Pedagogisk leder Hege Eriksen (til venstre) og styrer Lisbeth Aasgård i Læringsverkstedet Bodøsjøen Naturbarnehage var to av deltagerne under den første Barnas verneombud-samlingen. Mariell Tverrå Løkås
Barnas verneombud: – Man er nødt til å tro det før man klarer å se det
I dag gikk startskuddet for Barnas verneombud med 110 barnehageansatte samlet til kurs i Bodø - for å bli bedre rustet til å avdekke vold og overgrep. – Det er den viktigste kunnskapen man kan ha med seg ut i barnehagen, sier Hege Eriksen og Lisbeth Aasgård.
I dag gikk den aller første samlingen i Barnas verneombud, i regi av PBL og Stine Sofies stiftelse, av stabelen. Målet er å gi barnehagene den kompetansen de trenger for å kunne se og hjelpe de sårbare barna - og gjøre de ansatte bedre rustet til å avdekke vold og overgrep.
– Du vet aldri når situasjonen oppstår og du trenger kunnskapen. Da skal du være rusta til å stå i det. For det er kjempetøft! Jo mer man har lært, og drøftet og jobbet med det, jo bedre rustet er man til å gjøre de riktige valgene fort nok.
Det sier pedagogisk leder Hege Eriksen i Læringsverkstedet Bodøsjøen Naturbarnehage. Sammen med kollega og styrer Lisbeth Aasgård har hun vært gjennom en tettpakket dag med både påfyll av kunnskap, gjennomgang av caser og diskusjoner.
– Det har vært utrolig interessant, og har satt i gang masse tankeprosesser rundt hvordan vi kan ta dette med oss og implemetere det i barnehagen. Vi har allerede smådrodlet litt rundt hvordan vi skal sette i gang med årshjulet, hvordan vi skal få med resten av personalgruppa, og hvilke møter vi skal bruke for å få best mulig utbytte av dette, sier Aasgård.
De forteller at Læringsverkstedet har hatt fokus på temaet gjennom flere år. Likevel mener de det aldri blir nok kunnskap på området.
– Vi kan alltid bli bedre. Statistikken viser at det er barn man går glipp av, som man ikke oppdager, og det er ingen ting som er verre å tenke på for oss som jobber i barnehage, sier Eriksen.
– Men kompetansen hos oss har blitt veldig mye bedre de siste årene, fordi vi har hatt fokus på det, og vi er mange er mange som brenner for akkurat dette, legger Aasgård til.
Prosjektleder Kari Vold Jensen i PBL er strålende fornøyd med endelig å være i gang.
Annonse
– Dette har vi gått og ruget på i ett år nå, og det er så godt å være i gang og se hvordan deltagerne nikker, anerkjenner og smiler. De jeg har snakket med i pausene sier at dette har vi bruk for, så det er veldig gøy.
I år rulles piloten ut i Bodø, Asker og kommunene i Agder; til neste år er målet å få på plass et Barnas verneombud i samtlige barnehager over hele landet.
– Vi skal til Asker i neste uke, og deretter til Agder, som skal ha den siste piloten, sier hun.
Opplæringen i Barnas verneombud består av tre samlinger. For deltagerne i Bodø er neste samling i april, og deretter den avsluttende samlingen til høsten.
– Vi skal følge deltagerne tett underveis, lover prosjektlederen.
Syretesten i barnehagene
Hun har gjennom hele prosjektperioden jobbet tett med Erik Oksavik i Stine Sofies Stiftelse, som er prosjektleder for Barnehagepakken - kursopplegget de barnehageansatte skal gjennom.
– Den første samlingen handler om at deltagerne skal forstå hva dette er og hvordan de skal jobbe når de kommer tilbake til barnehagen. Samtidig er vi innom verdisyn, altså: Hvordan møter man barn. Hvordan ser man på barn. Og så går vi gjennom en del øvelser som de skal ta med seg tilbake til barnehagen og jobbe med, og ulike caser der de blir utfordret på hvordan de ville jobbet i sin egen barnehage - for deretter å diskutere det, sier han, og forteller at kursdeltagerne også får med seg lekser som de skal jobbe med i sine egne barnehager fram til neste samling i april.
Det er første gang prosjektlederen får testa barnehagepakken i praksis.
– Responsen fra deltagerne har vært helt fantastisk, sier Oksavik, og fortsetter:
– Men gjennom hele utviklingsperioden, som har strukket seg over to år, har vi vært i tett dialog med barnehagene som skal ut og gjøre jobben selv. Det merker vi både på feedbacken her i dag, og når vi har gjort tester underveis, at det vi har kommet opp med funker. Så blir det en spennende jobb når disse verneombudene skal tilbake til barnehagene og sette det ut i livet. Det er først da man får syretesta det skikkelig. Men i dag har det vært midt i blinken, etter det jeg har sett.
Tørster etter kunnskap
Det er ikke tvil om at etterspørselen etter mer kunnskap er der: I en undersøkelse gjennomført blant PBL sine medlemsbarnehager, svarer så mange som 80 prosent at de ikke har tilstrekkelig kompetanse til å oppdage barn som utsettes for vold og overgrep. 98 prosent av de spurte mener samtidig det er viktig å øke kompetansen på området, mens 88 prosent av de spurte samtidig svarte at de ønsket at minst en ansatt i barnehagen får styrket kompetansen for å kunne se barn som utsettes for vold og overgrep.
– Hva med barnehagelærerutdanningen, vektlegges temaet godt nok der?
– Nei, det er alt for dårlig vektlagt, sier Lisbeth Aasgård, og utdyper:
– Det sier både studentene som er hos oss i praksis, de som er nyutdannet, og de som er utdannet for en stund siden. Derfor er denne satsingen så kjærkommen. Men jeg synes det er synd at ikke universitetene er sin rolle bevisst. At det er noe man må begynne å ta tak i først når man begynner å jobbe i barnehage, fordi det er så viktig.
Hun får støtte fra kollegaen:
– Det er mye annet man må kunne som pedagogisk leder som man tilegner seg etter hvert, men dette bør du kunne i det øyenlikket du står på gulvet, sier Hege Eriksen.
Fordi:
– Du ser det ikke før du tror det. Det er heller ikke noe du tror på over natta. Det er en prosess å komme til den erkjennelsen at dette kan faktisk skje. Jo før man faktisk tror det, jo bedre er det, sier Aasgård.
– Det gjelder kanskje spesielt når det handler om seksuelle overgrep, legger Eriksen til.
– Det er så utenkelig at hvis man ikke har en bevisstgjøringsprosess på det, og det ikke er et tema man snakker om, så vil man veldig fort - og ubevisst - lete etter andre og naturlige årsaker og forklaringer hvis man for eksempel finner blåmerker rundt kjønnsorganet hos små barn. Man vil trekke andre konklusjoner. Men man er nødt til å tenke at det faktisk kan skje, før du kan gjøre noe med det, sier hun, og legger til:
– Akkurat det er noe vi har snakket masse om. For det er ubehagelig. Men det er utrolig nyttig og viktig.