Sara Lund/Claes Schmidt hadde scenen for seg selv i to timer under Barnehage 2018.Mariell Tverrå Løkås
«Vi må begynne i barnehagen. Vi skal lære barn å våge å være seg selv»
- Jeg vurderte å ta livet mitt, for sånne som jeg skulle jo ikke finnes, sa Sara Lund/Claes Schmidt og utfordret fordommene til tilhørerne under Barnehage 2018.
Det er 7,5 milliarder mennesker i verden. Alle er ulike. Ikke engang eneggede tvillinger er helt like.
- Likevel blir vi forundret når folk er forskjellige, sa svensken som ofte kaller seg Sara Lund foran flere hundre deltakere på Barnehage 2018 på Lillestrøm onsdag.
For mange i salen var det nok en mann i kvinneklær som gikk opp på scenen klokka 14.45 onsdag. Da foredraget var over to timer senere, var det ganske enkelt et menneske de hadde sett og hørt.
Minoritet?
- Hvilken minoritet tilhører jeg? Innledet den kjente transvestitten retorisk.
- Jo, jeg er skåning, det høres vel. Og så er jeg plattfot. Jeg er mann – vi er faktisk i mindretall nå. Og så har jeg et defekt fargesyn, fortsatte Sara Lund.
- Men det betyr også at jeg har et bedre mørkesyn enn de fleste. Finnes det ikke noe ord for sånt? Når man er bedre enn andre? Eller har man bare ord på det som man ikke er bra på? Spurte foredragsholderen.
- Hva er normalt?
Sara Lund brukte mye av foredraget på å utfordre salen på hva som er normalt – og hvorfor. Etter tidlig å ha hevdet at fem prosent av befolkningen er transpersoner, ba han tilhørerne tenke på en hvilken som helst norsk person de kjente. Og regnet av erfaring med at et flertall hadde en lys, heterofil, middelaldrende mann uten noen funksjonshemming i tankene.
- Hvis dette er «normalen», er det bare fire prosent av befolkningen som er «normal». Da er det mer vanlig å være transvestitt enn å være «normal», sa Sara Lund.
Annonse
Lykkelig gift, ulykkelig barndom
Sin egen historie har endt godt. Claes er gift med en kvinne som fullt ut respekterer hvem ektemannen er.
Men inntil for 20 år siden var det annerledes. I sitt resymé over sitt eget liv gikk det fram at Claes oppfatter seg som transvestitt fra da han var 5 år gammel.
- Da jeg begynte på skolen, kjente jeg meg ikke som de andre guttene i klassen. Jeg tenkte at jeg nok burde ha vært jente. Så jeg prøvde å være sammen med jentene, men det hjalp ikke, for jeg var ikke jente heller, sa Sara Lund.
- Jeg vurderte å ta livet mitt, for sånne som jeg skulle jo ikke finnes, la han til.
Han skulle imidlertid bli nesten 50 år før hemmeligheten hans ble avslørt og han turte å være seg selv fullt ut.
- Lær barna å våge!
Med salen full av ansatte i barnehagesektoren benyttet han sjansen til å understreke betydningen av å starte tidlig – og å lære barn å våge å være dem de er.
Gjennom flere eksempler illustrerte Sara Lund at barn selv ikke tenker i legning, hudfarge, funksjonshemminger og andre bokser som voksne ofte omgir seg med.
- Er det noen som har sett en toårig rasist? Sa Sara Lund – og tok en kunstpause, før:
- Er det noen som har sett en 22-årig rasist?
Ny kunstpause, før:
- Hva skjedde?
- Barn velger kjærlighet
I et annet eksempel fortalte han en historie om et barn som under et kveldsbesøk hjemme spurte en voksen kvinne som var alene hjemme om hun ikke hadde en mann. Svaret var at «nei, jeg er gift med en kvinne, men hun jobber om natta.»
De voksne i rommet så at barnet ble tankefullt og forberedte seg på nye spørsmål. Det som kom var:
«Hvis man jobber om natta, når sover man da?»
- Du velger i hver situasjon om du skal gå for redsel eller kjærlighet. Barn velger kjærlighet, sa Sara Lund/Claes Schmidt.