«For barn er smitte med omikronvarianten en svært lite alvorlig sykdom»

Hittil i pandemien (per 4. januar) har 126.507 barn og unge i alderen 0-17 år fått påvist koronasmitte. Det antas at et betydelig antall barn har vært smittet uten at det har vært fanget opp med test.

For barne- og ungdomsskolealdersgruppene (5-11 år og 12-15 år), som er de FHI trekker fram, har opp mot 80 prosent av smitten skjedd i perioden etter skolestart i august 2021.

«Mer effektiv immunrespons»

Det er trolig bare begynnelsen. FHI venter en betydelig vinterbølge av pandemien i Norge, og at mange hundre tusen av befolkningen som helhet vil bli smittet.

Men, den smittsomme omikronvarianten gir betydelig mindre risiko enn deltavarianten for alvorlig sykdomsforløp hos de smittede, i alle fall hvis de er vaksinerte, ifølge ekspertene.

For barn må vel budskapet i FHIs ferske risikovurderingsrapport sies å være enda mer positivt: «For barn er smitte med omikronvarianten en svært lite alvorlig sykdom», heter det blant hovedpunktene.

Om immunitet blant barn sier rapporten følgende:

«Immunologiske studier tyder på at barns immunreaksjon etter infeksjon skiller seg i noe grad fra voksne, og at barn i langt større grad er asymptomatiske eller har et mildt sykdomsforløp. Barn har en raskere og mer effektiv medfødt immunrespons i tillegg til at de er flinkere til å reagere på nye antigener, noe som gjør at barn lettere vil kunne få kontroll på SARS-CoV-2-viruset og kvitter seg med viruset raskere enn voksne. Etter gjennomgått infeksjon får barn vanligvis en bred og varig adaptiv immunrespons, og nyere studier tyder på en høy beskyttelse mot reinfeksjon blant barn. (…)

Nytte og byrde-vurderinger

Rapporten om risiko ved covid-19-epidemien og ved omikronvarianten i Norge har som formål å støtte Helse- og omsorgsdepartementet i strategiske valg i bekjempelsen av epidemien og kommunene i håndtering av epidemien. Den ble publisert 12. januar, dagen før regjeringens varslede pressekonferanse om koronasituasjonen, og hvilke nasjonale tiltak som skal gjelde i fortsettelsen.

De konkrete faglige rådene fra FHI og Helsedirektoratet til dagens situasjon holdes ifølge VG hemmelig til regjeringen har bestemt seg, kort tid før pressekonferansen klokken 19 torsdag kveld.

I rapporten peker FHI likevel på eksempler på tiltak som bør vurderes med tanke på nytte og byrde i videre håndtering av vinterbølgen. Blant annet:

• Rådet om å være hjemme ved selv milde symptomer som kan indikere covid-19, fører til et stort sykefravær og dermed belastning på virksomheter og tjenester, herunder helsetjenestene og skolene.
• Pålegget om karantene av nærkontakter fører til et stort fravær og dermed belastning på virksomheter og tjenester, herunder helsetjenestene og skolene.
• Begrensninger i oppmøte på barnehager eller skoler (gult nivå, rødt nivå eller stenging) fører til at foresatte må ha fravær, noe som belaster virksomheter og tjenester, herunder helsetjenestene og skolene.

Nødvendig å følge nøye med

Med omikronvarianten som nå står for nesten all koronasmitte i Norge, er den individuelle risikoen for de vaksinerte som blir smittet betydelig redusert sammenlignet med deltavarianten, ifølge ekspertene.

Samtidig fastslås at det under visse forutsetninger er mulig at sykdomsbyrden og belastningen på samfunnet blir større ved omikronvarianten fordi så mange flere blir smittet, og at dette må forklares tydelig som begrunnelse for tiltakene.

«Det er fortsatt nødvendig å følge epidemiens utvikling nøye for å kunne lette på tiltak om mulig, men også for å kunne bremse epidemien ytterligere dersom den truer med å gi betydelig sykdomsbyrde og overbelastning på helsetjenestene og samfunnet. Flere av tiltakene har utfordringer ved den ressursbruken de krever i kommunene og ved tiltaksbyrden, altså ulempene for individer, arbeidsplasser, økonomien og befolkningen», skriver blant annet FHI.

Hos Helsenorge fins mer informasjon om barn og koronavirus.