Barn med autisme forstår ikke billedspråk

Forskning viser at barn med autisme tar billedspråk bokstavelig. Billedspråk er nemlig vanskelige å forstå for denne gruppen selv om de både kan være svært gode i grammatikk og språk generelt.

Det skriver forskning.no.

EU-prosjektet LanPercept undersøker nå blant annet sammenhenger mellom språk og oppfattelsen av språk hos barn med autisme, det forskerne kaller autismespekterforstyrrelser (ASD).

En av stipendiatene i prosjektet er Sobh Chahboun. Hun håper forskningen hennes kan bidra til å forbedre mulighetene for barn med autisme.

Håper forskningen kan hjelpe

– Jeg håper dette kan hjelpe autistiske barn når de utdanner seg, og støtte dem slik at de kan få en bedre livskvalitet generelt, sier Chahboun.

Hun har testet 74 barn og unge voksne med diagnosen høytfungerende autisme. Høytfungerende autisme er et begrep som brukes for å betegne en person med autisme som har normal intelligens og språk. Kontrollgruppen utgjør 71 personer som utvikler seg på mer vanlig vis.

• LES OGSÅ: Foreldrenes alder knyttes til autismerisiko.
• LES OGSÅ: Depresjon hos mor øker risikoen for atferdsproblemer.

Forskerne ser på hvordan personer med høytfungerende autisme forstår og tolker idiomer, eller billedspråk, som nettopp «bjeffer opp feil tre» eller «bite av mer enn du kan tygge».

Høy IQ

Personer med høytfungerende autisme kan ha veldig høy IQ, men de kan likevel slite med å kommunisere med andre. De kan ofte være opptatt av små detaljer eller strukturer, og kan ha problemer med å lese en annen persons følelser eller ansiktsuttrykk. Barn med høyt fungerende autisme har også vanskelig for å forstå billedspråk selv om de grunnleggende språkkunnskapene kan være svært avanserte.

En av testene teamet bruker for å måle språk og språkoppfattelse innebærer å vise deltakerne et bestemt billedspråk, for eksempel «du er en tomat».

For de fleste er det sannsynligvis åpenbart at uttrykket henspeiler på en person med solbrenthet. Men for ASD-deltakerne var ikke dette like åpenbart. De feilet mer enn 50 prosent av gangene. De brukte også lengre tid på å bestemme seg enn det kontrollgruppen gjorde.

Verre med mer informasjon

Et nytt, men ikke uventet funn ifølge forskerne, er at det å gi deltakerne ytterligere informasjon om billedspråket, enten i en muntlig eller skjermbasert sammenheng, faktisk gjorde det vanskeligere for deltakerne å dekode uttrykket. Forklaringen er at de har vanskeligheter med å integrere informasjon om bilde og lyd. Dette er i tråd med tidligere forskning utført av NTNU-forskere.

For folk flest vil det være en fordel å få ekstra informasjon for å forstå et uttrykk. Men for autistiske mennesker kan dette snarere by på problemer.

• LES OGSÅ: Barn blir mindre sint etter at de fyller to år.
• LES OGSÅ: Mishandling i barndommen øker sjansen for selvskading.

Forskerne håper nå at forskningen vil gi mer kunnskap om kognitive og språklige profiler av autistiske mennesker, og at denne kunnskapen kan bidra til å forbedre måten foreldre og lærere kommuniserer med barna.

– Vi må være forsiktige med hvordan vi presenterer informasjon til barn fra denne gruppen, sier Chahboun.

– Måten vi presenterer informasjon på påvirker hvordan de forstår denne informasjonen.