Dyrker mat og blir venn med naturen: – Dette er noe alle kan få til

I Teisen Vest barnehage i Bydel Alna i Oslo, har barn og ansatte i flere år dyrket sine egne grønnsaker i grønnsakshagen de har anlagt på barnehagens uteområde.

En litt hustrig torsdagsformiddag i september var det endelig tid for å høste noen av godsakene barna hadde sådd tidligere i år. Opp fra jorda kom jordskokk og poteter i ulik størrelser og fargerike gulrøtter.

Grønnsakene og frukten som høstes brukes i maten barnehagen serverer, opplyser pedagogisk leder Ada Stuge Evjen.

– Vi er selvforsynt med poteter, jordskokk og urter i deler av året. Og de potetene vi dyrker selv er jo selvfølgelig ekstra gode, sier hun med et smil.

Se video og bildeserie lenger ned i artikkelen.

Respekt for naturen

– Vi har alltid hatt en personalgruppe som har vært opptatt av å være ute i naturen og i hagen. Når man er ute i naturen åpner alle sansene seg og man er veldig til stede, sier barnehagemedarbeider Eldrid Aandahl, som har jobbet i barnehagen i 24 år.

– Vi ønsker å lære barna om hva vi kan gi naturen og hva den kan gi oss, sier hun, og påpeker at alle rammeplanens fagområder kan flettes inn i dyrkingsprosjektet deres.

I den lille barnehagen, som ligger sentralt plassert i Oslo, har det blitt dyrket grønnsaker til eget bruk i seks-syv år. Grønnsakshagen har blitt utvidet gradvis, år for år.

Lista over frukt, grønnsaker, bær og urter som har fått spire og gro i barnehagen dette året er lang.

– Vi har dyrket bringebær, blåbær, hestebønner, rips, solbær, oregano, stevia, sitronmelisse, mynte, tomater, gulrøtter, poteter, jordskokk, paprika, gressløk og jordbær, forteller Evjen og Aandahl.

Hentet inspirasjon i København

I fjor søkte barnehagen om å få «grønne midler» fra Bydel Alna, penger som skal gå til å støtte miljøtiltak og aktiviteter som bidrar til økt miljøengasjement i bydelen.

Søknaden ble godt mottatt og barnehagen fikk midler av bydelen til å videreutvikle dyrkingsprosjektet sitt. Deler av pengene ble brukt til å reise på studietur til Københavns skolehaver for å lære mer om urban dyrking.

– Til Københavns skolehaver kommer både barnehager og skoleklasser for å dyrke hver sin lille jordlapp. Barna klargjør også jorda til neste kull som skal ta over jordlappen. De lærer masse gode, grunnleggende verdier gjennom dette, sier Ada Stuge Evjen.

– Under studieturen lærte vi blant annet om hvordan vi kan evaluere arbeidet vårt for å tilpasse grønnsakshagen enda mer etter barnas interesser. Vi har allerede bestemt oss for at vi skal ha flere pallekasser med hestebønner neste år, for det var en stor favoritt i sommer. Det er fint når det blir så tilgjengelig at barna selv kan gå og plukke og spise av det som vokser i barnehagen, sier Eldrid Aandahl.

Både hun og Evjen er veldig takknemlige for at bydelen har støttet opp om prosjektet deres.

– Begynn i det små

– Har dere noen tips til barnehager som ønsker å dyrke mat selv, og som kanskje lurer på hvor de skal begynne?

– Begynn i det små med de midlene dere har! Det var det vi gjorde for mange år siden. På våren kan man for eksempel skjære noen tomater i skiver og putte dem rett ned i jorda. Vips, så har du tomater, råder Aandahl.

– Gamle poteter som man har til overs kan også bli til nye poteter. Potetene vi tok opp nå i høst var poteter det hadde begynt å komme groer på som vi satte ut i en pallekasse, sier Evjen. Og legger til:

– Pallekasser til å dyrke i kan man lage selv, for eksempel på dugnad i barnehagen, sier den pedagogiske lederen.

Hør pedagogisk leder Ada Stuge Evjen forklare hvorfor de ønsker å gi bybarna erfaring med grønnsaksdyrking:

Alle er med

Den lille kommunale barnehagen rommer 15 barn i alderen ti måneder til tre år. Alle barna, fra yngst til eldst, deltar på ulike måter i dyrkingen og høstingen av frukt og grønnsaker.

