Slår fast at assistenter får dårligere utbytte enn barnehagelærere

• Tiltakene i strategien bidrar til å gjøre gode barnehager bedre.
• Læringsmiljøet i barnehagene påvirker hvor mye de ansatte får ut av å delta.
• Assistentene får dårligere utbytte enn barnehagelærere av kompetansehevingstiltak.

Det er blant hovedfunnene i sjuende og siste rapport i følgeevalueringen av strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage», som har vært gjeldende for perioden 2014-2022.

Økte kvalitetsforskjeller

Rapporten er utgitt av SINTEF på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet (Udir).

Den forsøker å svare på om kompetansestrategien har bidratt til det overordnede målet om at alle barn skal få et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet.

Et sentralt funn er altså at barnehager som i utgangspunktet er sterke på kompetanse, kvalitet og utviklingsarbeid også er flinke til å benytte seg av videreutviklingstilbud og barnehagebasert kompetanseutvikling.

Samtidig gir det grunn til bekymring at barnehager med lavere kvalitet og mindre ressurser ser ut til å ha mindre utbytte av tiltakene.

I barnehager uten sterk læringskultur legges dessuten mye av ansvaret for kompetanseheving og læringsprosesser over på den enkelte ansatte som deltar på studietilbud. Resultatet kan bli at kvalitetsforskjellen mellom barnehager enten opprettholdes eller i verste fall øker.

En av hovedutfordringene i å utjevne forskjeller mellom barnehager, ligger i å øke assistentenes kompetanse, ifølge Udirs oppsummering.

Likevel deltar færre assistenter i faglig utvikling enn barnehagelærerne, og de får mindre utbytte av å delta. Ofte opplever assistentene at de mangler forutsetninger for å delta i faglig utvikling.

Har ofte lav prioritet

I konklusjonen til SINTEF-rapporten, kan man blant annet lese følgende:

«Nyere forskning om sammenhengen mellom kompetanse hos barnehageansatte og prosesskvalitet viser at det å skape en lærings- og utviklingskultur i barnehagen der også ufaglærte assistenter inngår er svært sentralt for prosesskvaliteten. Det må sikres at også assistenter har et minimum av kunnskap om og oppmerksomhet rundt utviklende samspill med barn i lek og dagligdagse situasjoner i barnehagen. Assistentene har færre kompetansetilbud og får dessuten dårligere utbytte av dem enn pedagogene».

Kompetanse for fremtidens barnehage inneholder et kurs i barnehagefaglig grunnkompetanse rettet mot assistenter. Dette tilbudet har imidlertid ofte lav prioritet, innhold og målgruppe varierer og mange assistenter får ikke tilbudet.

Det kollektive kompetansehevingstiltaket barnehagebasert kompetanseutvikling rettes mot assistenter så vel som pedagoger, men en del barnehager sliter med å koble assistentene skikkelig til i disse prosjektene. I barnehager der det ikke er etablert en sterk og inkluderende læringskultur fra før, kan en derfor risikere at assistenter til tross for at de er gruppen som trenger det mest, fortsetter å være de som profiterer minst på kompetansestrategien».