Omtrent slik forklarer Bodil Moe bakgrunnen for den nye tilvenningsstandarden som er utarbeidet i kommunen. For barnehageåret omfatter den om lag 600 ettåringer, hvorav mange får sitt første møte med barnehagen i disse dager.
Moe er kommunalsjef for barnehage i Asker, og stolt av den nye standarden for foreldreaktiv tilknytning som gjelder for samtlige barnehager i kommunen, private som kommunale.
Lærer av foreldre og barn
Standarden legger opp til at foreldrene skal være til stede over en periode på minst fem dager når barnet først begynner i barnehagen. Frem til nå har normen typisk vært tre dager.
– Tidligere var det litt ulikt løst både innhold og form, men i hovedsak tre dager. Vi så også at forberedelsene til oppstart var veldig ulikt løst i barnehagene. Noen hadde én besøksdag, noen flere, mens andre ikke hadde besøksdag. Noen hadde foreldremøte, noen sendte bare ut skriftlig informasjon. Da vi begynte å studere tilknytningsteorien, så vi behov for å dreie fra praktisk informasjon til foreldrebasert tilvenning, med vekt på at vi som jobber i barnehagen skal lære av foreldrenes samspill med barna, forklarer Moe.
De så også behov for å bli kjent med barn og foreldre før oppstart. I den nye rutinen inngår derfor besøksdager og tett kontakt i forkant av de fem dagene med foreldrenær tilvenning.
– Så er det sånn at noen barn og foreldre av ulike årsaker har behov for flere dager og/eller ekstra tilrettelegging. Dette avtales med den enkelte.
I retningslinjene som nå er utarbeidet, ligger også forslag for tilvenning for eldre barn som flytter til kommunen eller bytter barnehage internt.
Så til Drugli og Trondheim
Det var under pandemien man i Asker ble bevisst på store forskjeller i praksis mellom de mer enn hundre barnehagene i kommunen, og så behov for å utvikle en felles beskrivelse av hvordan ansatte skal forholde seg og hva foreldre kan forvente av tilvenning og barnehagestart.
– Vi ønsket å basere oss på forskning og kunnskapsbasert arbeid. Særlig tilknytningsteorien til May Britt Drugli, og det arbeidet som har vært gjort i Trondheim kommune har vært viktig for oss, forklarer Moe.
«Liten og ny i barnehagen» er del av et større prosjekt om folkehelse som Trondheim kommune gjennomfører i samarbeid med fylkeskommune og RKBU Midt-Norge.
Prosjektet, der NTNU-professor Drugli er sentral, startet som en pilotstudie i fire barnehager høsten 2018, hvor fem dagers foreldreaktiv tilvenning i gruppe ble prøvd ut.
Høsten 2021 deltok 41 trondheimsbarnehager og cirka 100 barn og deres foreldre i forskning der det blant annet ble tatt spyttprøver fra barna for å måle stresshormonet kortisol, og der foreldre og ansatte skrev logger under tilvenningsperioden, samt deltok i intervju.
Noen av funnene ble presentert i nyhetsbrev juni 2022, som fins på prosjektets nettsider.
Trygg på retningsvalget
I Asker er barnehagesjefen trygg på at fem dagers foreldreaktiv tilvenning er veien å gå.
Plan for tilvenningen
Trinn-for-trinn-beskrivelsen inngår i Asker kommunes informasjon til foreldrene før barnehagestart.
Dag 1
Det anbefales en to timers økt denne dagen. Viktig å vurdere barnets egne behov når tidspunkt bestemmes, særlig med tanke på mat og søvn. Barnet deltar ikke i fellesmåltid denne første dagen i barnehagen. Barnehagens tilknytningsperson vil være tett på barnet og deg som forelder.
Barnehagen at du som forelder deltar aktivt og tar fullt ansvar for ditt barn. Din oppgave er å være sammen med barnet hele tiden og bidra til at barnet får gjøre seg kjent i barnehagen på sitt vis og i sitt tempo. Du kjenner barnet og vet hvilken støtte barnet trenger i de ulike situasjonene. Sitt sammen med barnet på gulvet.
Dersom du må på toalettet eller forlate avdelingen må du ta med deg barnet.
Dag 2
Barnehagens tilknytningsperson fortsetter å være tett på barnet. Barnet deltar i et fellesmåltid i barnehagen. Du skifter bleie på barnet, på avdelingens bad, før dere går hjem.
Også denne dagen deltar du aktivt og har det fulle ansvaret for barnet hele tiden. Fortsett å bekrefte barnets utforskning med smil, nikk og ord. Oversett barnets signaler til tilknytningspersonen.
Dersom du må på toalettet eller forlate avdelingen må du ta med deg barnet.
