DSA sender nå ut en ny veileder for atomhendelser for barnehager og skoler. Bildet er fra Tsjernobyl, åsted for den hittil mest alvorlige kjernekraftulykken gjennom historien, i 1986.

Ny veileder om atomhendelser for barnehager: – Barn og unge er ekstra sårbare når det gjelder stråling

Barn i vekst og utvikling har høy celledeling, noe som øker risikoen for DNA-skader som følge av stråling ved en eventuell atomhendelse. 

Publisert

Det kan igjen føre til utvikling av kreft. Barn har dessuten lang forventet levetid i forhold til voksne, og vil kunne rekke å utvikle sykdom senere i livet.

Det er noe av budskapet når Direktoratet for strålevern og  atomsikkerhet (DSA) nå publiserer  Veileder om atomhendelser for barnehager og skoler. Den er utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og utviklet i samarbeid mellom DSA, Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet. Den skal bidra til at barnehager og skoler er best mulig forberedt dersom det skulle skje en atomhendelse som gir radioaktive luftbårne utslipp i Norge. 

Veilederen er laget som en del av det løpende beredskapsarbeidet.

En atomhendelse er en situasjon der strålenivåene er høyere enn normalt som følge av en unormal hendelse. Det kan skyldes spredning av radioaktivt materiale, manglende skjerming av radioaktiv kilde eller en strålekilde ute av kontroll, står det blant annet i veilederen. 

– Sjansen for at det vil skje en alvorlig atomhendelse i eller nær Norge er liten. Dersom en slik hendelse skjer, kan det imidlertid gi store konsekvenser for helse, miljø og samfunn. Derfor er det viktig at vi er godt forberedt og har gode planer, sier direktør Per Strand i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Nye tall fra Udir viser at 98 prosent av kommunale barnehager og 99 prosent av private barnehager hadde beredskapsplaner for å dekke alvorlige hendelser i løpet av 2024. Alvorlige hendelser gjelder både tilsiktede og utilsiktede hendelser. Tilsiktede hendelser er eksempelvis skyteepisoder, gisselsituasjoner eller bombeangrep, og utilsiktede hendelser er blant annet naturulykker. Beredskapsplanen til 87 prosent av barnehager dekket også tilsiktede hendelser.

51 prosent av de kommunale barnehagene hadde gjennomført beredskapsøvelser i løpet av året. For private barnehager hadde 60 prosent av barnehagene gjennomført beredskapsøvelser.

Dersom det skjer en atomhendelse som rammer Norge eller norske interesser, skal Kriseutvalget for atomberedskap (KU), som ledes av DSA, sørge for koordinert innsats og informasjon.

KU har fullmakt til å sette i verk bestemte tiltak for å redusere konsekvensene i akuttfasen av en atomhendelse. Veilederen fokuserer på tre av disse tiltakene, som vil kunne påvirke barnehager og skoler i stor grad: Råd om innendørsopphold, råd om inntak av jodtabletter og pålegg om akutt evakuering.

Det er i tillegg laget et spørsmål og svar-dokument som gir svar på ulike spørsmål som kan oppstå ved en atomhendelse. Dette kan også være nyttig informasjon for foreldre.

Om barn og stråling, skriver direktoratet:  Strålingen fra en atomhendelse kan øke risikoen for å utvikle kreft og enkelte andre sykdommer senere i livet. Det kan ta fra noen år til flere tiår før seneffektene eventuelt viser seg. Barn og unge er ekstra sårbare når det gjelder stråling. De er i vekst og utvikling og har høy celledeling, noe som øker risikoen for DNA-skader som følge av strålingen. Det kan igjen føre til utvikling av kreft. Barn har dessuten lang forventet levetid i forhold til voksne, og vil kunne rekke å utvikle sykdom senere i livet.

Powered by Labrador CMS