– Barnehagene føler seg villedet og lurt

«Det fremstår som om kommunen organiserer og/eller avtaler seg bort fra barnas lovmessige rettighet til spesialpedagogisk hjelp/ekstraressurser.»

Det skriver PBL-advokat Hans-Are Nyheim i et brev sendt til medlemmer av kommunestyret i Larvik. Brevet er også gått til barnehagesjef, kommunalsjef oppvekst og kommunedirektør, på vegne av 16 private barnehager.

Ny organisering av tilbudet

Det handler om Larvik kommunes nye organisering av det spesialpedagogiske tilbudet i barnehagene, basert på modellen som Færder kommune har innført.

Vedtaket i Hovedutvalg for oppvekst og kvalifisering (HOK) 30. august 2023, ble i utgangspunktet godt mottatt, skriver Nyheim.

«De private barnehagene var, og er fortsatt, positive til endringen. De fleste stilte seg derfor også positive til at Larvik kommune ville se til Færder med hensyn til andre måter å arbeidet på innenfor det spesialpedagogiske feltet».

Men det som i teori og utgangspunkt virket bra, ser nå ut til å bli en endring til det verre, ifølge advokaten. Etter å ha fått mer klarhet i saken opplever barnehager kort sagt at kommunen legger opp til at de over natten skal yte vesentlig mer for mindre.

Larvik kommune svarer på spørsmål lenger ned i artikkelen.

I brevet heter det blant annet:

«Larvik kommune legger opp til underdekning og en samordning av timer.»

«Planen framstår som kortsiktig, lite gjennomtenkt og økonomisk motivert».

– Forskjellsbehandling

Per desember 2023 var det 37 ordinære barnehager i Larvik. 19 kommunale og 18 private. 

Private barnehager i Larvik har gjennomført vedtak om spesialpedagogisk hjelp på vegne av kommunen i mange år. Praksis har vært at kommunen dekker kostnader til personale, basert på antall timer spesialpedagogisk hjelp som er vedtatt for hvert enkelt barn.

Slik utsiktene er nå, med ny modell, vil noen barnehager ha gode muligheter for å jobbe forebyggende. Andre vil kunne oppfylle vedtak fullt ut, mens de barn i barnehager hvor det allerede er mange vedtak, ikke vil kunne få den individrettede hjelpen som de trenger, ifølge PBL.

«På den måten oppstår systematisk forskjellsbehandling av barn med behov for spesiell tilrettelegging. Det er barnehagens forutsetninger som avgjør hvilken hjelp barnet får.»

Å henvise til Færdermodellen blir å føre både barn, foreldre, ansatte, barnehager og politikere bak lyset, hevder Nyheim.

«Færder kommune ser ut til å ha hatt en helt annen og omfattende ressursinngang til omorganiseringen av dette arbeidet, og det antas å være en av hovedårsakene til at behovet for vedtak har blitt redusert over tid.»

Skal det jobbes forebyggende, for å forhindre at det oppstår behov i fremtiden, må man først dekke de behovene som eksisterer på nåværende tidspunkt, argumenterer han.

Har svært ulik oppfatning

Nyheim slår fast at kommuneadministrasjonen og «de som har skoene på» har svært ulik oppfatning av hvordan det nye systemet som Larvik kommune legger opp til, vil fungere.

Han gir følgende framstilling av saksbehandlingen:

«Barnehagemyndigheten tildelte ressurser til støttepedagogstillinger i september 2024. Vedtaket kunne tolkes som at dette var «i tillegg til» og ikke «i stedet for». I tillegg ble mange av barnehagene tildelt færre ressurser enn vedtakstimer totalt, og på andre vilkår enn beskrevet i HOK-vedtaket. Barnehagene føler seg derfor villedet og lurt av barnehagemyndigheten i Larvik kommune.»

Etter at ressurstildelingen var gjort og barnehagene hadde ansatt personell, kom kommunen med et nytt forslag til samarbeidsavtale med de private barnehagene, fortsetter Nyheim i brevet.

Barnehagene har, etter råd fra PBL, ikke signert avtalen. I hovedsak fordi man har behov for avklaring når det gjelder finansiering av tiltakene.

Det er fortsatt uklart hvordan retten til spesialpedagogisk hjelp skal oppfylles i barnehager som har vedtak som overstiger tildelte ressurser, skriver Nyheim.

Forsøk på å legge fram et avtaleutkast som tar utgangspunkt i avtalen Færder kommune bruker, har ikke ført frem, forklarer advokaten. Dialogen med barnehagemyndigheten i Larvik beskrives som preget av liten tillit til de private barnehagene, og mangel på respekt for at man er i en forhandlingssituasjon med en part som innehar nærmere 50 % av barnehagene i kommunen.

– Oppleves som utpressing

Advokaten viser til et svar fra kommunen datert 15.01.25, og skriver:

«I svaret står det at dersom de private barnehagene ikke signerer samarbeidsavtalen utformet av Larvik kommune, kan de ikke påregne å få dekket alle utgifter til spesialpedagogisk hjelp. Dette oppleves som arrogant og et forsøk på utpressing. Det påpekes herfra at Larvik kommune ikke kan pålegge en privat barnehage å gjennomføre hjelpen på vegne av kommunen. Kommunen må i så fall ha en egen avtale om dette.»