Dag 3
Dersom barnet beveger seg litt unna deg, kan du gjerne bli sittende, og la det utforske på egenhånd sammen med tilknytningspersonen. Når barnet igjen trenger deg, vil det finne deg der det forlot deg.
Barnet spiser lunsj og sover i barnehagen. Du steller og legger barnet sammen med tilknytningspersonen som deltar eller observerer. Barnets trygghet gir føringer for dette.
Når barnet sover, er du til stede i barnehagen. Viktig å være klar over at sovetiden kan variere mye fra det som har vært normalt hjemme.
Dersom du må på toalettet eller forlate avdelingen må du ta med deg barnet.
Dag 4
Tilknytningspersonen overtar mer ansvar for barnet, men du er likevel i barnehagen hele dagen. Barnet spiser lunsj og sover i barnehagen. Gjerne også ettermiddagsmat.
Tilknytningspersonen kan gjerne stelle og legge barnet mens du observerer og fungerer som trygghet for barnet ditt.
Denne dagen forsøker du å holde deg litt mer i bakgrunnen når barnet utforsker og leker. Du kan godt forlate avdelingen, for eksempel for å hente noe i garderoben eller gå på toalettet. Da sier du enkelt fra til barnet hva du skal gjøre og at du straks kommer tilbake. Så får barnet øvd seg litt på å være i barnehagen sammen med tilknytningspersonen, uten deg.
Dag 5
Denne dagen kan du si ha det til barnet før lunsj, dersom barnet er klar for dette. Relasjonen mellom barnet og tilknytningspersonen må være førende. Barnet spiser lunsj uten deg, og tilknytningspersonen legger barnet. Barnehagen vil holde deg oppdatert på hvordan det går med barnet ditt.
Du må si klart og tydelig «HA DET» til barnet når du går. Du kommer tilbake til barnehagen når barnet våkner. Lengde på søvn kan variere veldig og kan avvike fra det vanlige.
Dag 6
Avtal med tilknytningspersonen når det passer best for dere og barnehagen at dere leverer denne dagen. Viktig å sikre at tilknytningspersonen har god plass på fanget og tid til å ta seg godt av ditt barn.
Det anbefales kortere dager denne dagen og de neste to ukene. Det vil gjøre overgangen fra hjem til barnehage mer smidig for barnet. Personalet vil tilstrebe god dialog med dere om deres barn.
– Vi er overbevist om at dette er det riktige. Fordi overgangen fra hjem til barnehage er den første, største og viktigste overgangen i barnas liv – og danner erfaring for kommende overganger, for eksempel småbarnsavdeling-storbarnsavdeling og barnehage-skole. Standarden skal sikre at alle askerbarnehagene arbeider systematisk for et godt samarbeid med foreldre. Samtidig bekrefter den at det er foreldrene som har hovedansvaret for barnets omsorg, og at vi ønsker å inkludere foreldrene mye mer og ha dem med som aktive deltakere i mye større grad.
– Hvordan har responsen vært?
– Standarden ble ferdig utarbeidet og sendt ut på høring blant alle barnehager denne våren, med oppdrag å involvere samarbeidsutvalgene (SU), så foreldrestemmen skulle bli hørt. Det var entydig positive tilbakemeldinger i de høringsinnspillene som kom, svarer Moe.
Rett over påske var tilvenning tema på felles planleggingsdag, hvor May Britt Drugli bidro med teori og bakgrunn. Det ble også arrangert en felles temakveld med Drugli, myntet på foreldre og ansatte som skulle jobbe med småbarn. Også der var tilbakemeldingene positive.
– God info er nøkkelen
For å skape den gode tilvenningen, er det viktig å starte tidlig med foreldremøter, samtaler og besøksdager, poengterer Moe.
– Sånn at barnehagen vet at det er Ola som kommer, at de kjenner mamma og pappa og vet at han har en bror eller søster, hvor han bor, og hvordan barselperioden har vært. Det er viktig at barnehagen kjenner til om det er spesielle behov de må ta hensyn til. Dette er kunnskap de ansatte i barnehagene bygger videre på i løpet av de fem dagene, når de sammen med foreldrene tilnærmer seg barnet. Dette danner grunnlag for et trygt og godt foreldresamarbeid som bygger på gjensidig tillit og respekt.
Det er også utviklet en mal for foreldresamtalen som skal gjennomføres i forkant av tilvenning.
– Der er det nok noen spørsmål som for noen kan oppleves som personlige. For eksempel om hvordan barseltida har vært, og om foreldrene har hatt utfordringer, med for eksempel amming, søvn eller andre forhold. I arbeidet med denne malen, har vi innhentet og brukt erfaringer fra blant annet Kanvas, som har gjort noe lignende, og helsesykepleiere i kommunen. Det vi kommer til å vektlegge i tiden som kommer, er at pedagogene skal ha en faglig trygghet når de stiller spørsmålene.