– Siden vi bare har barn i alderen null til tre år, har vi kunnet spesialisere oss på de aller yngste. Da har vi også hatt mulighet til å se at det ikke er noen begrensninger på hva du kan ha med et lite barn på. De observerer, er sosiale og kommunikative, men på forskjellige måter. Derfor er det så fint å være ute i naturen, for da bruker du alle sansene dine. Og selv om du ikke har verbalt språk enda kan du undre deg, smake og lukte, sier Aandahl.

– Da vi skulle dyrke tomater i våres satt vi rundt et bord, skar opp masse tomater i biter og puttet dem i jorda. Det gikk like mange tomatbiter inn i munnen på barna som i jorda, men det er bare fint. Dette er en flott sanseopplevelse for barna. Vi brukte tomater i ulike farger og størrelser, så på former, talte dem og så på fargene, sier hun.

Samlet seg rundt bærbuskene

Aandahl forteller at særlig bærbuskene har fungert som gode samlingspunkter gjennom sommeren.

– Det foregår mye læring og godt samspill ved bærbuskene. Og ikke minst får barna sanseopplevelser ved å stå der og undre seg sammen og spise rips. De deler, lukter, tøyser, og kanskje krangler litt slik at vi voksne må inn og støtte litt, og så lærer de av det også, forteller hun.

• Les også:  Slik kan barnehagen dyrke maten selv
• Les også: Kevin (22) er pedagogisk leder i gårdsbarnehagen han vokste opp i

Involverer familiene og lokalmiljøet

De ansatte er opptatt av å involvere barnas familier i barnehagens dyrkingsprosjekt.

– Alle familiene er veldig engasjerte i dette prosjektet. Vi har hatt dugnader hvor vi har jobbet med hagen, og det har vært familier som har hjulpet til på sommeren med å vanne og passe på plantene. Dette gjør at alle får en eierskapsfølelse til prosjektet, sier Aandahl.

Hun opplyser at også andre barn og ungdom av og til er på besøk i barnehagen etter stengetid og smaker på det som vokser i barnehagen.

– Det synes vi bare er hyggelig, og vi har ikke hatt noe hærverk. Det er fint at vi har så rikelig at folk i nærmiljøet også kan få kose seg med det vi har. Til neste år har vi planer om å lage en plakat der det står «Velkommen inn og smak», sier Aandahl.

Fokus på bærekraftig utvikling

All maten barna får servert i Teisen Vest barnehage er laget fra bunnen av, inkludert brød og knekkebrød. Det legges også vekt på at råvarene hovedsakelig skal være økologiske og sesongbaserte, forteller Evjen og Aandahl.

– Vi vil at barna skal få se hvor maten faktisk kommer fra. Det mener vi er en viktig erfaring for dem å ha med seg videre, sier Evjen.

Barnehagen har et særlig fokus på bærekraftig utvikling.

Å produsere en del av maten selv er én bit av det, men fokuset på bærekraftig utvikling kommer også til uttrykk på andre områder.

– Vi jobber mye med å forhindre matsvinn, sier Aandahl.

– Når vi lager grøt for eksempel, tar vi vare på restene og lager brød av dette senere, tilføyer Evjen.

Barnehagen har også en bytteordning i garderoben som går ut på at familiene og de ansatte kan legge igjen ting de ikke bruker lenger, slik at andre som har bruk for det kan få det.

– Vi ønsker at det skal være en helhet. Fokuset på bærekraft gjennomsyrer hverdagen i barnehagen, sier Aandahl.

Vil utvide

Planen videre er å utvide grønnsakshagen ytterligere, forteller Evjen og Aandahl.

– Målet vårt er å øke skalaen slik at barna kan få mer av det vi dyrker med seg hjem. I vår hadde vi nærmest en «tomatfarm» her med masse tomatplanter, og barna fikk med seg tomatplanter hjem før sommeren, sier Aandahl.

– Slike ting ønsker vi å kunne gjøre oftere. Barna er veldig stolte over det de dyrker frem og synes det er stas å kunne ta med seg noe hjem til familiene sine, avslutter hun.