«Vi avventer ikke lenger, vi setter inn støtet med en gang»

De to siste årene har PBL og Høgskolen i Innlandet (HINN) samarbeidet om utviklingen av piloten på Barnas verneombud (BVO) innenfor kompetanseområdene Barnehagemiljø, mobbing og krenkelser og Barn med behov for spesiell tilrettelegging.

Nå arbeides det med en evalueringsrapport om pilotbarnehagenes utviklingsarbeid innenfor disse områdene.

Under BVO-dagene kunne PBLs Kristine Rishaug Ruus og Vegard Meland fra HINN presentere noen resultater fra rapporten som etter planen skal være klar i juni 2024.

To av de foreløpige funnene er at utviklingsarbeidet har bidratt til økt bevissthet om ansvar og holdninger man har som voksen, og økt kompetanse i å handle og legge til rette for inkluderende praksiser, opplyste Rishaug Ruus og Meland.

170 pilotbarnehager

Barnas verneombud er en satsing fra PBL der målet er å gi landets barnehageansatte økt kompetanse i å forebygge, varsle og bidra til å hjelpe de minste og mest sårbare i samfunnet innenfor følgende tre områder:

• Vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn
• Barnehagemiljø, mobbing og krenkelser
• Barn med behov for spesiell tilrettelegging

PBL og HINN har samarbeidet om utviklingen av nettressurser på de to sistnevnte kompetanseområdene, som pilotbarnehagene har brukt i sitt utviklingsarbeid.

– I denne prosessen har vi hatt med oss mange dyktige fagpersoner. De har bidratt med innhold og kvalitetssikret at det innholdet som har blitt utviklet er i tråd med forskning, oppdatert teori og er knyttet til praksisfeltet, sier Rishaug Ruus som er fagleder barnehage i PBL.

– Nettressursene inneholder video, tekst, podkast, animasjoner og oppgaver. Dette har vært tenkt som en støtte til de ansatte i kompetanseutviklingen – og alle ansatte i pilotbarnehagene har hatt tilgang, forteller Rishaug Ruus.

170 barnehager fra Oslo og Viken deltok i pilotprosjektet som varte fra 2021 til 2023. Barnehagene fikk finansiert sin deltakelse gjennom Rekom-midler.

I løpet av piloten har det blitt gjennomført samlinger fire ganger i året med styrer og én pedagogisk leder fra hver barnehage.

– Samlingene har foregått både fysisk og digitalt, og vært ment som støtte i deres ledelse av kompetanseutviklingen i egen barnehage, forteller Rishaug Ruus.

Spørreundersøkelse og intervjuer

Like før sommeren var pilotprosjektet ferdig, og evalueringen av arbeidet kunne starte.

– I evalueringsarbeidet ønsker vi å finne ut hvordan både ledere og ansatte erfarer arbeidet med nettressursene og samlingene lederne har deltatt på, sier Rishaug Ruus.

I juni ble det derfor sendt ut en spørreundersøkelse til alle pilotbarnehagene, én til lederne og én til de ansatte.

– På bakgrunn av resultatene fra spørreundersøkelsen hadde vi et ønske om å grave enda litt dypere for å se på praksisen, kjennetegnene og suksesskriteriene til de barnehagene som har en opplevelse av at de har fått til en praksisendring. Derfor ble det også gjennomført fokusgruppeintervjuer i tre forskjellige barnehager, forteller Rishaug Ruus.

Økt handlingskompetanse

Et av spørsmålene de ønsker svar på i evalueringen er altså hvordan lederne og de ansatte erfarte arbeidet med nettressursene.

Under konferansen presenterte Vegard Meland foreløpige funn og resultater knyttet til spørreundersøkelsene.

Undersøkelsen blant de ansatte viser blant annet at arbeidet med nettressursene har bidratt til økt forståelse av hvordan laget rundt barna kan samarbeide til det beste for barna, opplyste han.

