– De valgte ikke bare en jobb

Lyset slukkes, dørene låses og bygget er tømt for mennesker.

På "kråka" ligger tårene etter ei jente på to fremdeles på gulvet. Hun klemte fingeren sin før hun skulle hjem. Hennes foreldre var stresset. De tok henne under armen mens jenta grep etter dørhåndtaket, tårene trillet! På avdelingens spisebord har merkene etter albuene til assistenten som så episoden fremdeles ikke blitt borte. Hun satt og grublet over episoden helt til hun skulle låse og gå hjem. Den lille jenta så bekymret ut, det var ikke første gangen slike ting har skjedd med henne. Har hun det bra?

På "skjæra" henger latteren til pedagogisk leder igjen. Den eldste gutten på avdelingen hadde fortalt at foreldrene hadde laget "lillebror" i går.

På barnehagelederens kontor ligger 16 post-it lapper i en firkant. På lappene er det positive ord som skal bidra til en lettere hverdag. Hun har vært på kurs i "coaching" og har prøvd noen av triksene for seg selv. Rett ved siden av ligger det en bøyd binders. Den ble klemt sammen fordi hun fikk en telefon om en langvarig sykemelding fra en ansatt. For henne er dette et tegn på at morgendagen blir en kamp for å få nok voksne på alle avdelinger.

• LES OGSÅ: – Kjære du voksne i barnehagen. Jeg er glad i deg
• LES OGSÅ: Derfor skal du bli barnehagelærer - og seks grunner til å la være

På samlingsrommet kan man nesten høre barnelatter etter dagens forestilling. De voksne fremførte "Bukkene Bruse på badeland" for alle barna. De gikk HELT ut av sin komfortsone og ga av seg selv. Til og med den eldre fagarbeideren på "blåmeis" ga alt, selv om hun hadde tankene et helt annet sted, hjemme hos sin syke mann.

I hylla til pedagogisk leder på "dompapen" ligger det en lapp. En av de andre ansatte på avdelingen har bedt om et møte. Det han skal fortelle er at han skal slutte som ansatt i barnehagen. Han har fått tilbud om en jobb i skolen og ser at tiden er inne for det.

Rett utenfor hovedinngangen er det mange fotspor i snøen. Det er spor etter de voksne som har valgt å jobbe i barnehage. De drar hjem til hus, leilighet, familie, barn, venner eller hjem til ensomheten. Det som er felles for alle, er at de tar med seg jobben hjem. Det er umulig å la jobben være igjen PÅ jobb når du arbeider med barn. Du gleder deg på deres vegne og du er bekymret på deres vegne. Likevel er de ansatte i barnehager mennesker som alle andre, de har også med seg bagasje på jobb, men de blir verdensmestere på å skjule det.

Lite visste fotsporene utenfor hovedinngangen. De valgte ikke bare en jobb, de valgte en LIVSSTIL!

Flere av Eirik Wold Fallas innlegg kan du lese på bloggen hans: MANNomALT.