Barnehagens beste venn

Akitaen Rugby (6,5) speider utover det grønne jordet utenfor barnehagen. Spike (2), en hvit Labradoodle, løper lystig rundt barna. Begge er fast inventar i NaKuHel-Barnehagen som holder til ved det idylliske Semsvannet i Asker.

Rugby kan sies å være en vaskekte barnehagehund. Han kom dit da han var kun åtte uker gammel, forteller eieren hans Zack Zacour som er styrer i barnehagen.

– De er nesten som flokken hans. Han passer på hvis det er noen fremmede som kommer ned stien mot barnehagen. Da bjeffer han. Ellers er han veldig flink til å bli kjent med barna, foreldrene og de ansatte, sier Zacour.

Hundene får bevege seg fritt rundt og er blitt en naturlig del av hverdagen til de 18 tre- til seksåringene i barnehagen.

På spørsmålet om det er gøy å ha hunder i barnehagen svarer barna enstemmig og begeistret:

– JA!

Rugby og Spike fungerer både som lekekamerater og en ekstra skulder å gråte på når barna trenger trøst.

Ønsket seg dyr

Men, hvor kom egentlig ideen om å ha hunder i barnehagen fra?

– Vi ønsket oss dyr i barnehagen, kaniner, høner eller lignende, men problemet med det er at det er så vanskelig å finne noen som kan passe på dem i ferier og helger. Derfor ble vi nødt til å tenke på en annen måte, forteller Zacour.

Han hadde alltid vært et hundemenneske. Da familien ønsket seg hund igjen fikk han ideen om å ta med valpen i barnehagen.

– Jeg ville ikke ha en hund hvis den måtte være hjemme. Vi bestemte oss derfor for at når vi skaffet oss hund så skulle jeg ta han med i barnehagen med en gang.

Dermed fikk NaKuHel-Barnehagen sitt første firbeinte medlem.

Etter hvert begynte også andre ansatte å ta med seg sine hunder. Da antallet hunder var oppe i fire ble barnehagen nødt til å lage regler for hvilke hunder de kunne ta inn.

– Foreldre og venner begynte å lure på om vi også kunne passe deres hunder. Det er veldig hyggelig å ha dem her, men de er dyr så vi må tenke på barnas sikkerhet. Vi er veldig forsiktige med hvilke hunder vi tar inn, sier Zacour.

Avgjørende med gode kunnskaper om dyrevelferd

Hvis man skal ha dyr i barnehagen er det svært viktig at barna vet hvordan de skal forholde seg til dyrene. De ansatte i NaKuHel-Barnehagen bruker derfor mye tid på å snakke med barna om hvordan man behandler dyr på en god måte.

– Vi har en del regler i barnehagen som det er veldig viktig for oss at barna lærer seg å følge. Vi starter alltid barnehageåret med å prate om disse, og da tar vi samtidig for oss hvordan vi skal være med dyrene, forteller Gunnar Askim som er pedagogisk medarbeider og eieren til Spike.

Fra organisasjonen Dyrevern Ung har barnehagen fått tilsendt heftet «Lær deg dyrespråket». Dette er ment som et hjelpemiddel i arbeidet med å lære barn om dyrenes signaler og hvordan man skal hilse på dem.

– Jeg gikk igjennom heftet i en samlingsstund og snakket om dyrespråket; om hva hundene mener når de logrer, har halen mellom beina, når de knurrer, og hvordan vi skal hilse på dem. Disse barna kan bli litt for hundevante så de glemmer ofte hvordan de skal hilse på andre hunder. Derfor var det veldig fint å få en oppfriskning, sier Askim og titter bort på en gruppe barn som sager i et nedblåst frukttre. Rugby følger spent med.

Zack Zacour forteller at de har hatt barn som syntes det var gøy å erte hundene og som måtte lære at det var galt.

– Det er dyr så det finnes alltid en risiko. Vi må være klar over at de kan være uforutsigbare. Derfor må vi ta ansvar for å lære barna hvordan de skal forholde seg til dyr, for hvis det skjer noe kan det få alvorlige konsekvenser. Dette er noe vi tar veldig på alvor, sier styreren.

Bør begynne tidlig

Marthe Aas er fagmedarbeider i Dyrevern Ung. Hun mener det er viktig å lære barna om dyrevelferd tidlig.

– Det er kjempeviktig at man er bevisst på det helt fra barnehagen av og opp gjennom alle skoletrinnene, sier hun.

Ifølge Aas handler god dyrevelferd om å ta hensyn til dyrets behov, ikke presse dyret utover det, det selv har lyst til, og om å gi dyret bestemmelse over egen plass og kropp.

– Dette er spesielt relevant i forhold til barn. De kan fort bli litt ivrige og gå over grensen. De må lære å ta hensyn. Derfor er det så viktig at de lærer dyrets språk slik at de kan tolke dyrenes signaler. Når de lærer å ta hensyn til familiedyr kan man også overføre det til dyr i landbruket og empati for andre dyr, forteller hun.

Så langt har over 25 prosent av barnehagene i Norge fått tilsendt Dyrevern Ungs hefte «Lær deg dyrespråket». Mange har også bestilt heftet «Snill mot dyrene». Aas håper at så mange barnehager som mulig tar disse i bruk for å spre ordet om god dyrevelferd.

