Tallet har sunket i årevis. Nå taler mye for at det skal øke

Fra 2014 til 2021 har det blitt 17.949 færre barn i norske barnehager. Som følge av fallende barnekull har antallet sunket år for år.

Snart kan det komme til å øke, av to årsaker.

Barn på flukt

Den ene er krigen i Ukraina.

Foreløpig er norske kommuner bedt om å bosette 30.000 ukrainske flyktninger i år. Tall fra IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), gjengitt av VG tidligere denne uken, viser så langt at tett oppunder 40 prosent av registrerte søknader om beskyttelse av ukrainske borgere, gjelder barn.

Dersom andelen holder seg slik, og eksempelvis en tredjedel av barna er i barnehagealder, vil det kunne innebære et behov på cirka 4.000 barnehageplasser. Det hefter naturligvis mye usikkerhet ved et slikt tall, som kun må sees som et grovt anslag.

Det er også usikkert hvor lenge Putins krigføring i Ukraina gjør det utrygt å vende tilbake.

Ukrainere som kommer til Norge nå, kan i første omgang få beskyttelse i et år. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, men kan forlenges i inntil tre år. Etter tre år kan de få en ny midlertidig tillatelse som danner grunnlag for en permanent oppholdstillatelse, ifølge UDI (Utlendingsdirektoratet).

Fruktbarhetstall

Barn på flukt er imidlertid ikke eneste årsak til at det kan komme til å bli flere barn i barnehagene på relativt kort sikt.

For framtidig barnehagebehov er det også av betydning at det ble født 56.100 barn i Norge i 2021, hvilket er 3.100 flere enn i 2020.

Les også:

Ni måneder etter at samfunnet stengte ned, kom babyboomen

For første gang på 12 år, økte norske kvinners fruktbarhetstall, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Fødselstallene begynte å øke allerede mot slutten av 2020. Det er for tidlig å si om dette er begynnelsen på en lengre, stigende fruktbarhetstrend, påpeker demograf Ane Tømmerås i en artikkel publisert av SSB.

Grafikken under viser hvordan utviklingen har vært fra 2014 til 2021 (pek på grafen for nøyaktige tall):