- Jeg har møtt mange som er veldig slitne, som ikke kommer noen vei

- Skal vi jobbe med barn som strever så må vi jobbe med oss selv også. Fordi det påvirker oss, og det påvirker oss mer enn vi liker å tenke på, sa Andersen til et publikum på nær 500 i Oslo kongressenter, og ytterligere 300 som fulgte konferansen digitalt.

Andersen er klinisk sosionom, og har jobbet særlig med barn som har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og grov omsorgssvikt. I sitt eget foretak jobber hun både med fagutvikling, undervisning og veiledning til fagfolk, og direkte med barn og familier.

Og møter mange barnehageansatte.

- Jeg har jobbet med dette i snart 30 år, og møtt mange som er veldig slitne, som ikke kommer noen vei. Møtt de som tenker at de ikke klarer å beskytte barna, at de ikke klarer å gjøre den jobben som de skulle ønske, sa hun til forsamlingen, og lanserte begrepet «omsorgstrøtthet»:

Når man strever og strever for å få framskritt for et barn, men det i stedet stopper opp, eller til og med går tilbake. Når man opplever at verktøykassa er tom, når det blir for stort gap mellom det man ønsker og det man faktisk får til. Når barnets smerte og strev smitter over på den ansatte. Når det er vanskelig å få ulike etater til å ta ansvar og trekke i samme retning. Og så føler man seg etter hvert både sliten og inkompetent.

Og så blir sekken for tung.

- Vi blir litt roboter. Vi går på jobb, vi stempler inn, vi stempler ut, men hva vi har gjort i mellomtida er ikke godt å si. Men vi har vært der, men litt på autopilot. Lekenheten er borte, og energien og kreativiteten er borte. Dette er veldig destruktivt, men det er sant. Vi må erkjenne at det er sånn.

Andersen beskriver et menneske som er ordentlig omsorgstrøtt slik:

- Da er det ikke nok at man tar ei langhelg, ei uke ekstra ferie eller sykemeldt i to uker… Da er det et c-moment å hente posten. Da er man helt gåen. Da er det veldig vanskelig å se de valgene man har, og det man bør gjøre i de ulike situasjonene.

- Må snakke sant

Andersen er opptatt av at dette er noe vi må snakke om - og snakke sant om.

- Hva gjør vi når vi blir litt slitne, når vi ikke får det helt til. Når vi bakser ellers i livet, og ikke alltid klarer å være så gode som vi ønsker. Det har jeg et håp om at vi må snakke mer sant om. Vi gjør ikke det. Fordi vi er opptatt av å klare det.

Hun beskriver det slik at mennesker med empati, de berøres i møte med barn som strever.

- En kan bli både utladet og utslitt av å stå tett på, selv om det største ønsket man har er å hjelpe barnet. En kan begynne å tenke: Jeg får ikke til dette, det var ikke så gøy å være barnehagelærere som jeg hadde tenkt. Jeg får ikke gjort alt det jeg ville. Jeg kommer på etterskudd med ting. Jeg begynner å lure på om jeg er god nok. Og så begynner man å bli litt frista, skulle man begynt å jobbe i blomsterbutikk i stedet, der alt går av seg selv og folk stort sett er glade uansett. Det er fristende, sa hun, til unison nikking fra store deler av salen.

Blant dem Kristine Østmoen og Laila Strand, som jobber i Møllefossen barnehage i Øvre Eiker.

- Dette er absolutt noe man kan kjennes seg igjen i. Vi snakke om det, at omsorgstrøtt er et godt ord. Det er jo sant. Du bruker opp energien din, sier Østmoen.

- Det er noe med å ha det trygge arbeidsmiljøet hvor man kan snakke sammen, og være ærlig på at ting er vanskelig. Det er veldig vanskelig. Det er hverdagen du står i hver eneste dag, du gir så ekstremt mye av deg selv hele tida, og så skal du samtidig ha energi og overskudd når du kommer hjem, til barn og aktiviteter og alt som skjer. Man skjønner veldig godt at det er mange som blir omsorgstrøtte, legger Strand til.

- Jeg er styrer, og skjønner veldig godt det hun sier om blomsterbutikken. Det er en massiv jobb, og det er ganske ofte jeg tenker at nå orker jeg ikke å jobbe i denne bransjen lenger. Og det er synd. Men så er jeg sta, og tenker at dette skal jeg klare, sier Østmoen.

- Men det er mange som slutter. Det er en stor belastning, og det er nok mange som kan kjenne seg igjen i begrepet.

Mens Linda Holmli, daglig leder i Elvegården barnehage i Verdal, tror temaet er noe som blir stadig mer aktuelt i barnehagene.

- Det blir mer aktuelt, og har sammenheng med bemanning. Det er alt for lite folk i barnehagene. Spesielt etter korona, men også fordi det blir stadig flere barn som har det vanskelig, sier hun, og fortsetter:

- Det er tøffere å jobbe i barnehage nå enn det var før. Og så vil vi veldig gjerne gjøre en god jobb, men det blir vanskelig når det er så lite voksne. Jeg jobber i en sentrumsbarnehage, og det er veldig stor forskjell bare de siste fem årene, på hvor mange barn som har det vanskelig.

I løpet av konferansens første del var det nettopp Andersens foredrag hun trakk fram som viktig. Tidligere på dagen hadde forfatter Anne-Britt Harsem og «Liv» fra Tysfjord snakket om overgrepssakene i Alvdal og Tysfjord.

- Jeg synes det er en veldig godt oppbygd konferanse med når det kommer til tema, og så synes jeg det er veldig interessant å høre både teori og historier fra virkeligheten. Det er både rørende og veldig lærerikt.

