– Alvorlige tall om vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Akkurat nå sender PBL ut materiell til bruk ved samtaler med barn om krevende temaer som vold, overgrep og omsorgssvikt, til alle barnehager i hele Norge.

Noe det uten tvil er behov for. Ferske tall om vold og overgrep i den norske befolkningen viser at:

• En av ti oppgir å ha blitt utsatt for alvorlig fysisk vold i barndommen.

• En av fire har vært vitne til alvorlig vold mot andre i barndommen.

• En av fem har vært utsatt for en eller annen form for seksuelle overgrep før fylte 18 år.

Helt siden idéen til Barnas verneombud dukket opp for fire år siden, har Kari Vold Jensen jobbet for å gi barnehageansatte kompetanse til det hun mener er det aller viktigste:

– Snakk med barna om vold og overgrep. Snakk med dem om hva som er normalt. Gi dem et språk, og forståelsen av at dette ikke er farlig å snakke om. Først da lager vi et grunnlag for å skape robuste barn.

Skaper debatt

Tirsdag 28. februar mottok justis- og beredskapsminister Emlie Enger Mehl resultatene fra en fersk omfangsundersøkelse om vold og seksuelle overgrep fra NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress). Den viser at rikets tilstand ikke er blitt bedre siden sist det ble gjort en tilsvarende undersøkelse, i 2014: Det er tvert imot rapportert høyere omfang av voldtekt, partnervold og alvorlig fysisk vold i 2023 enn i 2014, spesielt for kvinner og i yngre aldersgrupper.

Siden har debatten gått. Både om de høye tallene, og om forslaget til en ny samtykkelov. Samtidig: Blant funnene som overrasket forskerne, var forekomsten av voldtekter i den yngste målgruppen.

– I denne studien er 50 prosent under 18 når de blir utsatt for voldtekt første gang, så det tyder jo på at barn og unge er en gruppe der vi må tenke forebygging, sier en av forskerne bak studien, Helene Flood Aakvaag, i en sak hos Tv2.

Det samme sier prosjektleder Maria-Theresa Grønning Dale:

– Det er jo helt klart et budskap til de som skal lage handlingsplaner og iverksetter tiltak. Er det ett sted de skal rette tiltakene mot, så er det helt klart mot unge og også barn.

Alvorlige ettervirkninger

Forskerne har også sett på sammenhengen mellom vold og psykisk helse, og funnene er tydelige: De som hadde opplevd vold, hadde høyere nivå av angst, depresjon og posttraumatisk stress.

– Samtidig vet vi at det tar i gjennomsnitt 17 år fra et barn er utsatt for vold eller overgrep til de forteller om det. Vi må få barna til å snakke om det nå. At en del barn tror det er normalt, i tillegg til at de lider, bidrar til at dette er et gedigent samfunnsproblem, sier Kari Vold Jensen.

Etter å ha jobbet med tematikken over flere år har hun satt seg inn i både omfanget og konsekvensene av det noen barn utsettes for. Likevel overrasker de høye tallene.

– Det bare understreker at jobben med å sette søkelys på dette allerede i barnehagen er kjempeviktig. At foreldre og ansatte vet at barna snakker om dette, bidrar til en forebyggende effekt. Samtidig vil de som er utsatt få en forståelse av at det de opplever ikke er riktig, og et språk som gjør dem i stand til å fortelle. Det handler om å styrke barna mens de er små. I skolen kan det være for sent, da er skaden allerede skjedd. Det samme med BUP eller barnevernet. Får man bekymring for et barn skal det selvsagt meldes videre, men målet må være at samtalene fører til forebygging og bevisstgjøring hos barnet.

Bedre rustet

De siste tre årene har rundt 160 barnehager i Oslo og Viken deltatt i et pilotprosjekt knyttet til satsingen Barnas verneombud. For to uker siden hadde de sin siste fysiske samling. Der fortalte flere av deltakerne om at de har fått bedre kunnskap om, og verktøy til å avdekke, vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep.

Og ikke minst: At de føler seg tryggere på egen kompetanse på å snakke med barna.

– Det sier meg at jo mer vi snakker om tematikken, jo tryggere blir barnehageansatte. Det finnes mye materiell om tematikken, men det må brukes, og det må gjentas. Vi må ikke gi oss på det. Man kan lage så mange gode programmer man bare vil. Men uten å snakke om det mister det effekten, sier prosjektlederen.

Hun er også klar på at det har skjedd ting siden hun begynte å jobbe med Barnas verneombud.

– Da vi gikk i gang med de første samlingene, var tonen at dette er vanskelig. Nå opplever jeg at det går an å le på samlinger samtidig som man snakker om de vanskelige tingene. Vi skal ikke fordype oss i grusomme historier om alt som skjer med barn som ikke har det bra, men tilegne oss kunnskap som gjør tematikken ufarlig.

Nettopp det er hovedårsaken til folderen med samtalekort som nå går ut til alle landets barnehager. Illustrasjonene viser vanlige situasjoner i barns lek - og barn som dytter, erter og skremmer. De viser naturlige hendelser som toalettbesøk, hva som skjer hos doktoren og tannlegen - og vanskelige situasjoner som når en voksen utøver vold mot barnet, og når barnet ligger i sengen og er redd. Hvert av motivene er utstyrt med samtalepunkt, og det følger også med en veiledning både i hefteform og tilgjengelig på nettsidene til Barnas verneombud. Der ligger det også en opplæringsvideo.

Opplæringsprogrammet er finansiert gjennom midler tildelt over statsbudsjettet, og er utviklet av PBL i samarbeid med bidragsytere fra politiet, Kripos, Statens Barnehus, RVTS, barneverntjenesten og Politihøgskolen.

– Vi har brukt mye tid på arbeidet, og er kjempestolt og fornøyd med at det er ferdig og at vi nå får det ut. Materialet er laget for at alle skal kunne bruke det, man må ikke være barnehagelærer for å ha nytte av det, sier Kari Vold Jensen, før hun avslutter:

– Jeg vet ikke om barnehageansatte vet hvor store muligheter de har til å styrke barn som utsettes for vanskelige ting. Det skal vi gjøre barnehagene enda mer bevisst på.