– Å investere i god barnehagekvalitet er noe av det viktigste vi kan gjøre

I november 2019 bevilget politikerne i Bærum kommune syv millioner kroner til barnehagene, fordelt over en fireårsperiode. Bakgrunnen for bevilgningen var et politisk ønske om å satse på barnehagebasert kompetanseutvikling for alle ansatte.

Satsingen har fått navnet Tett på – kvalitet i bærumsbarnehagen. Målet er at de ansatte skal bli enda bedre til å fremme barns trygghet, trivsel, læring og språkutvikling i hverdagen.

Videreføring av Trygg før 3

Seksjonsleder for Oppvekst barnehage, Monica Andersen, forteller at Tett på er en videreføring av forskningsprosjektet Trygg før 3 som Bærum kommune deltok i fra 2018 til 2020. Dette prosjektet handlet om å fremme god barnehagekvalitet for ett- og to-åringer gjennom å fokusere på kvaliteten i samspillet mellom ansatte og barn i vanlige hverdagssituasjoner.

I løpet av prosjektet ble en modell for å arbeide systematisk med nettopp samspillskvalitet på småbarnsavdelinger testet ut i flere barnehager på Østlandet og i Midt-Norge.

Modellen omfatter blant annet standardisert måling av kvalitet på samspill med observasjonsmetoden CLASS (Classroom Assessment Scoring System – CLASS-toddler), tilbakemelding til alle ansatte, refleksjon og veiledning tilpasset den enkelte avdeling eller gruppe og fagdager for de ansatte.

Forskerne fant at Trygg før 3 hadde positiv effekt på samspillskvaliteten på avdelingene som deltok i prosjektet.

– Vi har ønsket å videreføre det gode arbeidet som vi så i Trygg før 3, sier Andersen.

– Som et ledd i å få økt kvalitet, er vi opptatt av at det etableres et system for kvalitetsutvikling som gir ansatte tid og mulighet for blant annet å reflektere over egen praksis. I bærumsbarnehagen er vi opptatt av at det vi driver med skal være forskningsbasert. Vi har tatt med oss det vi mente var det aller beste fra Trygg før 3. I tillegg har vi utvidet kvalitetsarbeidet til også å gjelde samspillskvaliteten på storbarnsavdelingene, forklarer hun.

Faglig påfyll og observasjon

Tett på består av fire hovedelementer; faglig påfyll for ansatte, observasjon av kvalitet på avdeling, veiledning og refleksjon over egen praksis.

– Dette er et utviklingsarbeid som skal styrke kompetansen hos de ansatte i hvordan de gir barna god emosjonell støtte og støtte til læring og utvikling, og hvordan de best kan organisere barnehagen for å fremme god utvikling hos barna, forteller Andersen.

– Personalet har fått innføring i kvalitetsdimensjonene i CLASS og faglig påfyll rundt temaet barn i sårbare livssituasjoner. Hele personalgruppa deltar på disse fagdagene, uansett stilling eller erfaring, for det er summen av alle som jobber på avdelingen som utgjør barnehagekvaliteten, sier hun.

– Vi har også lagt stor vekt på observasjonskompetanse. Skal man jobbe godt med kvalitetsutvikling må man kunne gjenkjenne og vite hva god kvalitet er. For å gi ansatte god observasjonskompetanse har vi blant annet sertifisert om lag 300 pedagogiske ledere og barnehageledere i CLASS. Gjennom denne sertifiseringen får ansatte øvd seg på å gjenkjenne og vurdere samspillskvalitet.

Hver avdeling blir observert med CLASS én gang per halvår, opplyser Andersen. Etter observasjon får avdelingen en samlet tilbakemelding, med fokus på hva de ansatte allerede gjør som bidrar til høy barnehagekvalitet for barna, og hva de kan gjøre for å heve kvaliteten enda mer på enkelte områder.

Jevnlig veiledning

Andersen peker videre på at god veiledning er avgjørende for å få til praksisendring. Hver barnehage har derfor fått utnevnt en mentor fra PP-tjenesten eller kommunens veiledningssenter for barnehager.