Lærerikt

Ifølge styrer Zack Zacour har barna lært mye om dyrenes signaler og språk etter å ha tilbrakt tid med Rugby, Spike og de andre hundene i barnehagen.

– Rugby og Spike er veldig forskjellige og gir ulike typer signaler og tilbakemeldinger til barna. Rugby er roligere og ikke så veldig opptatt med hva barna gjør, mens Spike er veldig engasjert og løper rundt. Det er fint fordi da kan barna velge hva de ønsker av dyrene. Vi sier ikke til barna at: «Nå skal vi leke med hundene». Hundene er her, barna er her og de kommer i naturlig kontakt med hverandre. Rugby er veldig flink til å knurre når han ikke vil bli forstyrret og barna skjønner hva det betyr og respekterer det, sier han.

NaKuHel-Barnehagen har fokus på friluftsliv og er på tur to ganger i uken. Da er det barna som har ansvar for hundene.

– Når vi er på tur har barna muligheten til å få en annen type kontakt med dyrene. De tar dem i bånd og har ansvar for å binde dem når vi spiser. I barnehagen får hundene mat etter at vi har gått fra bordene. Da er de nesten som støvsugere og kryper langs gulvet. Når vi er på tur er det litt annerledes. Da er det barna som gir dem mat og passer på at de får vann, sier Zacour.

I tillegg til å lære om dyrespråket får barna også mye annen nyttig lærdom ved å være sammen med hundene. De lærer blant annet å sette seg inn i andres situasjon.

– Hundene kan jo ikke si stopp selv og da er det viktig å fortelle barna at det er de som må vite når nok er nok. De må selv forstå hva som er greit og ikke greit å gjøre, og kunne reflektere over om det ville vært greit om noen andre hadde gjort det samme mot dem. Det er noe vi jobber mye med i barnehagen og barna imellom, sier pedagogisk medarbeider Gunnar Askim.

Har overvunnet frykten

En av de største fordelene med å ha hund i barnehagen er at de ansatte kan hjelp barn med å komme over sin frykt for store dyr, forteller Zacour.

– Vi har hatt flere barn som var redd for hunder og store dyr. Det godtar vi. Vi tvinger dem ikke til å ha kontakt med dyrene og pleier å passe på at hundene ikke kommer i direkte kontakt med dem i starten. Vi sørger heller for at det skjer gradvis, ved at for eksempel jeg etter noen uker tar Rugby i bånd mens jeg holder barnet i hånden. Neste gang kan kanskje barnet holde i båndet sammen med meg. Det har skjedd mange ganger at et barn som var livredd for hunder tar hunden i bånd selv etter fire-fem måneder, sier Zacour. Han forteller at barna blir veldig stolte første gang de tar hundene i bånd selv.

Det er også svært viktig at barna er kjent med at det er hunder i barnehagen før de starter. Under besøksdagene i mai og juni blir derfor alle nye barn introdusert for hundene.

– Vi skjønner at det kan være veldig sjokkerende for en liten treåring når den kommer hit og ser opp på en hund som viser store tenner når han smiler. Når de begynner i august skal det ikke være noen store overraskelser. Foreldrene må også samtykke til at de aksepterer at det er hunder i barnehagen før de takker ja til en plass hos oss, forteller styreren.

Forholdene må ligge til rette

Zacour synes det har vært veldig vellykket å ha hunder i barnehagen. Så langt har både barn og foreldre kun hatt positive erfaringer med de logrende barnehageonklene. Styreren vegrer seg imidlertid for å anbefale andre barnehager til å gjøre som dem.

– Hvis vi hadde en barnehage i byen, hvor hundene hele tiden måtte ha vært bundet og det var veldig begrenset hvor de kunne bevege seg, hadde det ikke vært noe hyggelig for dyrene. Jeg tror også at forholdet til barna hadde blitt litt annerledes. Vi har en veldig god situasjon her som vi kan benytte oss av, men ikke alle har like bra beliggenhet som oss, sier Zacour.

Marte Aas fra Dyrevern Ung er enig. Skal man ha dyr i barnehagen er det viktig at forholdene er lagt godt til rette for det.

– Her er det veldig fint fordi hundene har mulighet til å gå unna. Det er viktig at de ikke blir presset til å være sammen med barna hele tiden og at man unngår å sette dyrene i en situasjon de ikke ønsker å være i, sier hun.

• LES OGSÅ: I denne barnehagen bor det 30 000 bier
• LES OGSÅ: Slik roser du barn riktig

Dyrevern Ungs tips til god dyrevelferd:

• Dyrene har behov for å være i aktivitet for å kunne holde seg i god form og være fornøyde. Lite bevegelse fører til rastløshet og dårlig helse.
• For at dyr skal trives og føle seg trygge trenger de å være sammen med andre dyr de kjenner og liker.
• Dyrene har behov for å utforske omgivelsene, få nye inntrykk og prøve seg på nye ting. Hvis omgivelsene blir ensformige over lengre tid blir de frustrerte.
• Dyr har behov for å føle seg velpleide og rene.

Fem internasjonalt aksepterte prinsipper for god dyrevelferd:

• Frihet fra sult og tørste
• Frihet fra fysisk ubehag
• Frihet fra smerte, skade og sykdom
• Frihet fra angst og frykt
• Frihet til å utføre naturlig atferd

(Kilde: dyrevern.no)

Les mer om Dyrevern Ung og heftene deres her.