– Det er så mye gøy der ute, men så aner vi ikke hva vi skal se etter

Pia Ve Dahlen er brennende opptatt av alt som rører seg under havoverflaten. Og hun deler villig av sin kunnskap om sjøstjerner, havedderkopper og smørsnegler for at barn og voksne skal få øynene opp for den magiske verdenen under vann.

– Smørsneglen finner du ofte hvis du løfter på tang og tare. De kan se litt ut som mugne pannekaker. Det morsomme med disse sneglene er at de kan bli ganske store og favorittmaten deres er selvfølgelig brødsvampen, sier hun muntert.

– Brødsvampen er også en vanlig art. Den danner et skorpeaktig belegg og vokser opp og rundt alt mulig rart. Dette er virkelighetens Svampebob!

– Tar vare på det man er glad i

Den engasjerte marinbiologen var en av foredragsholderne under konferansen Forskerfrø 2023. Her snakket hun om alt det spennende som finnes langs norskekysten, og kom med tips til hva barnehager kan se etter når de er på oppdagelsestur i fjæra.

– Jeg liker å si at jeg jobber med å ta vare på havet gjennom nysgjerrighet og utforsking, sier Dahlen.

Hun driver firmaet Lei en biolog som har knyttet til seg 150 biologer fra hele landet.

– Vi jobber etter tanken om at vi tar vare på det vi er glad i.

– Selv om Norge har verdens nest lengste kystlinje, verdens største torskebestand, Europas største tareskog og rundt 70 prosent av eksportinntektene våre kommer fra havet, lærer barna skremmende lite om marinbiologi i skolen i dag, sier Dahlen.

Hun mener det bør bli en endring på dette, for det er vanskelig å bli glad i noe man ikke vet at finnes.

Verdens lengste dyr

– Det er så mye gøy der ute, men så aner vi ikke hva vi skal se etter, sier Dahlen som har skrevet boka «Verden under vann».

Under foredraget trakk hun frem flere eksempler på «ting du ikke visste at du lurte på» om livet i havet.

Visste du for eksempel at det lengste dyret man kjenner til heter kjempeslimorm og kan bli opptil 60 meter lang?

– Kjempeslimormen finnes overalt. Den er brun og har en nervegift i huden som den skiller ut hvis den blir irritert, så selv om den kan se ut som en sjokoladeklatt anbefales det ikke å putte den i munnen. Heldigvis er ikke giften til kjempeslimormen så sterk, men den kan gi ubehag.

Dahlen trekker også frem havedderkoppen, som er en av hennes favorittorganismer:

– Havedderkoppen er så tynn at den må skvise fordøyelsessystemet sitt ut i beina, forteller hun.

En annen art hun vil at enda flere nordmenn skal bli klar over, er svarthåen – en liten hai som er besatt med små selvlysende organ som gjør at den kan lyse i mørket.

– Vi har altså selvlysende hai i Norge! sier marinbiologen entusiastisk.

Avgjørende for livet på jorda

Havet rommer ikke bare utallige spennende og fargerike arter. Livet på jorda er helt avhengig av det.

Dahlen ber tilhørerne i salen trekke pusten dypt fire ganger.

– Det første pustet kan dere takke trærne for. Det andre kan dere takke tareskogen for. De neste to pustene kan dere takke fytoplankton, planteplankton, ålegress og alt det andre som bor i havet for.

– Mellom 50 og 80 prosent av alt oksygenet vi puster inn kommer fra havet, sier hun.

Oppdagelsesturer i fjæra

Så hvordan kan man sørge for at barn får kjærlighet til havet – slik at de ønsker å ta vare på det i fremtiden?

– Den langsiktige motivasjonen til å ta vare på noe må komme fra hjertet – og hodet. Man må vite hva man skal ta vare på og så må man ha en emosjonell relasjon til det. For min del kom kjærligheten til havet via marinbiologien, snorkling, dykking og bading. Men det enkleste barnehager kan gjøre er å gå ut i fjæra. Finn en liten poll og løft på steiner! oppfordrer Dahlen.

– Å la barn få gå på oppdagelsesferd og lage små historier oppe i hodet sitt, er så viktig for sjela og for den kjærligheten som skal feste seg.

– Snegle med «solcellepanel» på ryggen

Mye av det som finnes på ti meters dyp kan man heldigvis også finne i fjæresteinene, forteller marinbiologen.

For eksempel sjøanemoner.

