt milliardspørsmål

Det hører til bakgrunnen for saken at Kunnskapsdepartementet i 2022 har vurdert at å innføre rett til plass for alle barn fra måneden de fyller ett år, vil koste i underkant av 7 milliarder kroner på landsbasis og at det vil medføre behov for 25 000 nye barnehageplasser.

Til slutt tar vi med en tabell som barnehage.no presenterte i forbindelse med kommunevalgkampen i fjor sommer, fra landets største byer og kommuner.

Her var det lokallagene til de ulike partiene som sa seg enig/uenig i påstanden under.