– Det vi ikke husker, har vi ikke vondt av. Trodde vi før

Den fantastiske kunnskapen vi har om barndom, foreldreskap og generasjonsoverføring kan forandre livene til barn for alltid. Så hvorfor brukes den ikke mer aktivt?

Det spørsmålet stiller Inga Marte Thorkildsen i podcastserien «Barndommen varer i generasjoner», som lanseres senere i september. Serien tar utgangspunkt i kunnskapen og erfaringene til Kari Killén. Gjennom sju episoder går Thorkildsen i dybden på hva vi vet om barndommen - og hvordan vi ivaretar de mest sårbare i dag.

– Jeg tenkte at det er for galt at ikke Kari Killén har sin egen biografi, men akkurat det ble litt voldsomt for min del.

Like etter at hun gikk av som SV-byråd for oppvekst og utdanning i Oslo ble Thorkildsen intervjuet i en podcastepisode der Birgit Valla, psykologen som startet Stangehjelpa, ville snakke om Oslohjelpa.

Det plantet en tanke.

– Jeg tenkte: Podcast, det kan vel ikke være så vanskelig? Gjett om jeg har fått den i fleisen noen ganger...

Thorkildsen ler. Forteller at hun tenkte som Pippi: Dette har jeg ikke gjort før, så det får jeg sikkert til.

– Kari er 88 og har aldri så mye som hørt en podcast. Hun har ikke vært intervjua så mye på radio heller.

Banebrytende

Det Kari Killén derimot har gjort, er å skrive bøker, forske og undervise helse- og sosialarbeidere i Norden og internasjonalt gjennom en årrekke. Hun er sosionom, dr.philos. og forsker emeritus ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), og de siste årene har hun særlig forsket på tidlig foreldre/barn-samspill og tilknytning, metodeutvikling i forhold til omsorgssvikt og forebyggende arbeid. Hun har skrevet flere bøker om temaet, blant annet «Barndommen varer i generasjoner» (2000) som også har gitt navn til podcastserien.

I omtalen beskrives hun som en banebrytende, internasjonal pionér.

– Hva er det med Kari Killén som gjør at hun fortjener en egen podcast?

– Først og fremst engasjementet. Hun har skjønt at det er relasjonene som er selve magien i velferdsstaten. Og så har hun skjønt at når du fyller på med kunnskap, så får du lyst til å lære mer. Kunnskapen hun deler har kraft til å forandre livene til mennesker, hvis vi orker å ta den inn over oss.

Thorkildsen fortsetter med å beskrive hvordan Killéns fokus har ligget på helsestasjoner og barnehager. At hun er opptatt av forebygging.

– Det har jeg til felles med henne: Vi har begge vært tett på mennesker som har hatt det ille som barn. Hadde vi hatt mer kunnskap, forståelse, innsikt og mot hadde vi som samfunn hatt mulighet til å endre livene deres - og det kunne vart i generasjoner framover.

Thorkildsen forteller at moren, som jobbet som førskolelærer hele livet, oppdaget Killén på slutten av 80-tallet.

– Da fikk hun en ny forståelse for den vonde magefølelsen, og hvordan hun kunne gå videre med den.

Respekten er gjensidig: I 2013, like før valget, bidro Killéntil et opprop som advarte mot blå barnepolitikk, og for å beholde Thorkildsen som barne-, familie-, likestillings- og inkluderingsminister.

Inga Marte Thorkildsen våger å se i øynene at barn utsettes for overgrep og omsorgssvikt, og hun setter det på dagsordenen på en måte jeg aldri har sett noen politiker gjøre før, sa Killén ifølge fagbladet Fontene.

– Hun kom til meg med en klar bestilling: Du må lage en barnereform! Hun tok til orde for et felles kunnskapsgrunnlag som omfavner alle. Hun ga meg også et håndskrevet notat som er utrolig innsiktsfullt. Jeg har det fremdeles.

Oppropet var dog forgjeves. Solveig Horne (Frp) tok over statsrådposten.

– Det eneste vi rakk var å lage en stor konferanse, på tvers av fire departement. Den resulterte i en strategi mot vold og overgrep mot barn.

