For snill eller streng leder i barnehagen? Håper å gi noen svar i ny bok

Er lederen for autoritær, kan det bli et dårlig psykososialt miljø i barnehagen.

Er lederen for ettergivende, kan det bli det mangel på struktur i hverdagen.

Begge deler går ut over barna.

Det autoritative perspektivet handler om å finne balansen mellom på den ene siden å stille krav og på den andre siden være god på samspill og ta enkeltmennesket på alvor.

Ny tilnærming

I boka «Det autoritative perspektiv i barnehagen» peker forfatterne Odd Leiv Andersen og Marianne Ostrøm på hvordan dette ledelsesperspektivet kan brukes for hele barnehagen som organisasjon.

– Det autoritative perspektivet gir en ny tilnærming til mennesker og til ledelse enn det som har vært vanlig. I barnehagene er vi gode på relasjoner. Det vi kanskje ikke er gode på er å stille krav, da havner vi for lett i det autoritære hjørnet. Det nye er balansen i ledelse av mennesker, både store og små, mellom det både å være varm og støttende, og det å være krevende, strukturert og systemrettet, sier Marianne Ostrøm.

Hun er selv utdannet lærer ved lærerhøgskolen i Gouda i Nederland. Hun har jobbet 16 år som daglig leder i ulike private barnehager, og har i tillegg jobbet fire år som barnehagekonsulent.

Ble nesten satt ut

Sammen med kursholder Odd Leiv Andersen, som er utdannet som ingeniør, maskinsjef, økonom og i feltet teknologiledelse, gjorde hun oppdagelsen da de fulgte sporene av en teori fra 1960-tallet om det autoritative perspektiv i barneoppdragelse. Teorien var en av de tidlige som satte ord på ideene om barn som subjekt og ikke objekt. Om å stille krav, men likevel ta barnets perspektiv i alt man gjorde.

Da forfatterne startet å grave seg ned i teorien, mente de at det autoritative perspektiv er skreddersydd for de voksnes adferd overfor barna i barnehagen. Men da de oppdaget at teorien også kan brukes for hele barnehagen som organisasjon, ble de nesten satt ut.

–  Vi tenkte at det var nesten for godt til å være sant, sier Marianne Ostrøm til barnehage.no.

– Hvorfor er det så viktig å få denne balansen som du snakker om?

– I boken nevner vi en situasjon der en erfaren assistent blir irritert på en barnehagelærer og svarer henne frekt mens et barn står og ser på. Vi mener at det psykososiale miljø i en barnehage påvirker barna på samme måten som i et hjem der foreldre krangler, sier Ostrøm.

Bare å ha fokus på å være sammen og ha det koselig er heller ikke godt nok i følge forfatterne

– I en barnehage der ledelsen er for ettergivende, er det ikke så farlig at det er rotete, at dagene er kaotiske, og at det er mangel på styring og struktur. Noen vil si at det ikke er så farlig, «for vi har det så hyggelig sammen». Men barna trenger forutsigbarhet og rammer å forholde seg til, for å utvikle sin unike identitet ut fra egne, sier Marianne Ostrøm.

Glemt sektor?

Hennes medforfatter Odd Leiv Andersen skriver følgende i bokas forord:

«Min erfaring er bygget opp av kunnskap fra mange forskjellige bransjer, og dette har vist meg at utviklingen innen feltet ledelse og organisasjon har tatt det beste fra de enkelte bransjer. Dessverre ser det ut til at barnehagesektoren har blitt glemt. Var dette en sektor som vi som har arbeidet med organisasjonsutvikling og ledelse ikke har tatt nok på alvor? For første gang oppdaget jeg en bransje som «seilte sin egen seilas», som om de ville holde ledelses- og organisasjonsutvikling helt for seg selv»

Så påpeker han også:

«Det er samtidig også viktig for meg å si at jeg har forsømt meg på å hente lærdom fra de pedagogiske miljøene, dette oppdaget jeg etter jeg ledet en undersøkelse som i 1999 kunne fastslå at barnehageledere var de beste ledere i landet. Fokuset denne bransjen har hatt, og enda har, på de menneskelige og relasjonelle faktorene, står det respekt av, og bør på mange måter være et eksempel for andre.»