- Andre må lytte

Inger Lise Andersen er samtidig opptatt av at barnehageansatte ikke må stå med lua i handa, og tenke at «alle andre» har mer kunnskap.

- Det er dere som jobber tettest på, som kjenner de best, som har det beste sammenligningsgrunnlaget og har mest kunnskap. Andre profesjoner møter barna av og til. Det å ha den relasjonen dere har, og det å ha den bekymringen dere har for barnet, det skal dere holde høyt, og det skal andre profesjoner lære seg å lytte på.

For gjør man ikke det, men begynner å tvile på om man er godt nok, vil følelsene smitte. Begynner barna å bli litt motløse, kan også voksne bli slik.

Og:

- Når vi er slitne, og møter et barn som avviser oss, så har vi en tendens til å avvise tilbake.

Andersen fortsatte med å kaste en aldri så liten brannfakkel:

- Selv om vi liker å tenke og liker si at alle barn er like skjønne, så er ikke det helt sant. Det er noen barn som appellerer mye mer til omsorgsgenet vårt enn andre barn. Slik er det. Alle barn fortjener like mye, det er det ingen tvil om. Men det er slik at vi voksne er ulike, og vi liker ulike sider ved barn. Vi liker noen barn bedre enn andre barn. Er vi enige om det? Kan vi ikke begynne å si det høyt? Barna merker det. De er ikke dumme. Men barn trenger at vi voksne, også når vi er slitne, klarer å møte de med de behovene de har.

- Vanskelig tema

At det er et vanskelig tema, er Yngvild Karlstad enig i.

Hun er pedagogisk leder i Askeveien barnehage på Ullern i Oslo. Karlstad var på BVO-dagene for å få faglig påfyll - og lærte samtidig noe nytt om begrepet omsorgstrøtthet.

- Jeg kjente meg igjen i ganske mye av det hun snakket om, og har også kjent på de følelsene at det kan være litt tøft periodevis. Dette visste jeg ikke om da jeg gikk gjennom det selv, så det var litt godt å høre noen sette ord på det. At det ikke er noe skam i det. Jeg tror det er noe veldig mange kan kjenne seg igjen i.

Karlstad er også imponert over de andre foredragsholderne på konferansen.

- Vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn er et vanskelig tema, men veldig interessant og viktig å snakke om, og konferansen har et veldig spennende program.

Mens mandagen fortsatte med innlegg om å stille barna de riktige spørsmålene, og hvordan man jobber med traumatiserte barn, startet tirsdagen med blant andre Kari Nergaard, som snakket om hvordan barn opplever å bli utestengt fra lek.

Tove Fager, daglig leder og Bente Wennemo, styrer, jobber i Lundebygrenda barnehage på Mo i Aurskog-Høland kommune mener konferansen byr på gode innblikk i viktige tema.

- Det er masse tips å ta med seg på veien, særlig med det å utføre en barnesamtale og få barn til å åpne seg, og så synes jeg det foredraget om å bli omsorgssliten var veldig interessant. Det er jo ganske kjent at barnehageansatte kan komme i den situasjonen, og da er det interessant å høre litt om hvordan man takler det, sier Wennemo.

- Er det et tema dere kan relatere til?

- Det er en kjensgjerning av damer over 40 kan få en periode der de kjenner på at det kan bli mye i livet. Med både familie og jobb og alt man skal prestere. Så det er absolutt et kjent dilemma, sier Fager.

Risiko for omsorgstrøtthet

Andersen fortalte også om ulike risikofaktorer, og hvordan man reagerer ulikt på møte med ulike barn. Er man samvittighetsfull, har høy indre standard og er veldig omsorgsfull, kan det kombinert med andre faktorer gjøre risikoen for å utvikle omsorgstrøtthet større. Som hvis man har liten sosial støtte, høyt stress i privatlivet, har egne traumehistorier, eller mangler veiledning.

Men det finnes tiltak som kan bidra til å unngå problematikken. Som å ta godt vare på seg selv, eller søke støtte i gode kolleger.

- Å ta tak i omsorgstrøtthet tidlig, og hjelpe seg selv og hverandre i møte med det, det kan jeg ikke få understreket hardt nok hvor viktig det er.

Marit Kiil og Grete Fosseng i Aspelund friluftsbarnehage på Senja medgir at dette kan være et vanskelig tema å snakke om på jobb.

- Det er veldig betent. Man må trø varsom. Det er et sårt tema, og man er så sårbar som menneske. På samme måte som når man snakker om fravær og det å være fysisk og psykisk sliten.

Begge sier begrepet vekker assosiasjoner.

- Man er jo et 24/7-mennesker, og det er vanskelig å sette seg selv til siden. Derfor var det veldig fornuftig når hun snakker om å rydde hjemme først. Å finne ut hvor man henter energien, og hva det er som tapper deg - både hjemme og på jobb. Og å være bevisst på hva det gjør med deg, sier Fosseng.

- Man er nødt til å fylle opp med det som gir energi. Hvis ikke har du ikke overskudd til å stå i det.

De to fikk også med seg lanseringen av det digitale opplæringsprogrammet i Barnas verneombud, og mener temaet for konferansen er viktig.

- Vi vet vi har de sårbare barna blant oss, og målet vårt med å være her er å bli flinkere til å fange dem opp. Det er ingen som ikke kan tenke på denne tematikken.

- Det er så viktig å være tett på barna. Ikke være på utsiden og tro at man vet alt som skjer på innsiden.

LES MER:

Barnas verneombud: Har brukt flere år på å samle kunnskap om vold og overgrep