DEBATT
Bjørn Martinsen representerer Utdanningsforbundet Innlandet.
Foto: Getty Images / Anders Bergundhaugen
At politikerne i det hele tatt tør!
«Når jeg går nærmere inn i avtaleteksten tegner det seg et skremmende bilde», skriver Bjørn A Martinsen i sitt debattinnlegg om barnehageforliket.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Regjeringspartiene
inngikk den 14/11 et barnehageforlik med Høyre, Venstre, KrF og Pasientfokus. Umiddelbart
kunne det virke som om avtalen «bare» var en videreføring av dagens
barnehagelov, men når jeg går nærmere inn i avtaleteksten tegner det seg skremmende
bilde.
Det er
forstemmende å lese at ansvarlige politikere ikke tar inn over seg hvor
alvorlig bemanningskrisen i barnehagene faktisk er. En bemanningskrise som
forsterkes av en underfinansiert kommuneøkonomi som tvinger også
oppvekstsektoren i kommunene til store kutt. Kuttene rammer ikke nødvendigvis
bemanningen direkte, men gjennom at det blant annet kuttes stillinger i
støttesystemene som dermed tvinges til å overføre oppgaver til barnehagene. På
denne måten får barnehagene tilført enda flere oppgaver å løse på en allerede
hardt presset grunnbemanning.
En svært
alvorlig konsekvens av en videreført modell for finansiering av private
barnehager er at den åpner for at kommunale barnehager tvinges av kommunen til
å spekulere i når de skal leie inn vikar ved fravær blant personalet. Så lenge finansieringen
av private barnehager fortsatt skal beregnes som et gjennomsnitt av kommunens
kostnader i egne barnehager vil hver eneste innleide vikar utløse økt tilskudd
til de private barnehagene. I en presset kommuneøkonomi ser vi stadig eksempler
på at man velger å ikke leie inn vikaren, men heller fordele byrden på de
slitne ansatte som står igjen på jobb.
Dette er
en direkte trussel mot kvaliteten i norske barnehager og hindrer
barnehagelærere i å få gjort jobben sin. Resultatene fra undersøkelser
Utdanningsforbundet har utført blant barnehagelærere i både kommunal og privat
sektor er samsvarende og entydige. Fravær blant personalet er hovedårsaken til
at en stor andel barnehagelærere ikke får tett ut plantiden sin. Fravær er
derfor hovedårsaken til at kvaliteten i norske barnehager blir dårligere. Det
er lite som tyder på at det gjør underverker for PISA-resultatene.
Det hjelper
ingenting at barnehageforliket 2024 slår fast at politikerne mener det skal
leies inn vikarer ved sykdom så lenge de ikke gjør grep som kan bidra til en
forsvarlig bemanning i både kommunale og private barnehager. Dere kunne funnet
andre måter å beregne finansiering som ville sikret finansieringen på, men velger
å ikke gjøre det.
Jeg blir likevel
mest opprørt av opplevelsen av at ansvarlige politikere synes å være
fullstendig blottet for kunnskap om norske barnehager. At de i det hele tatt
tør å presentere faste vikarer som NY løsning er på grensen til provoserende. Mest
alvorlig er imidlertid forslaget om «støttepersonell som kan bidra…for å
avlaste ansatte i barnehagen». Ordlyden antyder at bruk av ulønnet personell
som pensjonister, uføre og personer på arbeidstrening skal være løsningen for å
sikre de ansattes arbeidsvilkår.
Disse
gruppene har åpenbart mange ressurser som storsamfunnet burde nyttiggjort seg,
men ikke som en løsning på krisen i barnehager. Det kan virkelig ikke være
frivillighet som er svaret på bemanningskrisen. Det kan derimot å lovfeste ansettelse
av ekstra personell, eksempelvis i form av en ufaglært, i barnehagen være. Det
sikrer en skikkelig prosess rundt ansettelse, kvalitetssikring rundt barna som
er de viktigste personene i verden og det frigjør andre ansattes tid til
barn i barnehagen. Ikke minst kunne de dekket opp ved fravær i barnehagen. Da
trengs det kanskje ikke vikarer.
Jeg
utfordrer dere til å tørre.