Som følge av tildelingsvedtaket i september, har de private barnehagene ansatt støttepedagoger. Nå er de usikre på hva som skjer med arbeidsforholdene etter 1. mars, og i hvilken grad utgiftene til stillingene vil bli refundert eller ikke, forklarer Nyheim.

Det er kommunen som etter loven skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for barn bosatt i kommunen, poengterer han.

«Dersom de private barnehagene skal påta seg dette ansvaret, må forutsetningene endres vesentlig. Ressursene skal matche behovene. Det gjør de ikke med denne ordningen.»

Til slutt understreker han at målet er å komme til en enighet med kommunen.

«De private barnehagene ønsker å påta seg oppdraget med å ivareta barn med særskilte behov, og ønsker å bidra til å inngå en situasjon der barn med særskilte behov blir segregert ved at de samles i de kommunale barnehagene. De ser det som viktig å beholde foresattes mulighet til fritt å velge mellom alle barnehagene i Larvik.»

Ba statsforvalter åpne tilsyn

I tillegg til henvendelsen til politikere og kommuneadministrasjon, har PBL nylig bedt Statsforvalteren i Vestfold og Telemark åpne tilsyn med Larvik kommune, om oppfyllelse av rett til spesialpedagogisk hjelp.

I dette brevet, som er signert advokat Cathrine Berntsen, står det at Larvik kommunes ordning medfører underfinansiering for noen barnehager, noe som gir risiko for at barn ikke får oppfylt sin rett til hjelp i tråd med sakkyndig tilrådning.

At kommunen åpner for å søke midlertidig ekstra tilskudd i slike situasjoner, kan gi krevende søknadsprosesser. Dessuten oppfatter barnehagene at ekstra tilskudd kun vil finansiere kostnader til ansettelse av assistent/fagarbeider, påpeker advokaten.

At kommunen kan stille krav om samordning av timer - altså at flere barn med spesialpedagogiske behov skal gis hjelp samtidig - øker risikoen for at barn ikke får oppfylt sine rettigheter, fortsetter hun.

«Ifølge våre medlemsbarnehager, er det sjeldent at behovene lar seg forene slik at hjelp kan gis samtidig til flere barn. Barn som har vedtak, kan ha ulik alder og være tilknyttet forskjellige avdelinger (…)».

I barnehager som har mange barn vil hjelpen i større grad gis av ufaglærte enn i barnehager som har ett eller få barn med rett til spesialpedagogisk hjelp. I tillegg vil det oppstå flere tilfeller av segregering ved at barna tas ut av sitt naturlige fellesskap for å motta hjelp i gruppe, poengterer Berntsen.

Kommunen: – Forstår at de kan oppleve det slik

Barnehage.no har bedt avdelingsleder for barnehagemyndigheten i Larvik, Mona Bjørnstad Aalvik, svare på spørsmål knyttet til påstandene i brevet fra Nyheim.

– Har barnehagene grunn til å føle seg villedet og lurt i forbindelse med innføring av ny organisering av spesialpedagogisk hjelp?

– Larvik kommune forstår at barnehagene kan oppleve det slik dersom de har lagt til grunn at barnehagene i Larvik vil få de samme ressurser som barnehagene i Færder kommune, svarer Aalvik i en e-post.

– Er det riktig å henvise til Færdermodellen dersom ressurstilgangen til omorganiseringen ikke er like god i Larvik som den var da modellen ble innført i Færder?

– Kommunens nye organisering av spesialpedagogisk hjelp bygger på den struktur og de erfaringer som er gjort i Færder kommune, skriver Aalvik.

Hun peker på HOK-vedtaket, der det heter: 

«Det foreslås en ny modell som bygger på "Færder-modellen", som er en helhetlig organisering av det spesialpedagogiske tilbudet i barnehage. Modellen innebærer at det ansettes spesialpedagog/støttepedagog i alle barnehagene i kommunen, både kommunale og private, som kommer i tillegg til grunnbemanningen.»

Likevel er det viktig ta se hen til forskjellene mellom kommunene, poengterer hun.

- Larvik kommune har flere barnehager, og størrelsen på barnehagene varierer mer enn i Færder. Larvik kommune har i tillegg flere familier med flerkulturell bakgrunn, og deler av kommunen er definert som levekårsutsatte områder. Kommunenes økonomiske rammer er ulike, og det er derfor ikke mulig å sammenligne hvor mye ressurser som tilføres barnehagene. Færder har over flere år satset på kvalitet i barnehagene, og spesialpedagoger i alle barnehagene er et resultat av dette.

God dialog – tidvis krevende

Aalvik gjør det klart at Larvik kommune har en generell opplevelse av god dialog med alle barnehager i kommunen, og jevnlig dialog med enkeltbarnehager om behovene de har for å oppfylle barns rett til spesialpedagogisk hjelp.

