Hønene som er ruget fram i Norlandia Vollen naturbarnehage holder dem med egg - og spiser maten som ellers ville blitt matavfall.

– Bærekraft må kunne måles

Natur, miljø og bærekraft er mer enn honnørord hos både barn og ansatte i Norlandia Vollen naturbarnehage.

Publisert

– Vi har gått litt grundigere inn i FNs bærekraftsmål, og sett på hvordan vi kan jobbe med dem. Vi er en ganske stor barnehage, så hvis vi jobber godt med dette vil det få ringvirkninger i lokalmiljøet.

Norlandia Vollen naturbarnehage er en urban naturbarnehage. Barnehagen ligger i to hus, har 28 ansatte og 104 barn og ligger mellom bolighusene i bydelen Rønvik i Bodø. Der har de både hønsegård, bikuber, egen kjøkkenhage og en ambisjon om å få på plass nytt drivhus. De samarbeider tett med 4H-gården i nærheten, og har sin egen strand som ryddes jevnlig.

Men daglig leder Christine Klette er utålmodig og mener at både de og resten av bransjen er klare for neste skritt.

– Bærekraft må kunne måles. Og arbeidet vi gjør sammen med barna må skape en varig verdi, ved at holdninger og atferd innretter seg mot et bærekraftig levesett, sier hun.

– Hvordan kan bærekraft måles?

– Det er vanskelig. Men å se hva barna utvikler seg på er én måte å se om vi er på riktig vei. Det samme gjelder holdningene hos oss som jobber her. Vi har også helt konkret veid matavfallet, for å se om vi utvikler oss i riktig retning. Å redusere matsvinn er en viktig del av å jobbe bærekraftig.

Kjøkkenhagen ute ligger under snøen, men inne er det allerede begynt å spire, forteller daglig leder Christine Klette.

Kalkunkyllinger

Med egne høner på tunet kan matrester som ikke blir enten tryllet fram som nye retter eller tatt med hjem av foreldre eller ansatte, brukes som hønsefor. De første hønene flyttet inn i barnehagen i 2018. Siden har de skaffet seg rugemaskin, og hønene som nå tripper fornøyde rundt er etterkommere av de første barnehagehønene. De holder barnehagen med egg.

– Nå i år har vi også ruget fram kalkunkyllinger. Men de skal bonden få når de er store nok - og så håper vi å få en tilbake til barnehagen igjen som julekalkun. Tanken er at barna skal få følge hele prosessen, sier Klette, og legger til at voksne kalkuner blir både for store og bråkete til at det passer å ha dem i barnehagen - midt i boligfeltet.

Barnehagen bruker naturen i nærområdet flittig, og hver avdeling har ansvar for sitt eget område der det blant annet plukkes søppel.

– Vi tar vare på naturen rundt oss, og bruker den og råvarene vi finner der på ulike måter. Nå om vinteren har vi vært på isfiske, til våren blir det løvetannvafler. Til høsten plukker vi bær og sopp. Vi prøver å nyttiggjøre oss det vi kan etter årstidene, og begynner å bli ganske gode på det.

Kalkunkyllingene er små og søte. Snart blir de store og bråkete - og skal flytte hjem til bonden.

– Men det viktigste er at vi lærer barna å bli glad i naturen. At de blir oppmerksomme på de mulighetene som finnes, og tar det med seg. Er de glad i naturen vil de også bidra til et grønnere og sunnere miljø - forhåpentligvis også etter at de er ferdig i barnehagen.

GoGreen

Rammeplan for barnehager presiserer barnehagenes oppgave med «...å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn». I Norlandia-kjeden har de en egen satsing innenfor bærekraft, kalt GoGreen.

Dette innbefatter blant annet arbeid med reduksjon av matsvinn, kildesortering, reduksjon av CO2 og strømforbruk. I tillegg er det utviklet en pedagogisk verktøykasse som skal hjelpe ansatte med å sette fokus på temaet overfor både små og store barnehagebarn.

– Norlandia som kjede stiller krav til en bærekraftig driftsmodell og pedagogikk. Hvordan merker dere dette i praksis?

– Det handler mye om at vi er gode rollemodeller, og at vi gjennom hele barnehagedagen prøver å ta de lure valgene for en bedre verden. Som å slå av lysene i rom vi ikke bruker, ikke la vannet stå og renne og bruke bare ett papir når vi tørker hendene, og kjøttfri mandag. Og at vi oppfordrer foreldrene til å sykle eller reise kollektivt. Før pandemien hadde vi også gjenbruksdager.

– Det høres ut som det er ganske sentralt i hverdagen?

– Ja, vi er i alle fall på god vei. Vi er mange ansatte, og skal ha med oss alle - men noen går foran som veldig gode eksempler. Det viktige er at vi har en felles plattform, en pedagogisk grunntanke som gjelder alle. Da kan vi utvikle oss videre.

Guttene viser hvordan søpla sorteres inne på avdelingen.

Målbart

For å styrke det pedagogiske arbeidets målbarhet og etterrettelighet har Norlandia valgt å sertifisere seg i henhold til miljøstandarden ISO 14001. En årlig verifisering gjennomføres av kjedens ledelse og resultatene inngår i en kvalitets- og bærekraftsrapport.

– Vi dokumenterer arbeidet vårt i barnehagen i en slik rapport, forteller Klette.

– I en lang rekke krav til dokumentasjon: Vil ikke dette bli en stein til byrden?

– Det er riktig at vi har mange arbeidsoppgaver, men jeg synes ikke dette er så mye jobb.

Strategi- og utviklingssjef for Norlandia-barnehagene, Elisabet Eggan, forteller:

– Gjennom ISO-sertifiseringen er tanken at vårt arbeid innenfor bærekraft skal være mer etterrettelig og målbart. Samtidig er vi opptatt av å bygge forståelse gjennom kunnskap og erfaringer, og på den måten gjøre oss i stand til å stille enda høyere krav til oss selv etter hvert. Vi må jobbe tålmodig og over tid gjøre oss i stand til å jobbe mer avansert med bærekraft gjennom en gradvis økt forståelse og innsikt.

Strategi- og utviklingssjef for Norlandia-barnehagene, Elisabet Eggan.

Denne prosessen kaller Norlandia for bærekraftstrappa. Gjennom et langsiktig arbeid sikter kjeden på at flest mulig barnehager skal fullføre Go Green-opplegget på årlig basis og at kjeden samlet sett lykkes med å nå flere av FNs bærekraftsmål.

– Vi er også opptatt av bærekraftsbegrepet i et helhetlig perspektiv, fortsetter Eggan, og forteller at det også handler om sosialt likeverd, bærekraftig økonomi og en fornuftig ressursforvaltning.

– Derfor vil veldig mange av aktivitetene i en barnehage kunne relateres til bærekraft.

Hun viser til en artikkel publisert i Utdanningsnytt i 2020, der førsteamanuensis Marianne Presthus Heggen sier at mange norske barnehager er dårlige på økonomisk bærekraft, som blant annet å kjenne til matens opprinnelse og kostnader knyttet til matsvinn.

– Det har skjedd mye de senere årene, og jeg tror både enkeltstående barnehager og kjeder er mer bevisste på sitt ansvar for å jobbe mer systematisk med bærekraft.

Powered by Labrador CMS