Barnepsykolog: – Vi skal lytte når barnet ikke vil i barnehagen

– Det er verken trass eller et oppmerksomhetsbehov som gjør at barn plutselig ikke vil i barnehagen. Det er et rop om hjelp, og det ropet skal både pedagogene og foreldrene høre, sier den danske barnepsykologen Margrethe Brun Hansen til det danske Fagbladet for barn og unge.

Barnepsykologen er godt kjent med fenomenet og hun sier det er ganske vanlig. Men hun oppfordrer pedagoger og foreldre til å være på vakt når det skjer, for det kan ligge noe alvorlig bak.

– Dette handler ikke om et barn som bare ikke gidder å gå i barnehagen en dag, men heller vil være hjemme. Alle kan ha en dårlig dag. Dette handler om barn som allerede kvelden før gråter og gruer seg til barnehagen. Her må vi utforske hva som ligger bak, for dette er et rop om hjelp.

Margrethe Brun Hansen skjønner godt at det kan virke rart om et barn som ser ut til å trives ikke vil i barnehagen. Da mener hun at vi må se med hjertet, for alle kan virke glad utenpå.

• LES OGSÅ: – Hvorfor dømmes barn ut ifra atferd? 
• LES OGSÅ: – Kjeft gjør større skade enn nytte. 

Hun oppfordrer å rette blikket mot barnets hverdag i barnehagen, men også mot hjemmet. Atferdsendring er alltid et varsel om noe. Kanskje er bestevennen syk, kanskje har det skjedd noe som personalet ikke har fått med seg, kanskje noen har sagt noe stygt, ødelagt noe, barnet kan ha blitt avvist. Her må det detektivarbeid til, mener Hansen.

Hun oppfordrer barnehagen til å snakke med barnegruppa. Er det noen andre som har opplevd det samme eller følt det samme? Og snakk med barnet det gjelder og vis at du tar følelsene på alvor.

Noen ganger halter familielivet, så pedagogen bør også snakke med foreldrene og åpne for fri flyt av informasjon mellom barnehagen og hjemmet. Barnehagevegring har alltid en årsak og skjer ikke fordi barnet er «vanskelig».

– Snakk med foreldrene ved barnehagestart og etabler et godt foreldresamarbeid, oppfordrer Margrethe Brun Hansen.