Ingrid Lund i aksjon under konferansen Mobbing i barnehagen.Silje Wiken Sandgrind
– Der mobbing skjer er det noen som ikke ser
– Det er de voksne i barnehagen sin jobb å gjøre alt de kan for at det skal være trygt å være i barnehagen, mener førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Ingrid Lund.
Mobbing i barnehagen har vært et mye omtalt tema den siste tiden.
Like før årsskiftet avdekket en forskningsrapport fra Universitet i Agder at om lag ett til to barn i hver barnehage blir mobbet og at én av fire voksne mener at fokuset på mobbing i barnehagen er overdrevet.
Fredag 15. januar signerte statsminister Erna Solberg og tolv sentrale organisasjoner innen barnehage og skole avtalen om deltakelse i «Partnerskap mot mobbing».
Torsdag denne uken ble det igjen rettet fokus mot temaet da konferansen «Mobbing i barnehagen» ble arrangert i Oslo av PBL (Private Barnehagers Landsforbund).
– Ingen enkle løsninger
– Alle er enige i at alle barn og unge har rett til et læringsmiljø uten mobbing, og at barn og unge skal oppleve trygghet og inkludering på alle arenaer de ferdes. Men å gå over fra å si at man er enig, til at man gjør noe med det, har en holdning til det og jobber positivt med det, det er den store utfordringen, sa administrerende direktør i PBL, Arild M. Olsen, fra talerstolen da han ønsket 160 barnehagefolk velkommen til konferansen.
– Vi må ta innover oss at mobbing foregår i barnehagen. På hvilken måte gjør vi de voksne ansvarlige for å sikre at det gripes inn når et barn stenges ute? spurte han salen.
PBL har kampen mot mobbing som ett av fire hovedsatsingsområder for å styrke kvaliteten i barnehagene. I forrige uke var de blant organisasjonene som signerte avtalen om Partnerskap mot mobbing.
– Jeg håper dette blir et langsiktig partnerskap, for kampen mot mobbing er et kontinuerlig arbeid, sier Arild M. Olsen, og påpeker at det ikke finnes noen enkle løsninger på mobbeproblemet.
Annonse
Kan være vanskelig å oppdage
– Mobbingen som barnehagebarn utfører er ikke ulik den mobbingen skolebarn utfører, sa førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø, Mai Britt Helgesen, i sitt innlegg under konferansen.
– Lenge har vi trodd at barnehagebarn har mer åpne former for ekskludering, for eksempel fysiske angrep som å dytte, slå og kaste stein, eller trusler om fysiske angrep, som «jeg dytter deg ned av sykkelen hvis jeg ikke får den», fortsetter hun.
Flere studier viser imidlertid at barnehagebarn også kan utføre komplekse handlinger som fornærmelser, fortelle løgner og manipulere med regler, for eksempel gjennom lek, påpeker Helgesen. Denne formen for mobbing kalles indirekte mobbing.
– Indirekte mobbing er altså mobbing som stort sett er utført ved hjelp av skjulte metoder, eller på måter som kan være vanskelige å oppdage for voksne. Det er ikke nødvendigvis skrik og bråk knyttet til indirekte mobbing, sier Helgesen.
– Den ikke-synlige mobbingen kan for eksempel være sosiale utstøtelseskoder som krypteres, forteller hun.
Det kan være krypterte utsagn som «alle som har blå joggebukse blir med på leken», i en situasjon der det er et barn som ikke har riktig farge på buksen og dermed blir utestengt fra leken. Indirekte mobbing kan også være at barna forteller løgner om hverandre eller gjør grimaser til hverandre.
– Når disse handlingene gjentas og det blir et mønster, da er det snakk om mobbing, sier Helgesen, og legger til:
– Det kan være vanskelig å fange opp slike krypterte former for ekskludering hvis man ikke gjør observasjoner over tid, og slik ser at dette er en form for ekskludering.
– Der mobbeprosessene får leve sitt liv i barnehagen og gjentatte negative hendelser skjer, der er det noen som ikke ser. Der er det noen som går forbi, sa Ingrid Lund i sitt innlegg på konferansen. Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og forskningsleder for prosjektet Hele barnet, hele løpet; mobbing i barnehagen.
Lund skiller mellom det hun kaller for «profesjonelle» og «ikke-profesjonelle» barnehager.
– Da vi var rundt og observerte i barnehagene så vi tydelig forskjell på de profesjonelle og de ikke-profesjonelle barnehagene. Den største forskjellen var ikke om det foregikk mobbing eller ikke, for i alle barnehagene vi var i var det et barn som ble utsatt for gjentatte negative hendelser og noen barn som de voksne gikk mer forbi enn andre. Forskjellen mellom den profesjonelle og den ikke-profesjonelle barnehagen var at de ikke-profesjonelle barnehagene sa «dette kan vi ikke forstå, det er aldri noen som har klaget på dette før. Vi har en plan mot mobbing så dette kan umulig skje hos oss», forklarer Lund, og legger til:
– De profesjonelle barnehagene sa derimot «det var ikke bra, det må vi gjøre noe med for sånn kan vi ikke ha det her. Vi må snakke sammen om hva vi skal gjøre med dette».
Noen trenger mer hjelp til å komme inn i lek
Lund understreker viktigheten av at de ansatte i barnehagen er oppmerksomt til stede og ser de stille og forsiktige barna, de barna det er lett å gå forbi.
– De stille og forsiktige barna har en sårbarhet for å bli utsatt for mobbing, sier hun.
– Det er viktig å understreke at det går an å være stille og ha det fint på innsiden, men det går også an å være stille og at stillheten er et uttrykk for at barnet ikke har det bra.
– Noen barn trenger mer hjelp enn andre til å komme inn i lek og det er de voksne i barnehagen sitt ansvar å hjelpe dem, påpeker Lund.
