Voksne bør bruke to ører og én munn i samtale med barn som sliter

Mange barn lever med vold og overgrep hver eneste dag. Mange voksne, både politikere og fagpersoner, har blitt klar over det. Staten har etablert egne barnehus for å ivareta disse barna på en bedre måte.

I vinter fikk vi den gledelige nyheten om at det 11. barnehuset skal etableres i Østfold. I disse «husene» møter barn fagfolk som tør, og er god til å lytte til deres fortellinger.

Barn har nemlig behov for å dele traumatiske hendelser med trygge voksne. Men, det er fortsatt mange voksne, også de med makt og myndighet til å kunne hjelpe, som vegrer seg for å snakke med barn som befinner seg i vanskelige livssituasjoner. Noen synes det er vanskelig å oppdage disse barna. Mange er redde for å gjøre vondt verre, og enda flere er kanskje redde for at de selv ikke er flinke nok til å gå inn i disse samtalene.

Min praksis- og forskningserfaring viser at barn tenker mye over sin virkelighet, men at de noen ganger mangler språk, kunnskap og livserfaring til å skape mening med volden og det vanskelige de opplever. Når mening mangler, tar barn i stedet i bruk fantasien, for å forsøke å forstå sin virkelighet. Jeg vil gi et eksempel på en slik historie:

En spedlemmet og liten gutt på fire år. Han hadde levd med en pappa som utsatte mamma for grov og gjentagende fysisk og psykisk vold. Barn med slike opplevelser kan noen ganger bli svært urolige og ha vanskelig for å tilpasse seg i relasjoner med andre barn og voksne. Fireåringen gikk ofte til verbale og fysiske angrep, og ødela mange ganger i lek med andre. De fleste trakk seg unna. Jeg møtte denne fireåringen, og under en av mine samtaler med gutten, sa han; «Har du en kniv? Jeg er slem og jeg vil skjære opp magen min, for det er inne i magen min at det slemme sitter».

Dette er en sterk historie, og den minner oss for det første på at barn på ulike måter kan fortelle oss at de ikke har det bra. Språk er nemlig mer enn ord. Men det er ikke lett for voksne å forstå at å være urolig, aggressiv og avisende kan være tegn på voldsopplevelser.

• LES OGSÅ: Skal lære om vold og seksuelle overgrep.
• LES OGSÅ: Oppretter utvalg som skal undersøke barnevoldssaker.

Derfor må vi voksne ikke bare lytte til ordene, men også til andre tegn og signaler som kan være uttrykk for at et barn strever.

For det andre peker denne historien på at barn trenger voksne som lytter godt. Et godt utgangspunkt er at vi lytter og snakker i den mengde vi har fått tildelt ører og munn. Det er en grunn til at vi mennesker har fått tildel to ører og én munn.

Dette handler om å være der barnet er. Når barn for eksempel sitter med en forståelse av seg selv som slem, må vi voksne hjelpe dem med å skape ny mening og forståelse - og hjelpe dem med å se sammenhenger.

Barn som sitter med vanskelige livserfaringer mangler nemlig ofte gode fortellinger om seg selv. Skyld, skam og ensomhet tar stor plass. Voksne har derfor også et stort ansvar i å dobbelt-lytte til barns fortellinger. Det innebærer å lytte til de vanskelige fortellingene samtidig som man inviterer til og bekrefter alternative fortellinger - med små beskrivelser av hvem barnet også er.

Barn som opplever vold er nemlig mye mer enn å være voldsutsatt. Disse alternative fortellingene kan gi et godt grunnlag til å snakke om vanskelige opplevelser uten å invitere til en retraumatisering.

På barnehusene er det voksne som er seg bevisst sine to ører og én munn. Men, barn trenger slike voksne på alle arenaer. Husk, det er bare barn som vet hvordan det er å være barn - og de fortjener å bli lyttet til.

Dette er Statens Barnehus:

• Et tverrfaglig kompetansehus med tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep.
• Barnehusene driver med: Medisinsk undersøkelse og oppfølging, tilrettelagt avhør, råd og veiledning m.m.
• Ti norske byer har barnehus.
• Østfold får nummer 11 når det etableres, forhåpentlig tidlig i 2016.

Kronikken har stått på trykk i Fredriksstad Blad og Sarpsborg Arbeiderblad.