– 54,2 prosent sier at arbeidet i stor grad har bidratt til utvikling på dette kunnskapsområdet. 37,5 prosent svarer at det har bidratt i noen grad. Det er ganske få som svarer at nettressursen i liten grad (4,2 prosent) eller ikke har bidratt (4,2 prosent) til økt forståelse av hvordan man kan samarbeide til det beste for barna, sier Meland som er prosjektleder ved Senter for Livslang Læring ved HINN.

Videre viser undersøkelsen blant de ansatte at utviklingsarbeidet har bidratt til:

• Økt bevissthet om ansvar og holdninger man har som voksen: 59,7 prosent svarer at arbeidet med nettressursene «i stor grad» har bidratt til økt bevissthet på dette området. 31,9 prosent svarer «i noen grad», 2,8 prosent svarer «i liten grad», mens 5,6 prosent svarer at arbeidet ikke har bidratt til økt bevissthet.
• Økt kompetanse i å handle og legge til rette for inkluderende praksiser: 40,3 prosent svarer at arbeidet «i stor grad» har bidratt til utviklingen av praksiser. 50 prosent svarer «i noen grad», 5,6 prosent svarer «i liten grad», mens 4,2 prosent svarer at arbeidet med nettressursen ikke har bidratt til økt kompetanse i å handle og legge til rette for inkluderende praksiser.

– Når vi slår sammen alle de ulike spørsmålskomponentene som er relatert til kunnskaper, holdninger og praksiser på både leder- og ansattnivå, så ser vi at 42,1 prosent sier at arbeidet «i stor grad» har bidratt til utvikling. Mens 48,1 prosent svarer «i noen grad», forteller Meland.

– Har gravd dypere

– Med utgangspunkt i resultatene fra spørreundersøkelsene, har vi vært i kontakt med tre barnehager – og gravd enda dypere. Vi har snakket med styrere, ledere og ansatte som har stått i prosessene, og lagt ned en enorm innsats i utviklingsarbeidet, sier Kristine Rishaug Ruus.

Dette er tre barnehager med ulike forutsetninger, rammer og behov for økt kompetanse, opplyser hun.

– Vi leter etter suksessfaktorer for å lykkes. Hva skal til for å få til endring i barnehagen og økt kompetanse i personalgruppa? Det som er felles for de tre barnehagene er at de har en opplevelse av at de har fått til en form for praksisendring, sier Rishaug Ruus.

«Skjønner hverandre»

I fokusgruppeintervjuene svarte deltakerne på spørsmål om bakgrunn og motivasjon for å delta i BVO-piloten, om ledelse og organisering av utviklingsarbeidet, om nytteverdien av nettressursene og samlingene, og om praksisendringer som følge av utviklingsarbeidet.

– En leder forteller at de har koblet arbeidet med inkluderende barnehagemiljø til temaarbeidet om verdensrommet. På den måten har det hos dem blitt en helhet og ikke et prosjekt på utsiden av barnehagehverdagen, forteller Rishaug Ruus.

Under konferansen trakk hun frem noen sitater fra intervjuene:

«Når jeg ser tilbake på de siste årene, har vi jobbet mye med dette! Ikke bare i små drypp, men gått veldig inn på det.» (Ansatt)

«Jeg tror språket vårt har blitt annerledes. Jevnt over bruker vi nye faguttrykk, og vi skjønner hverandre når vi bruker de nye begrepene.» (Styrer)

«Vi avventer ikke lenger, vi setter inn støtet med en gang. På avdelingsmøtene diskuterer vi hvem som trenger oss, og rett ut av avdelingsmøtet, er vi på.» (Ansatt)

– En suksessfaktor som går igjen i intervjuene, er at skal du få til kompetanseheving, så er du nødt til å få med deg alle. Du er nødt til å knytte det til din praksis, din barnehage og de forutsetningene dere har for utvikling, sier Rishaug Ruus.

Hun forteller at de skal i gang med en ny runde med kompetanshevingstiltaket Barn med behov for spesiell tilrettelegging høsten 2024. Mer informasjon finner du her.