Fire av fem barnehager har ansatt barne- og ungdomsarbeidere

Det kommer fram i den siste utgaven av rapporten «Spørsmål til Barnehage-Norge», som blir sendt ut til barnehagemyndigheter, barnehageeiere og barnehagestyrere hvert år. Resultatene fra spørreundersøkelsen brukes som kunnskapsgrunnlag i Kunnskapsdepartementets og Utdanningsdirektoratets arbeid med ulike satsninger og prioriteringer. 

Her kan du lese rapporten.

Tema for spørsmålene varierer fra år til år. Denne gangen er det blant annet for første gang kartlagt innslaget av ansatte med andre oppvekstrelaterte profesjoner i norske barnehager, barnehagenes tilgang til denne kompetansen gjennom kommunale strukturer samt hvordan annen oppvekstrelatert kompetanse tas bruk i barnehagene.

Disse profesjonene omfatter blant annet barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere, spesialpedagoger, barne- og ungdomsarbeidere og fysioterapeuter.

I rapporten kommer det blant annet fram at:

• 83 prosent av barnehagene i utvalget har ansatte fra profesjonen barne- og ungdomsarbeider.
• En fjerdedel av utvalget, 206 barnehagestyrere, opplyser at barnehagen også har en eller flere av de andre profesjonene. Ser man bort ifra andelen barne- og ungdomsarbeidere, er profesjonene barnevernspedagog (12 prosent) og bachelor/master i spesialpedagogikk (13 prosent) (også kalt spesialpedagoger) de vanligste profesjonene i barnehagene i tillegg til barnehagelærer. En liten andel av barnehagene har ansatt lærer (7 prosent), vernepleier (4 prosent), sosionom (3 prosent) eller fysioterapeut (2 prosent).
• Styrerne selv har i få tilfeller bakgrunn fra andre oppvekstrelaterte profesjoner.
• Det er dessuten kun små forskjeller mellom private og kommunale barnehager.

Derimot er forskjellen stor når det handler om hvem som tar initiativ til å ansette andre profesjoner:

Mer enn sju av ti barnehagestyrere i private barnehager svarer at barnehagestyrer selv tok initiativ til ansettelsen. Til sammenlikning opplyser 36 prosent av styrerne i de kommunale barnehagene at det var styrer selv som tok initiativet. Blant kommunale barnehager er det vanligere at kommunen som barnehagemyndighet eller som barnehageeier tar initiativ til eller bestemmer at barnehagen skal ansette personer fra andre oppvekstrelaterte profesjoner.

– Bedre tilbud

At det jobber ansatte fra andre oppvekstrelaterte profesjoner er ikke rart, når de spurte styrerne i stor grad mener de bidrar til et bedre tilbud:

I underkant av 70 prosent av styrerne oppgir at det stemmer i stor eller svært stor grad at ansatte fra andre profesjoner bidrar til et bedre tilbud til alle barn i barnehagen.

54 prosent mener at det stemmer i stor eller svært stor grad at ansatte fra andre profesjoner bidrar til økt tverrfaglighet og styrker barnehagens pedagogiske tilbud.

41 prosent av styrerne mener at bruk av andre profesjoner i barnehagen i stor eller svært stor grad gjør at man lettere fanger opp barn med behov for særskilt tilrettelegging, mens 54 prosent mener at det også bidrar til at barn med behov for særskilt tilrettelegging får et bedre tilbud.

Like under 25 prosent av styrerne mener andre profesjoner bidrar til å øke kunnskapen om og gjøre samarbeidet med andre kommunale tjenester enklere. 14 prosent har svart at de «ikke vet» om dette er tilfelle.

Ulike stillingskategorier

Barnehagestyrerne som opplyser å ha ansatte fra andre profesjoner i barnehagen fikk oppfølgingsspørsmål om stillingskategori, arbeidsoppgaver og arbeidssituasjon for sine medarbeidere. Tallene avdekker til dels stor variasjon med hensyn til hvilke stillingskategorier som benyttes for de ulike profesjonene.

Blant de 259 barnehagene som opplyser å ha ansatte som er barne- og ungdomsarbeidere, så svarer ni av ti at den eller de ansatte har stillingskategorien fagarbeider. En mindre andel, 12 prosent, opplyser at barne- og ungdomsarbeidere har stillingskategorien assistent. Noen svært få barnehager opplyser at barne- og ungdomsarbeidere i barnehagen har stillingskategorien pedagogisk leder.

Blant de 99 barnehagene som opplyser å ha ansatte med bakgrunn som barnevernspedagog, svarer 35 prosent at medarbeiderne har stillingskategorien pedagogisk leder, 36 prosent opplyser at de har stilling som pedagog/spesialpedagog, og 25 prosent har stillingskategorien fagarbeider.

Blant de 109 barnehagene som opplyser å ha ansatt spesialpedagog, svarer 60 prosent at medarbeiderne har stillingskategorien spesialpedagog, mens 9 prosent har stillingskategorien styrer.

Undersøkelsen viser også at spesialpedagoger er, som forventet, den profesjonen som hyppigst får oppgaver knyttet til planlegging og gjennomføring av spesialpedagogisk arbeid (87 prosent), mens 58 prosent av barnevernspedagogene har slike oppgaver. Spesialpedagogene og barnevernspedagogene blir samtidig satt til å jobbe med hele spekteret av arbeidsoppgaver i barnehagene der de er ansatt.

Selv om det er små tall for de øvrige profesjonene, er mønsteret at også sosionomer og vernepleiere benyttes til et bredt spekter av oppgaver i barnehagene.

Barne- og ungdomsarbeidere tildeles derimot sjelden oppgaver relatert til planlegging (10 prosent) og gjennomføring (39 prosent) av spesialpedagogisk arbeid.

Ansatte med masterkompetanse

Et annet av temaene i den siste undersøkelsen, er ansatte med masterkompetane. Bakgrunnen for det er at både ekspertgruppen om barnehagelærerrollen (det såkalte Børhaug-utvalget, red.anm.), arbeidsgruppen som ble nedsatt av Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) i 2017 , og følgegruppen for barnehagelærerutdanningen har påpekt at det er behov for flere barnehagelærere med barnehagefaglig masterutdanning.

Målet med spørsmålene er å både finne ut hvor mange barnehagelærere med mastergrad som jobber i barnehagene, samt hvordan kompetansen blir tatt i bruk i barnehagene, ifølge rapporten.

Resultatene viser at:

• Barnehagene som har ansatte med masterkompetanse, har i gjennomsnitt 1,5 barnehagelærere med barnehagefaglig master (antallet varierer fra null til åtte i de ulike barnehagene).
• Antall ansatte med barnehagefaglig master øker med barnehagens størrelse. Høyest antall finner vi hos barnehager med 51– 75 barn (1,6), og lavest antall finner vi i de minste barnehagene (1,0).
• Ansatte med mastergrad har stilling som pedagogisk leder i omtrent halvparten av barnehagene, mens en mindre andel er styrer (39 prosent) eller barnehagelærer (17 prosent).
• Ansatte med mastergrad ser ut til å få et bredt spekter av pedagogiske og didaktiske arbeidsoppgaver i de aller fleste barnehagene, inkludert pedagogisk ledelse og veiledning av andre ansatte.
• Åtte av ti styrere gir ansatte med mastergrad ansvar for arbeid med rammeplanens fagområder.