– Alle som har sett «Oppdrag Nemo» vet at Nemo bor i en liten anemone. Slike finnes det massevis av også i Norge. Hvis du løfter på steiner når det er lavvann vil du finne dem mange steder. Fine, myke blomster. Man bør imidlertid være obs på svianemonen, for den svir veldig hvis man kommer borti den, forteller Dahlen.

Frynsesnegler kan man også se etter når man er på oppdagelsestur i fjæra.

– Disse sneglene har frynser på ryggen og liker å spise nesledyr som sjøanemoner og brennmaneter til frokost. Frynsesneglen tar vare på neslecellene som gjør at for eksempel brennmaneter er vonde å ta på, putter dem i frynsene sine og bruker det som forsvar. Det er ganske stilig!

Hvis man er ute på riktig tidspunkt, gjerne på vinterstid eller tidlig vår, kan man finne frynsesnegler helt oppi fjæresteinene, opplyser Dahlen.

– Det finnes mye gøy der ute også på vinteren.

Er man observant legger man kanskje også merke til den lille silkesneglen, grønn elysia, som spiser encellete alger:

– I alger er det en liten del som kalles for kloroplast. Det er denne delen av algen som driver med fotosyntese. Den grønne elysiaen tar vare på kloroplastene, lagrer dem i kroppen, og når det er pent vær bretter den ut vingene sine og driver med fotosyntese. Det finnes altså snegler med «solcellepanel» på ryggen! forteller marinbiologen.

– Silkesneglen finnes overalt, men du må se nøye etter for å legge merke til den. Ikke alle er grønne. Noen kan være røde eller brune siden de får farge etter hva de spiser.

Smaker på alt den tråkker på

Tar man seg tid til å løfte på steiner i vannkanten kan man finne et vel av arter, understreker Dahlen. Alt fra eremittkreps til manetlopper (en liten parasitt på glassmaneter og brennmaneter).

Sjøstjerner finnes det også mye av på grunt vann. Et dyr som, ifølge marinbiologen, gjør alt annerledes enn oss mennesker.

– Her har vi et dyr som har plassert øynene på tuppen av hver arm. Den har smaksløkene sine festet på tubeføttene slik at den smaker på alt den tråkker på. Den tisser og puster med huden. Den spiser med undersiden og bæsjer med toppen.

– Måten sjøstjernen spiser på, er også kjempegøy. Når vi mennesker skal spise legger vi en brødskive på tallerkenen, hiver på noe pålegg, putter den i munnen, tygger og svelger det ned i magesekken. Sjøstjernen derimot, klasker en «brødskive» på tallerkenen og istedenfor å putte maten i munnen, gulper den opp hele magesekken sin. Den ligger og slafser på maten på utsiden, og så slurper den det i seg etterpå, opplyser marinbiologen.

Sterkt lim

En annen av Dahlens favoritter, og som det er lett å finne, er rur.

– Rur er noe av det kuleste som finnes! Limet som gjør at rur sitter så dønn fast til ting, er det sterkeste limet vi kjenner til i verden. Forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har klart å knekke denne koden. De utvikler nå et sår-lim som kan lime sammen store, stygge sår på ganske kort tid, forteller hun.

– Rur kan altså være en fin inngang til å snakke om hva vi mennesker kan lære av naturen.

– Adopter en liten strandflekk!

Rammeplanen for barnehagen fremhever at barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen.

Dahlen mener det er viktig å la barna få være med på å redde verden, litt.

– Den enkleste måten er å gå ut og plukke søppel på stranda, uten at man gjør det til en «nå er det synd på verden»-greie. Si heller at man ved å rydde søppel hjelper fisker og krabber. Kanskje kan man «adoptere» en liten strandflekk, slik at barna får eierskap til nærområdet sitt. Da får de lyst til å ta vare på det.

– Man må ikke dra på med dommedagsforkynning. Det er veldig trist at det i dag finnes åtte-, ni- og tiåringer som ikke får sove om natten på grunn av klimaangst.

Derfor er det viktig at man er bevisst på hvordan man ordlegger seg når man snakker med barn om klima og miljø, minner hun om.

– Gjør det til noe gøy!

Dahlen anbefaler barnehageansatte å sjekke ut nettsiden miljolare.no som har mange tips til aktiviteter knyttet til bærekraftig utvikling.

– Min oppfordring er å komme seg ut og utforske verden med alle sansene. Lykke til med famlingen i fjæra!