Høysensitive barn er som alle andre barn. Bare mer.
Istock
Slik kan du hjelpe orkidébarna
Har du eller kjenner du et høysensitivt barn? Svaret er sannsynligvis ja.
Rundt 20 prosent av befolkningen har et nedarvet karaktertrekk som innebærer å være særlig sensitiv, eller høysensitiv. Det vil si at hvert femte barn er født med et mer sensitivt nervesystem. Det vil også si at disse barna møter opp i en for dem kaotisk og stressende barnehagehverdag hver eneste dag.
Disse barna er mer mottagelige for sanseinntrykk og trenger tid til å bearbeide dem, spesielt i barnehagen. Dette er et normalt karaktertrekk, og det er prosentvis likt fordelt mellom jenter og gutter. Av disse 20 prosentene er rundt 30 prosent ekstrovert og 70 prosent er introvert.
Elaine Aron har i de siste årene løftet dette karaktertrekket fram. Hun er en amerikansk psykolog, psykoterapeut, forsker og forfatter. Hun har gjennom en årrekke hatt samtaler med særlig sensitive mennesker, og utarbeidet tester for både barn og voksne.
– Viktig å ta på alvor
Å være særlig sensitiv betyr at en legger merke til følelser og oppfatter inntrykk og stemninger som andre ikke får med seg. De særlig sensitive menneskene har et rikt indre liv, med intense opplevelser og en evne til å oppleve nærhet og kjærlighet til livet og mennesker rundt seg.
På grunn av sin sensitivitet, kan også mennesker med dette karaktertrekket ha en god evne til samarbeid og til å skape gode miljøer og stemninger i sin nærhet. De har en sterk vilje og evne til å fordype seg i et tema, eller gjennomføre ting de virkelig brenner for.
– Det er viktig å lære å ta høysensitivitet på alvor og forstå hvilket potensiale som ligger i dette karaktertrekket. Hvis karaktertrekket undertrykkes, kan det føre til at det høysensitive mennesket i stor grad vil anstrenge seg for å være mest mulig som alle andre. Dette kan føre til overstimulering og stress for å leve opp til andres forventninger, sier Line Langaard Solberg.
Hun er adjunkt og NLP-coach og representerer Faggruppen for det særlig sensitive barnet.
Hvordan møte det sensitive barnet?
Her er fire hovedkjennetegn på særlig sensitive barn, forkortet til DOES:
D: Dyp bearbeiding. Observerer og reflekterer inntrykk og følelser kontinuerlig.
O: Overstimulering. På grunn av mange sanseinntrykk, kan det plutselig bli for mye å fordøye.
E: Empati og emosjoner. Har en særlig empatisk evne. Reagerer sterkere på både positive og negative erfaringer enn flertallet.
S: Subtilitet. Oppfatter og sanser det som flertallet ikke observerer. Sterk intuisjon.
Flere kjennetegn:
- Har en sterk rettferdighetssans.
- Har behov for forutsigbarhet. Er vare for forandringer.
- Stiller mange dype, tankevekkende spørsmål.
- Er kreativ og grundig. Ofte behov for fordypning i temaet/faget/leken.
- Er var for smerte, lys, støy, lukt, væromslag, sult/tretthet, klær som «klør».
- Kan ha behov for å trekke seg tilbake fra sosiale sammenhenger.
- Ser ofte «ting an» før deltagelse i noe.
- Har høye forventninger til seg selv.
Denne sensitiviteten er et karaktertrekk, og ikke en diagnose. Her er litt mer lesestoff om høysensitivitet:
Hvordan møter du det sensitive barnet?
Her er noen verktøy som kan gjøre hverdagen bedre, både for barnet og deg som jobber med det:
- Vær anerkjennende i kommunikasjonen med barnet.
- Unngå å presse barnet til å være mer utadvendt.
- Gjør det sosialt akseptert å trekke seg tilbake fra situasjoner som kan være overveldende for barnet. Etabler for eksempel en krok/område hvor barnet kan være ved behov.
- Gi anledning til å bearbeide inntrykk; pauser, tegning, samtale, bare stillhet.
- Hvilket materiale/formidlingsmetode brukes i undervisningen? Vær obs på bruk av tekster/filmer/bilder. Gi rom for refleksjon i etterkant av timen.
- Hvordan er det fysiske miljøet barnet ferdes i? (Lyder, lys, lukt, farger).
- Sensitive barn har nytte av et positivt og kreativt miljø.
- Er muligheten for kontakt med natur og/eller dyr?
- Vær en voksen med rolig og trygg fremtoning. Vennlig stemmebruk, konstruktive tilbakemeldinger, og gode beskjeder er av stor betydning.
- Barnet trenger gode utfordringer som gir stor grad av mestringsfølelse.
- Gi barnet tillit, og følelse av å bety noe.
- Barnet trenger noen ganger tid til å forberede seg på nye situasjoner/overganger. Snakk med barnet, slik at forutsigbarhet er tilstede.
- Ha fokus på barnets sterke sider og evner.
Det er viktig at barnet føler seg på lik linje med de andre, selv om det selv føler seg annerledes. Gi aksept for det som er annerledes. Alle er forskjellige, og hver og en sammen lager et godt fellesskap.
Kilde: www.sensitivebarn.no
Les mer om det sensitive barnet på hjemmesiden til Faggruppen for særlig sensitive barn.
