Jan-Erik Støstad tok over som utvalgsleder i fjor vår.Foto: Skjermknips DFD
Har levert sitt forslag til definisjon av ideelle aktører
Utvalget som har fått i oppdrag å utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, har levert sin første av to NOU-er. Der tar de til orde for opprettelsen av et nytt register.
Det 126 sider lange dokumentet omtales som en delutredning, mens
sluttrapporten kommer i form av en ny NOU med frist 1. juni i år.
SV-initiativ
Det var som følge av regjeringens budsjettsamarbeid med SV
at utvalget med navnet Avkommersialiseringsutvalget ble etablert. Oppnevnelsen
skjedde 12. august 2022.
Her er mandatet som opprinnelig ble gitt, hvor det blant annet framgår at det også skal utredes et alternativ med fortsatt innslag av kommersielle aktører.
Etter en konfliktfylt innledning, som endte med at den
erfarne byråkraten Tor Saglie trakk seg som utvalgsleder, ble Jan-Erik Støstad presentert
som ny leder i mai 2023. Den gang av daværende kommunal- og
distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
Utvalget har nå 11 medlemmer, ifølge egne nettsider. Folk med ulike bakgrunner er med. Som Gøril Bjerkan fra LO, Linn Herning
fra For velferdsstaten, tidligere nestleder i PBL Ragnhild Finden og Nils Ola
Widme fra NHO/Abelia.
Støstad selv kom for øvrig fra posten som generalsekretær i arbeiderbevegelsens
nordiske samarbeidskomité (SAMAK).
Fordeler og ulemper
Nå er det til vårt nyeste departement, som ledes av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap), at avkommersialiseringsutvalget
rapporterer.
Annonse
- Vi ønsker å arbeide for at ideelle tilbydere innenfor
ulike velferdstjenester sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift. En
avklart definisjon av ideelle og en registerordning for disse, vil være viktige
byggesteiner for en målrettet politikk, sier hun, ifølge en pressemelding på regjeringens nettsider.
- Vi har lagt vekt på å komme med forslagene som vi er bedt
om. Men vi har også vært ganske grundige, tror jeg, med å komme med alternativer,
viser fram dilemmaer, fordeler og ulemper. Og dermed drøfte og gi grunnlag for
videre vurderinger, sa Støstad da han la fram første delrapport.
Kjernen i arbeidet som ble presentert sist uke, er forslag
til en juridisk definisjon på, samt opprettelsen av et register for ideelle velferdsaktører.
Tre hovedkrav
Utvalget har kommet til tre hovedkrav knyttet til formål,
bruk av overskudd og organisering, som alle må være oppfylt for at en
organisasjon skal defineres som ideell.
For enkeltstående aktører utelukkes ikke ulike
organisasjonsformer, mens det legges opp til strengere regler for
konsernlignende strukturer.
De mener det bør settes opp en nasjonal godkjennings- og
kontrollmyndighet som skal foreta en helhetsvurdering på om kravene er oppfylt.
Basert på faglig skjønn.
Utvalgslederen sammenfattet sin presentasjon på følgende
vis:
- Utvalget har foreslått en konkret definisjon av ideelle velferdsaktører,
og anbefalt at denne tas inn i en ny lov om registrering av ideelle
velferdsaktører. Vi har drøftet en registerløsning, med godkjennings- og
kontrollmyndighet. Utvalget er enstemmig. Øvrige punkter i mandatet oppsummeres
i sluttrapporten.
Utvalgets forslag til definisjon av ideelle velferdsaktører
(1) Som ideell velferdsaktør forstås en sammenslutning,
stiftelse eller annen juridisk person registrert i Enhetsregisteret og som
etter vedtektene eller liknende dokument
a. har et ideelt formål. Med ideelt formål forstås et
sosialt formål til fellesskapets beste. Økonomisk fortjeneste for en
sammenslutnings deltakere eller eiere anses ikke som ideelt formål.
b. bare kan bruke direkte eller indirekte overskudd fra
virksomheten som ledd i egen virksomhet eller på en måte som samsvarer med det
ideelle formålet.
c. ved omdanning, salg eller nedleggelse bare kan bruke
kapitalen på en måte som samsvarer med det ideelle formålet.
(2) Dersom den ideelle velferdsaktøren tilhører en gruppe
aktører under felles ledelse eller eierskap, må den øverste aktøren være en
forening eller stiftelse, med et ideelt formål. Ingen aktører i en slik gruppe
kan ha kommersielle eiere.
(3) Offentlige myndigheter kan ikke ha bestemmende
innflytelse i den ideelle velferdsaktørens styrende organer.