Vil fremdeles påvirke

I 2015 ga Thorkildsen ut boken «Du ser det ikke før du tror det: Et kampskrift for barns rettigheter». Etter at hun ga seg som byråd i fjor høst, har Thorkildsen begynt å skrive på en ny bok.

– Jeg hadde tre måneder med etterlønn, og visste ikke hva jeg skulle gjøre etter at jeg gikk av. Samtidig må jeg medgi at etter å ha stått i stormen i seks år, etter å ha tatt over etter et blå-blått byråd, det merktes. Det var ikke bare å gå løs på noe nytt.

Nå titulerer hun seg som journalist, og har ingen planer om å returnere til politikken med det første. Det betyr ikke at hun har tenkt å slutte å jobbe for å endre hvordan utsatte barn blir ivaretatt i dag - og unngå at barn fortsetter å falle gjennom sprekkene i systemet. Sprekkene som førte til at sju av barna omtalt i barnevoldutvalgets rapport «Svikt og svik» døde av mishandlingen de ble utsatt for.

Utvalgets leder Ann-Kristin Olsen er en av gjestene i podcasten. Det samme er spesialist i allmennmedisin, dr.med og forsker Anna Luise Kirkengen, som har skrevet boken «Hvordan krenkede barn blir syke voksne».

– Jeg har også hatt tilgang til mange andre dyktige fagfolk og forskere, og flere overlevere har også bidratt på ulike måter. Sammen viser de at vi kan gjøre så uendelige mye mer for å hindre at barn utsettes for omsorgssvikt og overgrep.

Vil skape debatt

Flere av podcastepisodene tar for seg de ulike systemene, og en av dem er viet barnehagene.

– Episoden tar blant annet for seg ettåringenes inntog i barnehagen. Vi snakker om tilknytningsteori, kompenserende og kompletterende tilknytning, og hvordan møte foreldrene. Barn må bæres følelsesmessig inn i barnehagen, sier Kari. Og så er hun veldig opptatt av at politikerne bør investere mer i forebygging.

– Ut over at du trodde det var enkelt: Hvorfor podcast?

– Jeg tenker at formatet kan gjøre stoffet mer tilgjengelig. Det er ikke alle som liker eller har tid til å lese bøker. Å høre podcast kan du gjøre samtidig med mye annet, sier hun, og fortsetter:

– Jeg håper podcasten vil føre til debatt og kompetanseheving. At den vil bli brukt av politikere, byråkrater, utdanningsinstitusjoner, fagforeninger, frivillige organisasjoner og alle andre som bryr seg om barn. Tilbakemeldingene jeg har fått så langt tyder også på at andre enn de som jobber med barn kan ha nytte av den - som selvutvikling. Vi tar opp ganske universelle ting.

Privilegium å jobbe med

I romjulen oppdaget hun at Fritt ord hadde søknadsfrist 7. januar. Hun rakk fristen, og fikk 50.000 i støtte. Podcasten er også støttet av FO og Fagforbundet.

– Forlaget til Kari, Kommuneforlaget, har bidratt med 25 000 kroner til tekniker, og sponser også streaming av lanseringen.

Den skjer for øvrig 28. september, på Kulturhuset i Oslo.

– Dette er ikke noe å bli rik av, og jeg har levd på mannen min i noen måneder nå. Som ikke tar seg så bra ut for en tidligere likestillingsminister... Men samtidig er det et privilegium å få jobbe med dette, og jeg er veldig fornøyd med resultatet.

Boka hun jobber med, inneholder kritikk av de samme systemene hun og Killén snakker om i podcasten, og trekker samtidig linjene tilbake til den første boka hun ga ut.

– Boka handler om to ting: Betydningen av barndomstraumer, som berører så utrolig mange. Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem det egentlig er. Og så skriver jeg om hvordan vi kan endre systemene for å kunne komme tidligere inn og gi hjelp.

Hun har fått stipend for å skrive bok, men det varer bare til vinteren.

– Etter det vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Men jeg vet at jeg skal fortsette å jobbe med barn og oppvekst.