Kunstnere fikk aha-opplevelse – bestemte seg for å gjøre noe for de utsatte barna

I 2018 ble Sonia Loinsworth og hennes kolleger ved Barnas Musikkteater oppmerksom på at om lag ti prosent av barn utsettes for en eller annen form for vold, overgrep eller omsorgssvikt.

– Det er et sjokkerende tall, og det er vanskelig å forstå at det står så dårlig til i det psykososiale miljøet så mange steder i et moderne land som Norge, sier Loinsworth.

Hun er sanger og daglig leder ved musikkteateret som produserer konserter, teater- og balansekunstforestillinger for barnehagebarn.

– Vi spiller for 30 000 barn mellom Tromsø og Mandal hvert år. Siden 91 prosent av norske barn går i barnehage møter vi allerede utsatte barn. Spørsmålet vi har stilt oss er derfor: Hva kan vi som kunstnere bidra med inn til en så vanskelig hverdagssituasjon for disse barna, og gjøre det på en måte som gjør forestillingen interessant for alle barn vi møter i barnehagen?

– Det å bygge på det arketypiske formatet i historiefortellingen og i denne forestillingen la musikken spille seg ut derfra, ble svaret. Eventyrene har til alle tider hatt arketypene med som det gode, det onde, visdomsskikkelsen, hjelperen og så videre. Vi bygger videre på disse elementene i forestillingen, sier Loinsworth.

Usynlige instrumenter

Temaet for forestillingen «Den magiske klangen» som Loinsworth skal turnere med det kommende barnehageåret, er at alle mennesker har en usynlig ryggsekk med usynlige instrumenter i, men at det ikke er alle som vet at de har det, opplyser kunstneren.

Musikkforestillingen bygger på fortellingen om spillemannen som går fra dør til dør og banker på, for å få mat og drikke. De som slipper ham inn får en musikkopplevelse idet han trekker opp usynlige instrumenter av ryggsekken.

– Barna blir også invitert til å hente opp usynlige instrumenter fra sin egen ryggsekk; i overført betydning de indre helende krefter som jo alle mennesker besitter, og spille gjennom vanskelige følelser gjennom instrumentet de lager med hendene og munnen, forteller Loinsworth.

Fellesskapsfølelse

– På hvilken måte mener du at musikk og estetiske opplevelser kan være til hjelp for barn som har hatt det vanskelig?

– Sang i fellesskap styrker opplevelsen av å være del av barnehagens fellesskap, og vil for de utsatte barna være spesielt viktig.

– Det vi allerede vet fra forskningen er at musikk og estetiske opplevelser styrker den delen i hjernen som evner å berolige nervesystemet vårt, at både utøvelse og lytting til musikk utløser endorfiner, såkalte lykkehormoner. I tillegg kommer mange aspekter ved det estetiske: Hvis man gir barn mulighet til å uttrykke seg gjennom estetisk-kreative kanaler, vil det både virke helende på vanskelige følelser i det at de kommer til uttrykk og blir sett og hørt, og bidra til at selve kanalen for kreativt uttrykk blir trenet slik at barna også siden kan uttrykke sin virkelighet. Derfra er det mulig å bli hjulpet videre av de voksne i barnehagen, sier Loinsworth, og understreker:

– Vi er kunstnere og har verken kompetanse på eller skal arbeide pedagogisk-terapeutisk. Det vi kan gjøre er å bruke forestillingen til å sette fokus på en tematikk i en kunstnerisk dimensjon. Hva hver enkelt barnehage velger å gjøre ut av det etterpå, må være opp til dem, sier hun.