– Kommunen ønsker dialog med barnehagene, og vi erfarer at det er krevende innenfor de områder hvor vi har ulik oppfattelse. Kommunen har likevel et mål om at vi kommer til enighet om en avtale med alle barnehagene, skriver hun.

– I denne konkrete saken har kommunen hatt få møtepunkter for dialog med de private barnehagene. Kommunen har forholdt seg til at barnehagene har ønsket at all kommunikasjon skal skje via advokater fra PBL.

På spørsmål om håndteringen av avtaleutkastet fra de private barnehagene, svarer Aalvik at de fikk utkastet dagen før et planlagt møte med PBL og representanter fra de private barnehagene, og at de meldte tilbake at de trengte tid til å vurdere den.

Nevnte møte var planlagt i begynnelsen av november.

– Kommunen tolker avtaleutkastet fra de private barnehagene som at barnehagene selv avgjør hvilke kostnader de skal kreve refusjon for. Kommunen mener det må spesifiseres mye tydeligere hva som er nødvendige kostnader, hvordan dette skal vurderes og av hvem.

I avtaleutkastet har de private barnehagene ifølge Aalvik formulert at kommunen refunderer merkostnader til ansette av personal for å oppfylle vedtakstimer som overstiger rammen av tildelt ressurs. Kommunen mener det skal avtales særskilt dersom  ressursbehovet går ut over denne rammen, og at dette skal være skriftlig.

– Tillit til at de ville signere

Der står altså uenigheten, sett fra kommunens ståsted. Ifølge advokat Nyheim var kommunen forberedt på at de private barnehagene ville komme med avtaleutkast.

Det har etter hva barnehage.no forstår ikke blitt tatt initiativ til noe nytt møte.

– I brevet fra PBLs advokat vises det til et svar fra kommunen datert 15. januar, og det hevdes at det oppleves som forsøk på utpressing når kommunen skriver at private barnehager som ikke signerer samarbeidsavtalen utformet av Larvik kommune, ikke kan påregne å få dekket alle utgifter til spesialpedagogisk hjelp. Din kommentar til dette?

– Larvik kommune har i vår kommunikasjon med de private barnehagene vært tydelige på at vi ønsker å komme fram til en enighet om en avtale, der barnehagene ansetter spesialpedagoger i tillegg til grunnbemanningen. I tillegg ønsker vi at avtalen skal regulere saksgangen dersom det oppstår spesialpedagogiske behov i løpet av barnehageåret, som ikke lar seg løse innenfor den tildelte ressursen, slik at barnehagen kan søke om tilleggsressurs.

Barnehagene har foretatt faste ansettelser, og fremmet refusjonskrav i samsvar med ressursen som var beregnet i henhold til kommunens avtaleforslag, påpeker Aalvik.

– I tillit til at barnehagene også ville signere avtalen, valgte kommunen å utbetale i samsvar med avtaleforslaget. Det betyr at det er barnehager som har fått utbetalt en større ressurs enn det barnas vedtak tilsier. Det er i tråd med avtaleforslaget, om at barnehagene i slike perioder skal bruke midlene til forebygging.

– Dersom kommunen og de private barnehagene ikke kommer til enighet om en avtale, må kommunen likevel sikre at barnehagene får refusjon for den hjelpen som blir gitt fram til en avtale foreligger, skriver Aalvik.

Statsforvalter åpnet tilsyn

– Larvik kommune har i mange år refundert alle vedtak time for time, uavhengig av om det i sakkyndig vurdering anbefales enetimer eller ikke. En barnehage gir spesialpedagogisk hjelp i henhold til vedtak om spesialpedagogisk hjelp for barn i aktuell barnehage. I noen tilfeller kan spesialpedagogisk hjelp samordnes i gruppe med flere barn som mottar hjelpen, dersom sakkyndig vurdering og vedtak anbefaler dette. Hvert tilfelle må vurderes konkret av barnehagen og kommunen, med utgangspunkt i det enkelte barns behov.

Avslutningsvis poengterer hun at Larvik kommune oppfatter at alle barnehagene i kommunen er opptatt av kvaliteten i barnehagetilbudet, og at barnehagene bidrar i den felles kompetanseutvikling som skjer i sektoren.

– Alle kommunale og private barnehager deltar i Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, der det for kommende barnehageår legges til rette for kompetanseutvikling innen ASK - alternativ supplerende kommunikasjon, og lekevennlig barnehagemiljø for barn med autisme.

Kommunen opplyser at det har blitt redegjort kort om organiseringen av spesialpedagogisk hjelp i kommunestyret tidligere denne uken, og at saken vil bli løftet fram for Hovedutvalg for oppvekst og kvalifisering i førstkommende møterekke.

Larvik kommune vil også legge til at Statsforvalteren i Vestfold og Telemark fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet. Tema for tilsynet er «Kommunens arbeid for å sikre at retten til spesialpedagogisk hjelp blir oppfylt».

– Kommunen opplever at tilsyn er nyttig for å sikre at praksis er i henhold til gjeldende regelverk, heter det i e-posten barnehage.no har fått.