– Vi skal være snille med hønene, og snille med hverandre

Midt mellom bolighusene i bydelen Rønvik spankulerer fem staselige høner rundt på barnehagetunet. Lukta av nystekte sveler ligger tung og fristende i lufta, mens barna bytter på å løfte, stryke og beundre de tålmodige fuglene. 

– Det er mye egg i den røra! Etter at de først begynte å verpe, har det kommet fem egg om dagen.

Daglig leder Ann-Hilde Hansen og de to pedagogiske lederne Lill-Merethe Sveggen og Birgitte Nordby er relativt ferske hønemødre. I løpet av de fem ukene som er gått siden hønene flyttet inn, har de funnet stadig nye punkter i rammeplanen der hønene kan brukes som en del av det pedagogiske arbeidet. 

– Vi hadde lyst til å gjøre noe nytt, og såvidt vi vet er vi den første barnehagen i Bodø som skaffer oss høner. Så langt har det gått veldig fint. De ble fort vant med barna, og det ser ut som at de trives, sier Sveggen. 

Hønsehuset ble bygget på dugnad sammen med foreldrene. Stell og mating går på omgang mellom avdelingene, mens familiene til barna i barnehagen skal ha ansvar på omgang i helgene. 

– Slik blir det også en fin måte for foreldrene å medvirke på, sier Nordby.

Forebygger mobbing

Selv om de er i startfasen, har trioen allerede oppdaget en lang rekke fordeler med hønseholdet.

De er også klare på en ting: De har ikke høner bare for å ha høner.

– Det er flere årsaker til at vi hadde lyst til dette. En viktig del av det er at barna skal få nærhet og omsorg for dyr. Gjennom stell av hønene vil de også lære å ta vare på hverandre, empati, samarbeid og respekt. Ferdigheter som er viktige i forebygging av mobbing, sier styreren. 

Det siste halvannet året har Vollen barnehage vært en del av prosjektet Inkluderende barnehage- og skolemiljø i regi av Utdanningsdirektoratet. Et prosjekt som skal styrke barnehagers, skolers og eieres kompetanse i å fremme trygge miljøer og forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser. 

– Vi er en del av prosjektet i to år, men dette er jo et arbeid som aldri slutter. I Bodø er det ytterligere to barnehager som ble valgt ut i vår pulje: Læringsverkstedet Notveien barnehage og Rensåsen barnehage. Vi er en del av et lærende nettverk, og møtes til felles kursing, sier Hansen, og forteller at de har staket ut tre overordnete mål som det jobbes mot i barnehagen: 

– Det er at vi skal jobbe i små grupper, vi skal være til stede som voksne, og vi jobber med voksenrollen i en konflikthåndteringsmodell. Det er så viktig at de voksne er nære, hvis ikke kan det være vanskelig å snappe opp hva som skjer, sier hun. 

Barnehagen bruker blant annet annet vennskapsbenk som en etablert metode og har en fast utegruppe.

– Dette prosjektet handler om inkludering og å forebygge mobbing. Når barna har oppgaver knyttet til å ta vare på hønene, handler det om omsorg. Vi skal være snille med hønene, og snille med hverandre, sier Hansen, og regner med det kommer mange situasjoner der de kan dra nytte av de nye innbyggerne.

– Vi vet jo at hønene kan plage hverandre. Skulle det skje, er det for eksempel noe vi kan få en diskusjon rundt. Det er veldig mange muligheter her. Etter hvert skal vi evaluere hønseholdet, og jobbe med å knytte det mer systematisk opp mot ulike tema. 

Har sin egen hage

De siste barnehageårene har Vollen barnehage også vært en del av prosjektet Barnehagehagen i samarbeid med Bodin 4H-gård. Der har de hatt sin egen parsell der de blant annet har dyrket salat, løk, reddiker og gulrøtter. 

– Vi er der en gang i uka. Tanken er at vi er der for å lære, og så kan vi etter hvert ta med oss kunnskapen hit, sier Lill-Merethe Sveggen. 

Neste år er målet å videreføre prosjektet hjemme i barnehagen, og planen er å lage sitt eget planteområde. 

– Vi har fått et stadig større fokus på bærekraftig utvikling, som jo også har fått større plass i den nye rammeplanen. Vi bruker mer økologisk mat. Nå har vi våre egne egg, og etter hvert vil vi også få grønnsaker fra vår egen hage her i barnehagen, sier Birgitte Nordby. 

I Barnehagehagen har de også hatt sin egen høne, som barna har møtt når de har besøkt gården. De eldste barna har også fått være med på slakting, og fått se hvordan ei høne ser ut inni. 

Ei fjær – eller ei høne – ble bokstavelig talt til fem høns.

– Man kan knytte dette til så mye. Vi merker jo også at vi blir veldig engasjerte; vi lærer hele tiden noe nytt, og får masse nye idéer, sier Nordby og smiler. 

– Vi måtte sette oss inn i hvordan man behandler høner, det har vært en prosess for oss også, legger Sveggen til. 

Fører egglogg

I dag er det sveler med egne egg på menyen. Egg som er nøye ført inn i den daglige loggboken.

Etter hvert ser de for seg en lang rekke prosjekter, både når det kommer til foring av hønsene, og hvordan det blant annet kan bidra til å redusere matavfallet. 

– Det er ganske få barn i byen som har kontakt med dyr i det daglige, og der har vi lyst til å gjøre en forskjell, sier styreren, og kikker bort på barna som bytter på å holde på de store fuglene. 

– Så spørs det om det ender her, da. Vi har jo allerede begynt å snakke om ei ku...

Sier Lill-Merethe Sveggen og ler sammen med de andre.