DEBATT
Frode Selvaag brenner for barnehagemat - og etterspør politisk vilje til å styrke denne delen av barnehagesektoren.
Foto: Læringsverkstedet
Tidlig innsats for å unngå livsstilsykdommer – har vi råd til å la være?
Det er viktig at barnehageansatte klarer å se at mat og måltider også er en pedagogisk arena, og ikke en tilleggsbelastning, skriver Frode Selvaag.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Svein
Nordvik peker i intervjuet med barnehage.no, på viktige elementer som han mener
bare blir gjennomgått litt overfladisk og raskt i
barnehagelærerutdannelsen. KS og Utdanningsforbundet peker på at det
allerede er overlesset med emner og krav. Da mener jeg det er på tide å tenke
nytt. For det er viktig at barnehageansatte klarer å se at mat og måltider også
er en pedagogisk arena, og ikke en tilleggsbelastning.
Unik læringsarena
Men først egen
erfaring og hvordan vi jobber med å styrke våre matansvarlige i
Læringsverkstedet.
Tilbake til 2015, da
Norsk Smaksskule med Arne Brimi i spissen startet med kurs og et program for
ansatte i skole og barnehage. På det første nasjonale kurset, arrangert i Lom,
var flere Læringsverkstedet-barnehager til stede.
En av dem, Julebygda Barnehage
i Sandnes, Rogaland, reiste hjem med engasjerte pedagoger som satte i gang med
smaksprosjekt. Ideen om å gjøre noe mer rundt mat og måltidet i barnehagen ble
til, det ble innledet et samarbeid med Arne Brimi og Frode Selvaag.
Samtidig
satte man sammen er ressursgruppe med styrere, kokker og pedagoger fra
Læringsverkstedet. De fikk satt sammen konseptet og første kurs var i februar
2016. Vi så raskt at måltidet var en unik læringsarena der barn kunne
lære om mat, hvor maten kommer fra, samt bruke for eksempel praktisk mattelek
når man skal dekke bord.
De beste måltidet blir til når vi har samspillet med
en aktiv voksen som lever seg inn i måltidet sammen med barna.
Dermed ble konseptet
«Et godt måltid» til, og det lever og brukes i våre barnehager. Det ble delt
inn i viktige temaer, hygiene, oppbevaring av mat, innkjøp, matsikkerhet,
ernæring, allergier, spesialkost, utemat, økonomi, barns deltakelse,
oppskrifter og føringer på ulike råvarer man ønsket skulle bli brukt. Hensikten
med «Et godt måltid» var å lage et tilbud som sikrer lokal matkultur, matglede,
god helse, sterke relasjoner og ikke minst at sosialt utjevnende.
Vil forringe mattilbudet
Rammeplanen
fastsetter i verdigrunnlaget til barnehagene at det skal være en helhetlig
tilnærming til barns utvikling, inkludert tilhørighet, bærekraftig utvikling og
helse. Blant annet står det at «Måltider og matlaging i barnehagen skal gi
barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner.»
I
regjeringens forslag til endringer i barnehageloven legges det opp til at
kommuner skal få sette makspris på kostpengene. Det er ofte ensbetydende med at
mattilbudet i mange barnehager vil forringes. Det er ikke å tenke nytt. For det
er helt klart at god og sunn mat og måltidsituasjoner i barnehager er sosialt
utjevnende.
Dette er noe vi
adresserer i opplæringen av våre barnehagers matansvarlige. Alle matansvarlige
må gjennom vårt grunnkurs i «Et godt måltid», samt de får delta på samlinger,
kurs og årlige inspirasjonsturer.
I tillegg bruker vi
digitale kanaler, som Teams, for å dele erfaringer, tips, råd og ikke minst
dele utfordringer vi kan ha hverdagen. Delekulturen står sterkt hos oss og det
er alltid noen som har erfart noe lignende det som andre har. Da er det trygt å
vite at vi har en kanal vi kan snakke sammen i og få hjelp av gode kollegaer,
landet over. Det skaper inspirasjon og videreutvikling i barnehagene.
Vi er stolte over å
ha jobbet systematisk med dette over flere år, vi har dedikerte matansvarlige
som hjelper de som nettopp er blitt matansvarlige til å bli trygge i rollen
sin. Av og til hospiterer vi hos hverandre, innad og på tvers av regionene
våre. Vi ser at kunnskapen om mat og ernæring, samt allergier er viktigere enn
noen gang.
Kutter matsvinn
I januar 2023
innførte vi også matsvinnregistrering, noe som allerede hos mange er blitt en
pedagogisk aktivitet. Hensikten er at vi må kutte matsvinnet, i tillegg til at
det er svært økonomisk smart. Barna veier, skriver tall og får kunnskap om
hvorfor vi ikke må kaste mat. Det har blitt mange gode refleksjoner og ikke
minst, vi har kuttet matsvinnet med nesten 50 prosent i våre barnehager.
Det er mange
kilo mat som er redda og vi tenker å lære barna om dette er særs viktig for å
nå FN sine bærekraftsmål. Visste du at 1/3 av all mat i verden blir
kastet?
Hva om vi turte å
satse på dette i alle landets barnehager, at maten og at den var
ernæringsmessig i tråd med dagens kostholdsråd. Ville vi da fått ei bedre
folkehelse, ja, uten tvil. I tillegg til bedre mental helse.
Spørsmålet er, er det
politisk vilje til å styrke denne delen av barnehagesektoren. Man sier en del om
måltidet i Rammeplanen, uten at det er formelle føringer på hva og
hvordan.
Vi mener det er på
tide med en styrking av dette. Vi vet at i Norge så er nå 7 av 10 overvektige.
Vi vet at det er sosiale forskjeller i folkehelsen.
Har
vi råd til å la være å satse på sunn mat og gode måltidsituasjoner i
barnehagene?