Moe ser god informasjon som helt vesentlig for at endringene skal gi ønsket effekt. Den nye standarden er delt på barnehagenes hjemmesider, og på helsestasjonene. Hele året skal det jobbes med å synliggjøre den.
– Handler om organisering
– Jeg forstår at barnehagene dette barnehageåret, når vi skal innarbeide og iverksette den nye standarden kan komme litt ulikt i vei og ha noe ulik progresjon. Fra og med neste år har jeg en klar forventning om at alle barnehagene har implementert standarden, sier hun.
– Hva kan sies om praktiske konsekvenser for foreldre og barnehager? Må det brukes mer ressurser på tilvenning enn før?
– Det ligger et forslag til organisering i standarden. Mye handler om organisering, og hvordan barnehagene bruker ressursene i tilvenningsperioden, svarer Moe.
Den formen for foreldreaktiv gruppetilnærming som beskrives, kan innebære at noen ansatte og barnehager må ha større fokus på holdninger til at foreldrene skal være mer til stede, aktive og deltakende i barnas tilvenning, tenker barnehagesjefen.
En praktisk konsekvens for foreldrene er at de må sørge for permisjon eller holde av feriedager.
– Vi brukt erfaringer fra Båstadmyra barnehage, som har hatt femdagers tilvenning i lang tid. Det handler om god info fra barnehagens side, sånn at det blir mulig å planlegge. Jeg må også skryte av dagens foreldre som er opptatt av at barna skal få en god tilvenning, og som ønsker å være en del av barnas tilvenningsperiode, forsetter Moe.
Ser «gratis» bieffekter
Hun ser også andre og positive «gratis» bieffekter: At foreldre er mer til stede i starten, gir foreldrene større mulighet til å være del av barnehagemiljøet, og bidra til positiv utvikling og godt samarbeid.
– Vi vet at det er viktig å bli kjent både med andre barn og andre foreldre. Slik utvikles nettverk for å kunne hjelpe og støtte hverandre i en hektisk hverdag. Foreldre får også en større forståelse for hva et godt barnehagemiljø betyr, og hvordan det virker på ansatte, barn og foreldre, sier Moe.
Til avisa Budstikka (krever innlogging), som omtalte den nye tilvenningsstandarden til Asker i vår, opplyste seksjonsleder Terje Paulsen Vigen i nabokommunen Bærum at de forholder seg til tre dager, men at de i nært samarbeid med foreldre avtaler tilvenning ut fra individuelle behov.
– Satt på spissen: Har dere skjønt noe som Bærum, eller de fleste andre kommuner i landet for den del, ennå ikke har skjønt?
– Da vi startet vårt arbeid, så vi veldig til prosjektet i Trondheim, og til Drugli sin bok som heter «Liten begynner i barnehage». Jeg ser også at Lørenskog har hatt fem dager over en periode. Jeg har ikke noen kommentarer til at verken Bærum eller andre velger å opprettholde sine tre dager.
Ønsker likeverdig tilbud
På spørsmål om hvordan de får alle med, viser barnehagesjefen til en tydelig holdning om at barna i Asker skal ha likeverdig tilbud med høy kvalitet. Askerbarnehagen skal være et kvalitetsbegrep som favner alle barnehager i kommunen, med rutiner som har fellespedagogisk innhold.
– Allerede før Røyken og Hurum ble en del av Asker kommune 1. januar 2020, har samarbeidet mellom private og kommunale barnehager vært godt forankret. Siden har det blitt jobbet videre med å harmonisere og gi et likeverdig tilbud. Uavhengig av hvilken barnehage barna går i, er de våre barn. Uansett hvilken del av kommunen barnet bor i, og uavhengig av eierform, forklarer Moe.
Arbeidsgruppa som har utarbeidet den nye tilvenningsstandarden, har bestått av representanter fra både private og kommunale barnehager. Moe trekker spesielt fram den private barnehagen Båstadmyra, som utvidet til fem dager for flere år siden, og som har hatt gode erfaringer.
Helsesykepleier har også vært med i gruppa som ble ledet av barnehagefaglig rådgiver Mona Vold i kommunens senter for innovasjon og læring.
– Det var ikke vanskelig å få private barnehager med i arbeidet. Vi har dratt veksler på at vi under pandemien måtte etablere et tettere samarbeid, der vi hadde daglige møter hvor vi gikk gjennom smitteverntiltak og utarbeidet felles handlingsplaner, forteller Moe.
