Jan-Erik Støstad tok over som utvalgsleder i fjor vår.

Har levert sitt forslag til definisjon av ideelle aktører

Utvalget som har fått i oppdrag å utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, har levert sin første av to NOU-er. Der tar de til orde for opprettelsen av et nytt register.

Publisert Sist oppdatert

«NOU 2024:1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører» ble lagt fram 1. februar, og den som tok imot var statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Det 126 sider lange dokumentet omtales som en delutredning, mens sluttrapporten kommer i form av en ny NOU med frist 1. juni i år.

SV-initiativ

Det var som følge av regjeringens budsjettsamarbeid med SV at utvalget med navnet Avkommersialiseringsutvalget ble etablert. Oppnevnelsen skjedde 12. august 2022.

Her er mandatet som opprinnelig ble gitt, hvor det blant annet framgår at det også skal utredes et alternativ med fortsatt innslag av kommersielle aktører.

Etter en konfliktfylt innledning, som endte med at den erfarne byråkraten Tor Saglie trakk seg som utvalgsleder, ble Jan-Erik Støstad presentert som ny leder i mai 2023. Den gang av daværende kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

Utvalget har nå 11 medlemmer, ifølge egne nettsider. Folk med ulike bakgrunner er med. Som Gøril Bjerkan fra LO, Linn Herning fra For velferdsstaten, tidligere nestleder i PBL Ragnhild Finden og Nils Ola Widme fra NHO/Abelia.

Støstad selv kom for øvrig fra posten som generalsekretær i arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité (SAMAK).

Fordeler og ulemper

Nå er det til vårt nyeste departement, som ledes av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap), at avkommersialiseringsutvalget rapporterer.

- Vi ønsker å arbeide for at ideelle tilbydere innenfor ulike velferdstjenester sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift. En avklart definisjon av ideelle og en registerordning for disse, vil være viktige byggesteiner for en målrettet politikk, sier hun, ifølge en pressemelding på regjeringens nettsider.

- Vi har lagt vekt på å komme med forslagene som vi er bedt om. Men vi har også vært ganske grundige, tror jeg, med å komme med alternativer, viser fram dilemmaer, fordeler og ulemper. Og dermed drøfte og gi grunnlag for videre vurderinger, sa Støstad da han la fram første delrapport.

Kjernen i arbeidet som ble presentert sist uke, er forslag til en juridisk definisjon på, samt opprettelsen av et register for ideelle velferdsaktører.

Tre hovedkrav

Utvalget har kommet til tre hovedkrav knyttet til formål, bruk av overskudd og organisering, som alle må være oppfylt for at en organisasjon skal defineres som ideell.

For enkeltstående aktører utelukkes ikke ulike organisasjonsformer, mens det legges opp til strengere regler for konsernlignende strukturer.

Statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) tok imot rapporten.

De mener det bør settes opp en nasjonal godkjennings- og kontrollmyndighet som skal foreta en helhetsvurdering på om kravene er oppfylt. Basert på faglig skjønn.

Utvalgslederen sammenfattet sin presentasjon på følgende vis:

- Utvalget har foreslått en konkret definisjon av ideelle velferdsaktører, og anbefalt at denne tas inn i en ny lov om registrering av ideelle velferdsaktører. Vi har drøftet en registerløsning, med godkjennings- og kontrollmyndighet. Utvalget er enstemmig. Øvrige punkter i mandatet oppsummeres i sluttrapporten.

Utvalgets forslag til definisjon av ideelle velferdsaktører

(1) Som ideell velferdsaktør forstås en sammenslutning, stiftelse eller annen juridisk person registrert i Enhetsregisteret og som etter vedtektene eller liknende dokument

a. har et ideelt formål. Med ideelt formål forstås et sosialt formål til fellesskapets beste. Økonomisk fortjeneste for en sammenslutnings deltakere eller eiere anses ikke som ideelt formål.

b. bare kan bruke direkte eller indirekte overskudd fra virksomheten som ledd i egen virksomhet eller på en måte som samsvarer med det ideelle formålet.

c. ved omdanning, salg eller nedleggelse bare kan bruke kapitalen på en måte som samsvarer med det ideelle formålet.

(2) Dersom den ideelle velferdsaktøren tilhører en gruppe aktører under felles ledelse eller eierskap, må den øverste aktøren være en forening eller stiftelse, med et ideelt formål. Ingen aktører i en slik gruppe kan ha kommersielle eiere.

(3) Offentlige myndigheter kan ikke ha bestemmende innflytelse i den ideelle velferdsaktørens styrende organer.

Kilde: NOU 1:2024 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører

Powered by Labrador CMS