Vær tålmodig med de særlig sensitive barna

Vi glemmer ofte de stille barna. Mange blir møtt med utålmodighet og dyttet inn i en ny verden de ikke er komfortable med ennå. De trenger litt mer tid, og gradvis tilvenning til store overganger i livet, enten det er barnehagestart, ny avdeling, skolestart eller nye fritidsaktiviteter.

Skole- og barnehagestart kan for noen oppleves som overveldende og skremmende. For mange barn kan hverdagen her være utfordrende. Det er mange nye mennesker, ukjente lokaler og mange aktiviteter å forholde seg til. De trenger trygge voksne som ser dem, og viser dem tillit. Det koster verken tid eller ressurser, men krever nærvær, omsorg og empati fra de ansatte.

20 prosent av alle barn har et høysensitivt karaktertrekk

Det betyr at de har et sanseapparat som er mer nyansert, slik at alle inntrykk blir sterkere enn vanlig. De har et større behov enn flertallet for å bearbeide og tolke sanseinntrykk og følelser. Store grupper, lange dager, fritidsaktiviteter og konstante inntrykk fra skjermbruk gjør at disse barna blir raskere stresset eller slitne. På fagspråket heter dette at barnet har nådd sitt metningspunkt og er overstimulert.

Problembarn eller ressursbarn?

Alle barn er sensitive og reagerer på for mange inntrykk. Men de høysensitive barna reagerer raskere og kraftigere enn flertallet. 30 prosent av høysensitive barn er ekstroverte og kan reagere med uro, utagering, og mye energi. 70 prosent er introverte, og blir derimot mer stille, innadvendte og trekker seg vekk fra leken og fellesskapet. Felles for dem er at de ofte har en følelse av at de er annerledes og at de ikke mestrer eller passer inn. I tillegg kan de være kritiske til seg selv og ha en sterk skyldfølelse. Dette går ut over trivselen i skolen og ikke minst læringspotensialet.

Alle fagpersoner bør kjenne til høysensitivitet

Forskning viser at når de høysensitive barna er i et positivt, stimulerende miljø presterer de bedre enn flertallet, er mer empatiske og utvikler kognitive og sosiale ferdigheter som ligger over middels.  I et belastet eller negativt miljø har barnet større risiko for å utvikle skolerelaterte problemer.

• LES OGSÅ: Slik kan du hjelpe orkidébarna.
• LES OGSÅ: – Kan vi gjøre mer for de sensitive barna?

Et positivt miljø er avgjørende for trivsel og læring

Det er altså hvordan vi møter barnet og ikke barnet selv som er avgjørende for barnets fremtid i skolen. Det krever voksne som har evne til å se barnet  og i tillegg har en evne til å se seg selv i møte med barnet.  Det betyr at vi som voksne er bevisste på at vi møter barnet med åpenhet og tilstedeværelse, tillit og tålmodighet.

I disse skole- og barnehagestarttider er det viktig å minne om at nøkkelen til at et positivt stimulerende læringsmiljø oppnås gjennom å gi barnet:

• tydelighet og forutsigbarhet
• rutiner og grenser
• få valg
• humor og glede
• små pauser eller mulighet til å fordype seg i ro og fred
• gradvis eksponering (tålmodighet) til nye aktiviteter og omgivelser
• anerkjennende kommunikasjon; å vise barnet tillit, ved at du oppmuntrer og motiverer
• meningsfulle arbeidsoppgaver

Dette gjelder for alle barn som begynner på skole eller i barnehage disse dager – men særlig for de barna som har et høysensitivt karaktertrekk.

Les mer om høysensitivitet på www.sensitivebarn.no.

Har du erfaring med høysensititvitet? Del gjerne i kommentarfeltet under.