– Personalet skriver blant annet praksishistorier og får veiledning ut fra disse. Vi legger vekt på at både pedagogene og styrerne våre skal tilegne seg veiledningskompetanse. Til nå har mentorene modellert veiledning sammen med de pedagogiske lederne. Deretter har pedagogene veiledet sine assistenter og fagarbeidere. Tanken er at barnehagene etter hvert viderefører veiledningsmodellen. Da blir det styrer som først veileder pedagogene, og så fortsetter veiledningen på den enkelte avdeling eller base.

–Kvalitet er ferskvare

86 bærumsbarnehager er nå med i satsingen – alle de kommunale barnehagene og to tredeler av de private. Det utgjør mer enn 1500 ansatte og 5400 barn.

– Jeg vil absolutt si at vi har barnehager av god kvalitet, men målet er å gå fra god kvalitet til enda høyere kvalitet. Forskningen sier at høykvalitetsbarnehager er en viktig beskyttelsesfaktor for barn. Kvalitet er ferskvare og vi må jobbe systematisk og langsiktig. Vi kan alltid bli bedre og vi blir aldri ferdig utlært, sier Monica Andersen.

– Endring i måten vi kommuniserer

I Glitre barnehage, avd. Løkenlia har de arbeidet med Tett på siden høsten 2020. De var også blant barnehagene i Bærum som deltok i Trygg før 3-prosjektet, og den kommunale barnehagen har jobbet målrettet med å heve samspillskvaliteten på sine avdelinger de siste tre årene.

– Jeg opplever størst endring når det gjelder måten vi ser på oss selv i møte med barna og hvordan vi snakker med barna. Vi er mer lydhøre og tar barna enda mer på alvor enn vi kanskje har gjort tidligere. Vi spør oftere: Hva mener du? Kan du fortelle meg? Kan du forklare meg? Jeg opplever at barnas interesser i større grad er utgangspunktet for samtalene, sier styrer Sara Abilgaard Sætveit.

Hun forteller at de for eksempel har jobbet mye med å bli god på å få til lengre utvekslinger mellom barn og voksne.

– Man må øve på dette. Utvekslingene skal ta utgangspunkt i noe barna er interessert i og samtalene skal inneholde åpne spørsmål og undring. Det skal ikke «bare» være en samtale. I begynnelsen syntes vi det var vanskelig å få til disse lange utvekslingene, men nå klarer vi det stadig oftere. Jeg hører slike samtaler mange ganger om dagen.

– Tar tid

Resultatene har ikke kommet over natta, forteller styreren.

– Implementering tar tid. Selv om vi startet prosessen tilbake i 2018, så jeg den virkelige endringen i praksis først i høst. Nå har det begynt å «svinge» skikkelig. Vi kjenner at den jobben vi gjør har en effekt både på barnas hverdag og vår egen arbeidshverdag. Dette gir motivasjon til å fortsette arbeidet. Også barnas atferd har forandret seg, for de har helt andre forventninger til samtalene de har med oss voksne nå, sier Sætveit.

– Vi har høy kvalitet for barna våre ganske ofte. Ikke gjennom hele dagen, og ikke alltid når ikke alle ansatte er til stede på jobb, men i en ganske stor del av dagen. Det er en god følelse, legger hun til.

– Viktig investering

Sætveit mener at en av de viktigste investeringene man kan gjøre i et samfunn, er å satse på barnehagekvalitet.

– Forskning har vist at høy barnehagekvalitet fremmer sosial utjevning og god helse hos barn. Vi vil at barnehagen vår skal være en god og forebyggende arena. Dette snakker vi mye om.

– Vi vet ikke alltid hvilke barn som trenger det mest, for vi vet ikke alltid hva barna opplever hjemme. For noen barn er vi kanskje de mest stabile og trygge voksne de har i livet sitt. Jeg synes derfor det er kjempeviktig å løfte frem hvor viktig barnehagekvaliteten er for fremtiden også, ikke bare her-og-nå. Hvis barna opplever god barnehagekvalitet kan vi kanskje forhindre skjevutvikling, og sørge for at alle barn får et godt utviklingsløp. Mange barn klarer seg godt uavhengig av barnehagekvaliteten fordi de har et godt nettverk rundt seg, men for noen barn er vi de viktigste voksne, sier Sætveit.

Les også:

Har forsket på samspillskvalitet på småbarnsavdelinger: – Systematisk arbeid må til